HØRINGSINNSPILL ROMVIRKSOMHET STATSBUDSJETTET 2025 – KAP. 1716, 1720 OG 1735
NIFRO er bransjeorganisasjonen for romnæringen i Norge, og organiserer om lag 45 bedrifter (både fra offentlig og privat sektor) samt forsknings- og utdanningsinstitusjoner, bl a Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).
Innledning
Regjeringen fremmet i april i år Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 (Prop. 87 S (2023–2024)). Denne ble behandlet av Stortinget i juni, og anbefalingene i planen ble i all hovedsak tatt til følge – endog med noen påplussinger.
Etter NIFROs mening gav langtidsplanen en god beskrivelse av viktigheten av romkapasiteter for norsk sikkerhet, og for Forsvarets virksomhet. Det er imidlertid få spor av dette i høstens forslag til statsbudsjett for 2025; romkapasiteter er knapt nevnt, annet enn i helt generelle ordelag. NIFRO synes dette er overraskende, forsvarssektorens behov for romkapasiteter er enormt og stigende – eksempelvis innen overvåkning, etterretning, navigasjon, effektiv målbekjempelse og satellittkommunikasjon. Krigen i Ukraina har til fulle demonstrert viktigheten av robuste romkapasiteter for et moderne forsvar.
Vi merker oss med interesse at Regjeringen i budsjettforslaget øremerker nesten en milliard kroner til å styrke norsk forsvarsindustri; denne industrien er til dels «overlappende» med romindustrien. Vi merker oss også at FFI (som er medlem i NIFRO og har betydelig rom-kompetanse) skal etablere en teknologisk satsing i Nord-Norge, med nær kontakt med sivil sektor og næringsliv. Her kan rom-miljøet i trekanten Tromsø-Narvik-Andøya være en aktuell samarbeidspartner.
NIFRO vil også minne om at Stortingets inngripen høsten 2022 var avgjørende for å stanse regjeringens forslag til dramatiske kutt i Norges langsiktige bidrag til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Her vil vi gjøre oppmerksom på at ESAs ministerrådskonferanser, der disse bevilgningene avklares, følger en treårig syklus. Neste gang er altså høsten 2025, og vi må sikre at en lignende situasjon ikke oppstår igjen. Dette er helt avgjørende for fremtiden til norsk romnæring.
Vi vil ta opp fire temaer:
1. Sikkerhet og sårbarhet
Langtidsproposisjonen i våres og budsjettforslaget for forsvarssektoren beskriver i overraskende liten grad den store og sterkt økende betydningen verdensrommet har for nesten alle sektorer i det norske samfunnet. Bruk av verdensrommet har en helt uvurderlig betydning for norsk samfunnssikkerhet generelt, men også for Forsvarets virksomhet på mange områder.
Denne avhengigheten medfører også en betydelig sårbarhet. Både det sivile samfunnets og Forsvarets behov for å sikre disse kapabilitetene burde etter NIFROs syn vært bedre belyst. Disse problemstillingene er for øvrig beskrevet på en utmerket måte i Nasjonal Sikkerhetsmyndighets (NSMs) Sikkerhetsfaglige råd, som også ble lagt frem i mai 2023 (se https://nsm.no/getfile.php/1312994-1683615611/NSM/Filer/Dokumenter/Rapporter/Sikkerhetsfaglig%20r%C3%A5d%20-%20Et%20motstandsdyktig%20Norge.pdf).
2. Organisering av ansvarsforhold for romvirksomhet i Forsvaret
Innen Forsvaret ble hele ansvaret for romvirksomhet ved årsskiftet 2021/22 i praksis overført til sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste – riktig nok med en egen hatt som «Space commander». Forsvarets romvirksomhet er i budsjettforslaget like fullt listet som et selvstendig felleselement i Forsvarets organisasjon, og under E-tjenestens budsjettkapittel (kap 1735) er romvirksomhet overhodet ikke nevnt.
