I forslaget til statsbudsjett for 2025 erkjenner regjeringen for første gang at vi ikke vil nå klimamålene i 2030 med gjeldende klimapolitikk. Det betyr at det er behov for flere tiltak som vil bidra til betydelige utslippskutt.

Nasjonale midler til den europeiske hydrogenbanken

Norsk Hydrogenforum mener det må settes av 1 milliard kroner i nasjonale midler til den europeiske hydrogenbanken. Med nasjonale midler til den europeiske hydrogenbanken kan hydrogennæringen kutte inntil 450.000 tonn CO₂ i året. Denne ordningen krever lite ressurser i det norske virkemiddelapparatet, fordi rangeringen av prosjektene blir gjort i den europeiske hydrogenbanken etter åpne kriterier. Her får vi en gryteklar ordning, rask notifisering og en kostnadseffektiv innretning. 

I Miljødirektoratets rapport «Et 2035-bidrag som sikrer omstilling nasjonalt» løftes hydrogen frem i 8 av 15 viktige klimatiltak. Hydrogen er det eneste reelle nullutslippsalternativet på områder som er vanskelige å elektrifisere, i industrien, skipsfart, tungtransport, luftfart og i anleggssektoren.  

Norsk Hydrogenforum har laget en oversikt som viser at det i Norge ved publisering i juni er 75 prosjekter knyttet til produksjon av inntil 1,3 million tonn hydrogen i 2030. I løpet av det siste året har vi imidlertid sett at investeringsbeslutninger skyves ut i tid og flere viktige storskalaer prosjekter settes på vent. I rapporter fra blant annet IEA, Hydrogen Council og Mario Draghi, pekes det på at årsakene til utsettelsene er uklarhet rundt det regulatoriske, økte kostnader, usikkert marked og manglende risikoavlastende kapital.  

Utlysningen i den europeiske hydrogenbanken åpner 3. desember i år. Vinnerne vil motta en fast støtte i euro per produsert kilo fornybart hydrogen, over maksimalt ti år. Støtten skal bidra til å dekke gapet mellom produksjonskostnadene og prisen brukerne er villige til å betale for hydrogen. Europakommisjonen gir landene en mulighet til å sette av nasjonale midler («Auctions-as-a-Service») som vil benyttes til prosjekter som ikke når opp i hydrogenbankens auksjon.

1 milliard kroner i nasjonale midler vil sikre etablering av inntil 4 produksjonsanlegg av betydelig størrelse i Norge. Slik skalering i tidlig fase vil gi viktige stordriftsfordeler og kostnadsreduksjoner. Potensielle brukere vil ha trygghet for at det er tilstrekkelig hydrogen tilgjengelig på det norske markedet. Med en slik investering får vi raske nasjonale utslippskutt, videreutvikling av norsk teknologi og kompetanse, og verdiskaping i hele landet. 

Styrking av Enova og videreføring av satsingen på Industri 2050

Norske myndigheter må føre en kraftfull klimapolitikk som gir tilstrekkelig risikoavlastning i den innledende fasen og bidrar til å utvikle helhetlige verdikjeder for hydrogen. Enova har en nøkkelrolle for at Norge skal nå sine klimamål, og det er helt avgjørende at deres støtteordninger er forutsigbare og har et mer langsiktig perspektiv. I budsjettforliket for 2024 ble det enighet om en satsing på punkutslippsprogrammet for å bidra til å kutte utslipp i industrien. Dette følger regjeringen ikke opp i budsjettforslaget, uten at det gis noen nærmere begrunnelse. Det er svært uheldig, og NHF mener at punkutslippsprogrammet ved «Industri 2050» må videreføres til neste år. Programmet er viktig for å styrke norske industribedrifters konkurransekraft ved at de kan oppnå utslippskutt med bruk av hydrogen.

Satsing på utslippsfri skipsfart må styrkes

NHF er glad for at det innføres krav om utslippsfrie ferger fra 2025. Her åpner imidlertid regjeringen for mange muligheter for unntak som vil svekke kravet. NHF mener videre at det må stilles utslippskrav på flere områder raskere enn det regjeringen legger opp til. Nylig ble nullutslippskrav i verdensarvfjordene utsatt til 2032 for store skip, til tross for at aktører har sagt at de var klare til å oppfylle kravene fra 2026 med bruk av hydrogen.

Selv om det er positivt at regjeringen foreslår å sette av 200 millioner kroner nye midler til Hurtigbåtprogrammet, er det uheldig at kravet til nullutslipp for hurtigbåter utsettes. Regjeringen arbeider med innføring av krav til lav- og nullutslippsfartøy i havbruksnæringen fra 2025, og om lavutslipp fra offshorefartøy fra 2025 og nullutslipp fra 2029. Dette arbeidet må forseres og tidspunkt for utslippskrav må fastsettes slik at det blir forutsigbart for brukerne og for de som skal levere hydrogen og ammoniakk til skipene. NHF mener regjeringen raskt må komme tilbake til Stortinget med tidspunkt for innføring av krav til utslippsfrie hurtigbåter, offshorefartøy og fartøy i havbruksnæringen.

Offentlige anskaffelser må følges opp med midler

Regjeringen har som en av sine hovedprioriteter å bruke regelverket om offentlige anskaffelser til å fremme grønn innovasjon og bærekraftig omstilling. Det er bra, da offentlige anskaffelser er et av de mest kraftfulle verktøyene myndighetene har i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Erfaringen fra NHFs medlemsbedrifter og fylkeskommunene som deltar i vårt Fylkesnettverk er imidlertid at kravene ikke følges av tilstrekkelige midler til å dekke merkostnadene dette gir. Det er bra at regjeringen har foreslått å bevilge 50 millioner kroner i økonomisk kompensasjon for økte kostnader til utslippsfrie ferger. Vi er imidlertid bekymret for at beløpet er for lite, og tilsvarende bevilgninger bør gjøres også på andre områder for å sikre kompensasjon for merkostnader ved anskaffelse av utslippsfrie løsninger. Først da vil offentlige anskaffelser få den effekten som er nødvendig for å akselerere omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Innspill til merknader

• Komiteen anmoder regjeringen om å sette av 1 milliard kroner i den neste auksjonen i den europeiske hydrogenbanken
• Komiteen anmoder regjeringen om å videreføre satsingen på punkutslippsprogrammet «Industri 2050» i 2025.
• Komiteen anmoder regjeringen om å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025 med tidspunkt for innføring av krav til utslippsfrie hurtigbåter, offshorefartøy og fartøy i havbruksnæringen.

Vennlig hilsen 

Norsk Hydrogenforum