Norges veier og jernbane har et stort og voksende forfall. Kapasiteten holder heller ikke tritt med trafikkveksten eller behovene til folk og næringsliv. Uten langsiktige investeringer vil transportsystemet forbli både ineffektivt og farlig.

Vi forstår at Stortinget står overfor tøffe prioriteringer, men investeringer i infrastruktur som veier og jernbane er avgjørende for å sikre langsiktig verdiskaping, samfunnssikkerhet og for å nå Norges klimamål. Å forebygge er billigere enn å reparere, og det er nødvendig å handle nå.

Infrastruktur er avgjørende for forsvar og beredskap 
Totalberedskapskommisjonen har tydelig pekt på hvor viktig det er at veier og jernbane er bygget og vedlikeholdt til å tåle fremtidens klimautfordringer og for å håndtere transport av militære styrker og sivile beredskapsressurser i en krise eller krig. Forsvarskommisjonen har også understreket hvor avgjørende nasjonale transportkorridorer er for militære operasjoner, forsyninger til Norden og mottak av allierte styrker.

Som Thorbjørn Thoresen, direktør i Forsvarsbygg, skrev tydelig i en kronikk i Alltinget nylig: «Våre allierte har ikke med seg flyplasser, kaier eller forlegningstelt. Vi kan ikke starte forberedelsene i det en sikkerhetssituasjon begynner å eskalere. Infrastruktur og eiendom, bygg og anlegg må være klart og forberedt lang tid i forveien, med betydelig mer kapasitet enn det vi har i dag.» Det understreker behovet for å prioritere infrastrukturinvesteringer nå. Vi kan ikke vente på en krise før vi handler – oppgraderinger må skje før det er for sent.

Prioriter oljepengene til infrastruktur
Forfallet er kritisk, og behovet for oppgraderinger er enormt. Ekstremvær som vi har sett de siste årene, hendelser som brukollapsen på Dovrebanen og avsporingen på Ofotbanen, viser hvor akutt behovet. Med en oljepengebruk på 461 milliarder, som nå utgjør nærmere 25 prosent av statsbudsjettet, bør en større andel brukes på vekstfremmende tiltak som bedre infrastruktur. Det var nettopp et av hovedmålene for handlingsregelen da den ble innført i 2001. 

Jo lenger vi utsetter nødvendige oppgraderinger, desto større blir risikoen for alvorlige hendelser, kostbare reparasjoner og forstyrrelser i både sivil og militær beredskap. Å investere nå vil spare store summer i fremtiden. Men virkeligheten er at vi verken tar godt nok vare på det vi har, utbedrer der vi kan, eller bygger nytt selv der vi må. 

Alvorlig forfall på fylkesveiene
Forfallet på fylkesveiene er spesielt kritisk, og det øker risikoen for både kostbare reparasjoner og alvorlige ulykker. RIFs fylkesveirapport viser at det trengs minst 1,5 milliarder kroner årlig bare for å holde forfallet i sjakk, men regjeringen foreslår kun en halv milliard ekstra i statsbudsjettet. Dette er langt fra nok. Å lappe fylkesveiene eller tilbakeføre dem til standarden fra da de ble bygget for flere tiår siden, er heller ikke tilstrekkelig. Det trengs en fullverdige oppgraderinger for å møte dagens krav til trafikksikkerhet, fremkommelighet og klimarisiko.

Regjeringens øremerking av 50 millioner kroner til 14 bruer som er kritiske for Forsvaret virker også symbolsk. Når midlene fordeles, gir det rundt 3,5 millioner kroner per bru. Det dekker knapt en tilstandsvurdering, og er langt fra nok til nødvendige oppgraderinger.

For svakt jernbanebudsjett og økende forfall på riksveiene
Jernbanebudsjettet og rammene til Statens vegvesen viser det samme problemet: Regjeringen hevder å prioritere vedlikehold, men tallene sier noe annet.

