Styrke filminsentivordning for økt verdiskapning, sysselsetting og kultureksport

Den Nasjonale Filmkommisjonens innspill til høringen av statsbudsjettet for 2025

Prop. 1 S (2024-2025) KUD: Kap 334, Post 72: Insentivordningen for film- og serieproduksjon

De landene Norge konkurrerer med for filmproduksjoner har innført regelstyrte insentivordninger uten øvrig budsjetttak for å tiltrekke seg de store investeringene internasjonale produksjoner innebærer. Filmindustrien står overfor omfattende globale endringer, og som i andre næringer er forutsigbarhet avgjørende for å tiltrekke seg næringsvirksomhet. 

Under gjeldende modell skapes betydelig usikkerhet ettersom tilsagnsrammen for nye prosjekter i 2025 først kan fastsettes etter at alle refusjonssøknader for 2024 er behandlet.  Først etter søknadsfristen for 2025 vil det bli offentliggjort hva Norge tilbyr i refusjon, noe som vanskeliggjør forutsigbar planlegging for norske og internasjonale aktører.

Den internasjonale anerkjennelsen Norge har fått gjennom flere store filmproduksjoner svekkes av manglende forutsigbarhet sammenlignet med andre land. Lite konkurransedyktige rammevilkår har ført til tapte produksjoner, som kunne tilført flere milliarder kroner til norsk økonomi, stimulert arbeidsplasser i distriktene og generert ringvirkninger for tilknyttede næringer. I lys av budsjettforslaget blir det ytterligere tapte muligheter i 2025.

Regjeringens utredning av insentivordningen, omtalt i Prop 1. S (2022–2023), konkluderte med at ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Rapporten anslo at hver krone som utbetales har allerede gitt en avkastning på 4,7 kroner. Videre anbefalte den en opptrapping med 100 millioner kroner til nye prosjekter for 2024 og 2025. Regjeringens foreslåtte bevilgninger ligger dermed langt under de faglige anbefalingene, som også peker på en trinnvis økning til 150 millioner i 2026 og 200 millioner i 2027. Denne gradvise opptrappingen vil bidra til stabilitet og gjøre det mulig for private aktører å planlegge investeringer i nødvendig infrastruktur. 

Regjeringens budsjettutkast viser en omtrentlig beregning på 60 millioner kroner i midler til tilsagn for nye prosjekter via insentivordningen i 2025, en nesten halvering sammenlignet med 2021. Justert for inflasjon tilsvarer 2021-bevilgningen hele 114,7 millioner kroner i dagens verdi.

Når man regner på søknadsbeløpet versus utbetalt refusjon fra 2021 frem til dagens dato, og baserer seg på regjeringens rapport fra 2023, som anslår at hver utbetalte krone allerede har gitt en avkastning på 4,7 kroner: Siden 2021 har verdiskapningen vært 4 milliarder kroner lavere enn potensialet som kunne ha blitt realisert dersom ordningen hadde vært regelstyrt.

En forsterket insentivordning vil bidra til: 

• Økt kultureksport
• Økt aktivitet og investering i regionene
• Økt sysselsetting 
• Inntekter til lokale vare- og tjenesteleverandører 
• Rettferdige rammevilkår og konkurransebetingelser for norske aktører 
• Teknologi- og kompetanseoverføring mellom ulike næringer  
• Å realisere Hurdalsplattformens mål om minst 50 prosent økning i eksport i andre næringer enn olje og gass

Vi ber komiteen om å: 

Øke tilsagnsrammen for filminsentivordningen for budsjettåret 2025 slik at det kan lyses ut og tildeles tilsagn til flere nye prosjekter, og dermed styrke verdiskapning og sysselsetting for norske filmarbeidere og tilknyttede næringer.  

Videre, under gjeldende forutsetninger for ordningen, ber vi komiteen om at:

Tillsagnsfullmakten utvides for å sikre at tidligere gitt tilsagn ikke går på bekostning av fremtidig budsjett for nye prosjekter.  

Vi ber komiteen om å ta følgende merknad i innstillingen, som er i tråd med Den Nasjonale Filmkommisjonens faglige anbefaling om å omlegge ordningen og gjøre den konkurransedyktig internasjonalt: 

Komiteen anmoder regjeringen om å fremme sak om omlegging av filminsentivordningen til en regelstyrt modell innen 2025.