Høringsinnspill fra Norges Astma- og Allergiforbund

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) arbeider for å bremse den økende utviklingen av astma, allergi og overfølsomhetssykdommer, og for at de som har sykdommene skal kunne leve best mulig.

Astma og allergi er kroniske sykdommer med stadig økende forekomst, særlig blant barn og unge. Dette er et folkehelseproblem, som ikke bare medfører en stor belastning for dem det gjelder, men også samfunnet. Astma og allergisykdommer kan ofte behandles slik at normal livskvalitet kan opprettholdes, men det er svært viktig å få stilt diagnosen så tidlig som mulig for å sikre riktig behandling og medisiner.

Kap. 2661, post 70 Grunnstønad

I Norge har om lag 5 prosent av barn allergi mot en eller flere matvarer. I befolkningen ellers er det omkring 2-5 prosent som har matallergi eller reagerer på bestanddeler i maten. Personer med matvareallergi og matintoleranse har ofte diett som eneste tilgjengelige behandling.

Matallergi og matintoleranse medfører betydelige merkostnader for den enkelte. Forskere ved Universitetet i Oslo og OsloMet publiserte i 2021 en studie som viste at kostnadene for glutenfrie produkter kostet mellom 43 – til 443 % mer enn tilsvarende glutenholdige produkter (https://foodandnutritionresearch.net/index.php/fnr/article/view/6121). For de som ikke har mulighet til å kutte matvarene de er allergiske mot fra kostholdet, er erstatningsprodukter eneste løsning. Dette gjelder først og fremst de med gluten og/eller melkeallergi. 

Det er ikke bare kostnadene på produktene som er nedslående. De glutenfrie produktene er ernæringsmessig mye dårligere enn konvensjonelle produkter. De inneholder mindre proteiner og fiber, og de har i tillegg et høyere innhold av mettet fett, karbohydrater og salt, sammenlignet med glutenholdige produkter. Når vi vet at usunn diett er den største risikofaktoren for å utvikle livsstilssykdommer, er det svært uheldig at erstatningsproduktene allergikere er avhengig av er av mye dårligere ernæringsmessig kvalitet. Det har kommet mange nye og sunnere glutenfrie produkter på markedet de siste årene, men kostnadene på disse produktene er igjen dyrere. Oppsummert kan vi si at allergikere har en langt større kostnad knyttet til mat enn de som kan spise konvensjonelle produkter, men dersom du også skal sikre å få i deg matvarer med best mulig ernæringsmessig profil blir kostnadene enda høyere.

Personer som mottar grunnstønad ved fordyret kosthold får enten sats 1 eller sats 2, avhengig av alder. Disse satsene har de siste årene ikke blitt justert i tråd med lønns- og prisveksten, noe som betyr at det er blitt stort gap mellom stønaden og de reelle merkostnadene.

Norges Astma- og Allergiforbund ønsker å foreslå følgende formulering, som vi håper komiteen kan enes om, og som vi oppfordrer til å ta med i den videre behandlingen av budsjettforslaget:

Vi ber regjeringen om at det nedsettes en arbeidsgruppe, som i dialog med Norges Astma- og Allergiforbund og Norsk cøliakiforening, utarbeider et oppdatert referansebudsjett for ovennevnte stønadsmottakere. Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan legge et slikt beslutningsgrunnlag til grunn for fastsettelse av grunnstønaden i revidert nasjonalbudsjett 2025, subsidiert i forslaget til statsbudsjettet for 2026.