For jernbanen er det satt av 5,5 milliarder kroner til fornying i 2025, en økning på 1,5 milliarder. I tillegg er det satt av 1,9 milliarder kroner til mindre investeringer, omtrent som året før. Men i budsjettet står det svart på hvitt Bane NOR har beregnet at det trengs 125 milliarder kroner de neste tolv årene for å hindre at etterslepet vokser. Det betyr at selv om det bevilges mer penger, vil etterslepet fortsette å øke fordi midlene fortsatt er for små.

For riksveiene skriver regjeringen rett ut at vedlikeholdsavsetningen ligger omtrent 450 millioner kroner under det som trengs for å opprettholde veienes funksjon. Forfallet vil derfor fortsette å vokse, til tross for regjeringens påståtte satsing på vedlikehold. Med økende kostnader og for lave budsjetter er det rett og slett umulig å ta igjen etterslepet.

Økte kostnader bremser utbyggingstakten
Nye Veiers prosjekter er et godt eksempel på hvordan veibygging har blitt mye dyrere, mens pengene fra staten ikke har fulgt prisveksten. Fra 2016 til 2023 har det blitt 40 prosent dyrere å bygge veier, men bevilgningene til Nye Veier har bare blitt justert for 25 prosent av prisøkningen. tillegg har Nye Veier siden 2019 måttet bruke penger som skulle gått til nye prosjekter, på drift og vedlikehold av eksisterende veier – uten ekstra midler.

Dette betyr at i 2023 kunne Nye Veier brukt 1,1 milliarder kroner mer på nye prosjekter dersom de hadde fått kompensert for prisvekst og driftsutgifter. Over fire år utgjør dette 5 milliarder kroner ekstra som kunne vært brukt på veiutbygging. Nå ser vi knapt nye prosjekter fra Nye Veier, siden midlene er barbert og bundet opp i flere år framover på allerede påbegynte prosjekter.

Behov for rask oppstart av kritiske infrastrukturprosjekter
For å møte dagens krav til samfunnssikkerhet, verdiskaping og klima, trengs det mer penger på bordet – både til oppgraderinger og utbygging. Planleggingsmidler må prioriteres for å få i gang prosjekter som er avgjørende for forsvar, beredskap og klima. Dette gjelder spesielt bruer, havner og jernbaner langs nasjonale transportkorridorer, som er viktige for militære operasjoner og forsyninger til Norden og mottak av allierte. Uten disse oppgraderingene vil både samfunnssikkerheten og vår evne til å håndtere kriser svekkes.

Fellesprosjektet Ringeriksbanen og ny E16 må også sikres langsiktig finansiering og midler til oppstart, på samme måte som utbyggingen av veien og jernbanen mellom Arna og Stanghelle. Begge prosjektene er gryteklare, og Ringeriksbanen vil være avgjørende for et tryggere og grønnere transportalternativ mellom Oslo og Bergen, som kan redusere togreisen mellom byene til fire timer. 

Konkrete tiltak

• Omprioritere midler til kritisk infrastruktur, som veier og jernbane. Dette må omfatte planleggingsmidler for rask oppstart av prosjekter som er avgjørende for forsvar og beredskap, spesielt bruer, havner og jernbaner langs nasjonale transportkorridorer som er viktige for militære operasjoner, forsyninger til Norden og mottak av allierte. 
• Øk midlene til vedlikehold og fornyelse av riksveier og jernbanen for å stoppe forfallet.
• Følg opp Hurdalsplattformens løfte om en helhetlig plan for å ta igjen etterslepet på fylkesveier, med mer midler til tilskuddsordningen og økt låneramme for rentekompensasjon. Tilskuddet til fylkesveier bør økes til minst 1,5 milliarder årlig for å stoppe forfallet.
• Sikre langsiktig finansiering for både Ringeriksbanen og Arna-Stanghelle. Begge prosjektene er gryteklare og avgjørende for et tryggere og grønnere transportalternativ mellom Oslo og Bergen, som kan redusere togreisen mellom byene til fire timer.