Sosial inntektsutvikling for pensjonister
Vi viser til Prop. 1 S (2024-2025), Programkategori 29.70, kapittel 2670 Alderdom.
Skjermingstillegg for uføre – med etterbetaling
Vi viser til at regjeringen følger opp pensjonsforliket, og ønsker å innføre skjermingstillegg for uføre i årskullene 1954-1962 fra 2025. Vi ber om at det i denne forbindelse sørges for at de årskullene som allerede har nådd pensjonsalder, 67 år, får etterbetalt skjermingstillegg for perioden som har gått. Vi mener det er urimelig om de skal gå glipp av dette for de månedene som har gått. Dette gjelder årskullene 1954 – 1957, hvor alle har fylt 67 år før 2025.
Merknad 1:
Stortinget ber regjeringen sikre at skjermingstillegget for årskullene 1954-1962 gis med virkning fra overgangen til alderspensjon, slik at de som allerede har nådd pensjonsalder gis etterbetaling for perioden som har gått.
En mer sosial inntektsutvikling – kronetillegg er nødvendig
Vi ønsker en mer sosial profil på inntektsutviklingen for pensjonister. De årlige trygdeoppgjørene er usosiale inntektsoppgjør, da de kun gir lik prosentvis vekst til alle, uavhengig av inntektsnivå. I lønnsoppgjørene er det til sammenligning vanlig å gi kronetillegg og lavlønnstillegg for å utjevne forskjeller og gi et ekstra løft for dem som tjener minst.
For å sikre en mer rettferdig fordeling foreslår vi at regjeringen bevilger et kronetillegg til pensjonister med lav og middels pensjon. I våre krav til årets trygdeoppgjør viste vi til lønnsutviklingen i frontfagsoppgjøret, der lavtlønte i 2024 fikk et tillegg som tilsvarer 20 475 kroner i året. Vi mener at pensjonister bør få minst to tredeler av dette, noe som for 2024 ville gitt en årlig økning på minimum 13 650 kroner i pensjonen. Vi mener en tilsvarende modell bør gjelde for 2025, basert på neste års inntektsoppgjør.
Vi erkjenner at det er et bredt flertall på Stortinget som ønsker å regulere pensjonene under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Kronetillegget vi foreslår skal komme i tillegg til den vanlige prosentvise oppreguleringen av pensjon, og er et virkemiddel for å sikre en mer sosial inntektsutvikling for pensjonistene. Dette vil være avgjørende for å sikre at de med lavest pensjon får en verdig inntekt å leve av.
Merknad 2:
Stortinget ber regjeringen om å bevilge et kronetillegg til pensjonister og uføre med lav inntekt for å jevne ut økte inntektsforskjeller. For alderspensjonister bør økningen være slik at den sikrer alle et minimum på to tredeler av oppreguleringen for personer med lavlønnstillegg i frontfagsoppgjøret. For uføretrygdede bør økningen være slik at den sikrer alle minst tilsvarende lavtlønnsprofilen i frontfaget.
Minstepensjon og fattigdom
Til tross for diverse ekstraordinære økninger av minstepensjon for enslige siden 2016, har dette ikke vært nok. Tall fra SSB viser at andelen enslige minstepensjonister med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen (EU60) har vært stabil på om lag 78 prosent i årene fra 2016 til 2022, som er nyeste år SSB har statistikk for. Videre er fattigdomsgrensen forventet å øke årlig om lag i takt med lønnsutviklingen i samfunnet, mens minstepensjon reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, som er forventet å ligge lavere enn lønnsveksten. Det bidrar til at gapet mellom minstepensjonen for enslige og fattigdomsgrensen vil øke, med mindre det gis ekstraordinære løft av minstepensjon utover den ordinære reguleringen. Vi vil minne om at pensjonsforliket, som innebærer at minstesatsene skal lønnsreguleres fremover, ikke har noen innvirkning på dagens minstepensjonister som allerede har en pensjon under utbetaling.
Merknad 3:
Stortinget ber regjeringen opprette en plan for årlig opptrapping av minstepensjon for enslige opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen gjennomføres i statsbudsjettet for 2025 med en økning på 10 000 kroner.
Etterlattepensjon i folketrygden – og regulering av gjenlevendetillegget
Vi viser til at fra 2024 blir ikke lenger det såkalte gjenlevendetillegget for etterlatte alderspensjonister født i 1944 eller senere oppregulert, og beløpet fryses hvert år fremover. Da dette opprinnelig ble vedtatt var Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV tilsynelatende motstander av dette. Men det er ikke tatt grep for å stoppe denne usosiale innstrammingen som i all hovedsak rammer aleneboende enker.
Hvis ikke dette reverseres vil det redusere enkenes kjøpekraft i alle år fremover, resten av deres liv. Dette er Pensjonistforbundet sterkt imot. Enker bør ikke få en annenrangs pensjonsregulering.
Videre ber vi om at det innføres en ny etterlattepensjonsordning i folketrygden for pensjonister i årskullene omfattet av pensjonsopptjening etter nytt regelverk. Det er avgjørende at folketrygden fortsatt gir en form for inntektssikring til pensjonister ved tap av ektefelle eller samboer, som demper inntektsnedgangen og bidrar til økt økonomisk trygghet.
Merknad 4:
Stortinget ber regjeringen om å oppregulere gjenlevendetillegg til alderspensjonister på lik linje med øvrig alderspensjon fra folketrygden.
Merknad 5:
Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om å gjeninnføre gjenlevendetillegg i alderspensjon fra folketrygden.