Lesesatsingen må breddes (Kap 320.55, 326.80,)  

Lesesituasjonen gir grunn til å bruke ordet krise.  

Hver tredje norske gutt har allerede falt under kritisk leseevne, og norske unge har et større fall i leseferdigheter enn unge i andre OECD-land.  Norske tiåringer har minst leseglede av samtlige 65 land i PIRLS, ungdommer (15-24 år) leser like mye på fremmedspråk som på norsk.  

400 000 voksne i Norge har svake leseferdigheter på laveste nivå, personer utenfor arbeid og utdanning er særlig utsatt. Fallet i leseferdigheter hos voksne er spesielt tydelig hos de yngste voksne. I aldersgruppen 16–24 år ligger Norge under gjennomsnittet i leseferdigheter. Funnene er fra PIAAC1, ny PIAAC-rapport publiseres i desember.   

Dette er en risiko for fremtidig norsk verdiskaping og konkurransekraft - likevel er voksne utelatt som målgruppe i Regjeringens nye leselyststrategi. Tilgang på litteratur og leseferdigheter henger sammen. Bevilgningene for å fremme lesing hos barn og unge er små og mangler en helhetlig sammenheng. 

• Ny leselyststrategi trenger vesentlig bedre finansiering og må bygge på forpliktende samarbeid mellom kultur, utdanning, kommune og fylke.  

NOU og systematisk kunnskap om lesing (kap.326 post 80)  

For å møte leseutfordringene trengs systematisk kunnskap. Leserundersøkelser, forskning og statistikk om lesing og litteratur må systematiseres og videreutvikles. Dagens offentlige statistikk for skole- og folkebibliotek må gi nødvendig kunnskap om prioriteringer av innkjøp, utlån og omfang av bibliotekfaglig kompetanse. 

• Folkebibliotekstatistikken gir ikke informasjon om kommunenes prioriteringer av bokinnkjøp.  

• Skolebibliotekene vet vi enda mye mindre om. Fra skolebibliotekstatistikken ble flyttet fra Nasjonalbiblioteket til Utdanningsdirektoratet har vi ikke lenger data om utlån per elev eller timer brukt til skolebibliotekarbeid.  

I Danmark utgir regjeringens Bokpanel årlig rapporter om lesing, bibliotek og bokproduksjon. I tillegg til spesialrapporter om bl.a. leseforskning, faglitteratur og litteraturformidling for barn. 

Forleggerforeningen mener derfor vi trenger et bedre samlet kunnskapsgrunnlag om lesingens betydning og status i det norske samfunnet. Dette kan skje i form av en NOU, som samler og systematiserer statistikk, forskning og rapporter for å gi bedre kunnskap om lesingens og litteraturens status og økonomi.  

• For å møte leseutfordringene trenger vi faste strukturer som sikrer konsistent og tilstrekkelig bibliotekstatistikk og systematisk formidling av kvalitetssikret statistikk, kunnskap og forskning om lesing, litteratur og bibliotekbruk.   

• Vi ber om at det bevilges 10 mill. kroner til en tverrsektoriell NOU om lesing, som skal gi kunnskap om lesingen og litteraturens status i Norge og 

Utvid innkjøpsordningene  (Kap 320.55)  

Kulturrådets innkjøpsordning skal sikre at ikke lommeboken avgjør hva du kan lære og forstå gjennom bøker. Ordningen er underfinansiert, for ny norsk skjønnlitteratur avkortes forlagene ensidig med 20%. For sakprosa for barn og unge ble i 2022 kun 25 av 59 påmeldte titler kjøpt inn selv om nivået gjennomgående var høyt. Det har siden 2020 vært vært langt flere titler som fyller kriteriene for innkjøp, enn det er midler i ordningen til å kjøpe inn. Med de forelsåtte økningene i statsbudsjettet vil fortsatt mange titler ikke bli innkjøpt selv om de har høy kvalitet, fordi det mangler midler.  

Selektiv ordning for små forlag  

Små forlag utestenges etter fem år fra den selektive innkjøpsordningen der tittelen vurderes før den kjøpes inn. Dette betyr i realiteten at små forlag ikke kan bruke innkjøpsordningene for skjønnlitteratur. Når en tittel avslås i automatisk ordning må forlaget tilbakebetale pengene til Kulturrådet selv om forfatteren skal honoreres og bøkene ikke sendes i retur. Forleggerforeningen mener det er nødvendig for litteraturmangfoldet at den selektive ordningen legges om slik at de minste forlagene fortsatt kan melde bøker på ordningen.  

• Innkjøpsordningene trenger et solid økonomisk løft for å sikre forutsigbarhet for forfattere og forlag, for å gi sakprosa samme vilkår som skjønnlitteratur, og for å gi barn og unge et bedre litteraturtilbud i bibliotekene, særlig på sakprosa.   

• Selektiv innkjøpsordning må kunne brukes av små forlag også mer enn fem år etter oppstart. 

Likebehandle skolebibliotekene  (320.55)  

Lesing er avgjørende for å kunne delta i samfunnet norsk litteratur trengs for å beholde de norske språkene. Skjønnlitteratur utvikler empati og forståelse, sakprosa gir kritisk refleksjon. Norske elever får i dag svært ulike skolebibliotektilbud. Evalueringen av Forsøksordning for innkjøp til skolebibliotek fra mai 2023 viser: 

• 97,5 % av skolene melder om flere utlån, og av dem 45 % om stor økning.  

• 85-89 % melder at flere elever enn før låner bøker, at de låner et større mangfold av bøker, og at elevene som allerede lånte bøker låner flere.  

• 8 av 10 melder at elevene bruker mer tid til lesing på skolen, og 7 av 10 at elevenes også leser mer hjemme. 

Bare 200 av 2740 grunnskoler har deltatt i prøveordningen, selv med økningen nå vil fortsatt bare et mindretall skolebibliotek få nye bøker til elevene. Selv med den foreslåtte økningen til skolebibliotek vil fortsatt bare en liten del av norske elever få aktuelle og oppdaterte bøker i skolebibliotekene. I tillegg må lettlest-bøker, oversatte bøker og populære bokserier finnes på skolebibliotekene om vi skal klare å skape leselyst hos flere. Dette er særlig viktig for å få flere gutter til å lese.

• Innkjøpsordningen til skolebibliotekene må trappes opp til den når alle elever. Kriteriene må endres så flere bøker kjøpes inn.  

Frem litteratureksporten (Kap 320.74)  

Eksport av norsk litteratur til nye markeder gir vår kultur, litteratur og forfattere massiv oppmerksomhet i Europa og i verden. NORLAs støtte til at norsk litteratur oversettes til andre språk er et viktig insentiv for å gi ut norsk litteratur i oversettelse.  
 

Norge er valgt ut som gjesteland ved bokmessen i Bologna i 2026, verdens største barnebokmesse. Denne satsingen er en direkte investering i forfattere og illustratører for barn og unge fra Norge, og gir mulighet til et internasjonalt løft for hele det norske barnebokfeltet. Dette er en direkte styrking av barnelitteraturen som bør sees i sammenheng med både lesestrategien og med litteratur som samlende og demokratibyggende kraft.  Prosjektet har en samlet bokbransje bak seg. Forleggerforeningen oppfordrer til å støtte prosjektet med 5 millioner kroner, i tråd med NORLAs søknad.  

I tillegg bør støtten for å oversette norsk litteratur til de nordiske språkene styrkes.  

• NORLA bør tildeles ekstrabevilgning på 5 millioner kroner til gjestelandssatsingen i Bologna. 

• Styrk NORLAs bevilgninger til oversettelse av norsk litteratur for eksport.