Høringsinnspill fra DEBT JUSTICE NORGE

Høring: Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen - utenriks/bistand)
Innspillsdato:

Innspill prop 1 S fra Debt Justice Norge

Debt Justice Norge takker for muligheten til å komme med innspill på statsbudsjettet for 2025. Debt Justice Norge (tidligere SLUG) er en nettverksorganisasjon bestående av nærmere førti ulike organisasjoner som sammen arbeider for å løse og forebygge statlige gjeldskriser.

Hele 3.3 milliarder mennesker bor i dag i land som bruker mer penger på gjeldsbetjening enn på utdanning eller helse. Ifølge FN har minst 54 land behov for gjeldslette. Norge har en stolt historie med å arbeide for global gjeldsrettferdighet. Denne historien må Norge fortsette gjennom å sikre bindende og rettferdige rammeverk for gjeldshåndtering, i tillegg til å unngå at nye kilder for utviklings-og klimafinansering bidrar til å forverre lands gjeldsbyrde.

Kap. 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi

Post 72 Fornybar energi

I forbindelse med lanseringen av ny garantiordning for fornybar energi i fjor reagerte vi sammen med en rekke andre organisasjoner på utformingen av ordningen. Som blant annet Helgesensutvalget skrev tydelig i sin anbefaling, så må en garantiordning ikke tas over bistandsbudsjettet og den kan heller ikke stille krav om statlige motpartsgarantier som vil skape en latent gjeldsbyrde for land.

Det var derfor med stor skuffelse at regjeringen også i år legger opp til å dekke tapsavsetningen med bistandsmidler. Særlig er det kritikkverdig å ta tapsavsetningen over bistandsbudsjettet når formålet ikke er fattigdomsreduserende, men å redusere klimagassutslipp. Dette synliggjøres særlig ved at maksimalt 30 prosent av prosjektene gjennomføres for lavinntektsland. 750 millioner bistandskroner er viktige, samtidig er det nødvendig å være oppmerksom på at summene kan bli vesentlig større både fordi tapene kan overskride tapsavsetningen, samt dersom ordningen oppskaleres.  Som det presiseres i proposisjonen er det også uvisst om regelverket i OECD DAC vil tillate at tapsavsetning regnes som ODA. Derfor bør verken tapsavsetning eller tap som overskrider avsetningen bør tas fra bistandsbudsjettet.

 I tillegg til at Norge vil måtte dekke tap ved utløsning av garantiene, vil man med de fleste garantiordninger stille krav om statlige motpartsgarantier fra prosjektlandet. Disse kravene om motpartsgarantier vil ligge som latent gjeld hos prosjektland, mange med et allerede ikke-bærekraftig statlig gjeldsnivå. Dersom garantiene utløses, vil det kunne kreve større betalingsforpliktelser for land uten et økonomisk handlingsrom til å dekke dette uten å pådra seg enda mer gjeld. Dette vil kunne forverre en allerede alvorlig gjeldskrise og igjen bidra i kutt til klimatiltak eller sosial velferd. Det er derfor viktig at det gjennomføres robuste og uavhengige gjeldsbærekraftsanalyser i forkant av prosjektene Norge inngår, og at man avstår fra å kreve motpartsgarantier dersom analysen avdekker at dette vil kunne bidra et ikke-bærekraftig gjeldsnivå. Slike analyser må inkluderer hensyn til miljø og velferd, samt tar høyde for eksogene sjokk.

Når Stortinget vedtar et forslag som innebærer unntak fra retningslinjer fra økonomistyring i staten, er det svært viktig representantene er godt satt inn i hva disse innebærer.

Debt Justice Norge anmoder komiteen om at:

  • Tapsavsetning, og eventuelle tap utover dette, for garantiordningen ikke tas fra bistandsbudsjettet.
  • Det stilles krav om å gjennomføre uavhengige gjeldsbærekraftsanalyser i forkant av prosjektene, og at man avstår fra å kreve statlige motpartsgarantier for land med ikke-bærekraftig gjeldsnivå.
  • Det sikres gode retningslinjer for å ivareta menneskerettigheter, samt hensyn til lokalbefolkning og natur, i alle prosjektene Norge inngår.

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldsslette

Post 73 Gjeldsslette

Som regjeringen og UD selv har uttalt er dagens system for å håndtere gjeldskriser under Common Framework treigt og lite forutsigbart, det også ført til svært lite gjeldslette for land. Det er positivt at Global Sovereign Debt Roundtable inkluderer private kreditorer, men det er behov for å sikre at uavhengige aktører som FN og sivilsamfunn inkluderes, samt økt større åpenhet og forutsigbarhet. Derfor er det dessverre ikke tilstrekkelig å støtte opp om dagens systemer innenfor IMFfor å håndtere gjeldskriser.

Det er positivt at Norge videre vil arbeide for økt åpenhet om låneavtaler og for ansvarlig långivning og låneopptak. Dette er avgjørende for å forhindre nye og forverrede gjeldskriser, og bør derfor være en viktig prioritering for Norge inn mot de multinasjonale bankene og i FN, spesielt i forbindelse med FNs financing for development-konferanse i 2025. Særlig bør det arbeides aktivt for konsensus om retningslinjer for ansvarlighet og åpenhet i statlige lån, samt en uavhengig og institusjonell mekanisme for gjeldshåndtering.

Debt Justice Norge anmoder komiteen om å avsette midler til:

  • arbeid med å forbedre de internasjonale finansstrukturene, gjennom å finansiere opprettelsen av og arbeidet til en ny ekspertgruppe på gjeld i FN.
  • finansiere etableringen av et åpent, tilgjengelig og offentlig register for alle låneavtaler og deres betingelser. Dette kan etableres under Verdensbanken.
  • UNCTADs program Debt Management and Financial Analysis System (DMFAS).
  • UNCTADs arbeid med å implementere prinsippene for ansvarlig utlån og låneopptak. 

Post 70, Verdensbanken

IDA er Verdensbanken sitt fond for bistand gjennom gavebidrag og lån med svært lav rente rettet mot de fattigste landene. Det er sterkt behov for økte bevilgninger fra donorland til fondet, blant annet har Verdensbankens leder Banga tydelig best giverland om å bidra med økte midler. IDA er en viktig kanal for å sikre midler til de fattigeste og de som ikke har tilgang på annen kapital. Som proposisjonen peker på bidrar IDA til en sterk addisjonalitet og 1 dollar gir minst 3,5 dollar i finansiering. tillegg er dette midler som ikke legger til gjeldsbyrde enten gjennom direkte eller latente betalingsforpliktelser. For å sikre fattigdomsbekjempelse og langsiktige bærekraftig utviklingsfinansiering bør Norge prioritere IDA over andre deler av Verdensbankens virksomhet.

Debt Justice Norge anmoder komiteen om å:

  • Øke de norske bevilgningene til IDA gjennom å allokere midler fra IBRD. 

Lykke til med deres viktige arbeid!

 

Vennlig hilsen,
Julie Rødje
Daglig leder
Debt Justice Norge