Det finnes utvilsomt gode argumenter for å legge Forsvarets romvirksomhet inn under E-tjenesten, kanskje gir det bedre koordinering av romvirksomheten internt i Forsvaret. Sett utenfra gir likevel denne organiseringen grunn til bekymring. Fra romnæringens side opplever vi at det for mange aktører blir stadig vanskeligere å få innsyn i og kontakt med romsatsingen innen forsvarssektoren. Dette er et tankekors i en tid der vi ser stadig større synergi og behov for samordning mellom sivil og militær bruk av verdensrommet. Denne måten å organisere arbeidet med romkapasiteter på, er for øvrig så vidt vites i særstilling blant NATOs medlemsland. NATO har erklært rommet (Space) som det femte operasjonsdomene og flere land har opprettet egne Space-enheter i sine forsvarsstrukturer.
Det pågår en betydelig romsatsing innen forsvarssektoren i Norge, med store prosjekter innen bl a satellittkommunikasjon, maritim overvåkning og etterretning – men samordningen med sivil sektor synes mangelfull. Det finnes riktig nok noen samordningsfora, men også disse fortoner seg svært lukkede. Vi håper forsvarssektoren i fremtiden vil være mer åpen om sine planer og åpen for innspill fra norsk romnæring. Vi vil anbefale at Forsvaret finner en annen måte å organisere ansvaret for rom-satsningen på.
3. EUs romsatsning
EU satser stadig sterkere på romkapasiteter. Secure Connectivity (SC) og det nært tilknyttede programmet IRIS2 (Infrastructure for Resilience, Interconnectivity and Security by Satellite – satellitter og bakkebasert infrastruktur som er nødvendig for å kunne virkeliggjøre Secure Connectivity) står høyt på EUs agenda. Dette er sentrale elementer i EUs neste romprogram, fra 2028. Programmene omfattes ikke av EØS-avtalen, og både norske myndigheter og norsk romnæring er inntil videre utelukket fra deltakelse. Det foreligger nå også planer om en ny EU-tjeneste for jordobservasjon, også der står Norge utenfor.
SC og IRIS2 vil bli helt sentrale systemer/nettverk for informasjonsflyt i fremtidens Europa – av både gradert og mindre sensitiv karakter. Det vil derfor være veldig alvorlig for norske myndigheter på mange samfunnsområder, inkludert forsvarssektoren – og i siste instans for Norge som samfunn og nasjon – om vi blir stående utenfor. Samtaler om norsk deltakelse føres i øyeblikket på embetsnivå i regi av Nærings- og fiskeridepartementet, men fremdriften er langsom.
4. Næringsutvikling innen romsektoren: Behov for en ny romstrategi og for et «trekantsamarbeid»
Gjeldende norske romstrategi (Meld. St. 10 (2019–2020): Høytflyvende satellitter – jordnære formål — En strategi for norsk romvirksomhet) - ble lagt frem for Stortinget i 2019. Det er på høy tid å starte arbeidet med en ny strategi nå. NIFRO anbefaler at sivile norske myndigheter, gjerne i samarbeid med forsvarssektoren, starter et arbeid med å legge en strategisk plan som tar sikte på å styre utviklingen av norske romkapasiteter og samtidig videreutvikle den nasjonale romindustrien.
Norge innehar og utvikler verdensledende romkapasiteter som har direkte anvendelse for både sivilsamfunnets og Forsvarets behov. Skal Norge i fremtiden evne å fremskaffe effektive romkapasiteter innenfor en forsvarlig økonomi, bør det skje i tett samarbeid mellom myndighetene, industrien og forskningsmiljøene – et «trekantsamarbeid» etter modell av forsvarssektoren. Dette vil også bidra til å utvikle kompetansen og konkurranseevnen i den norske romnæringen, og i det norske samfunnet generelt. Det vil også være et effektivt tiltak for å redusere sårbarheten i samfunnet. Vi bidrar gjerne til å utdype dette temaet ytterligere.
Med vennlig hilsen
Gunnar Heløe
Daglig leder, NIFRO
gunnar@nifro.no
Tel 488 92 340