Vi lever i en skjebnetid. På grunn av for svak vestlig militær støtte til Ukraina er Russland på offensiven med støtte fra Iran, Nord-Korea og Kina. De ukrainske byene blir bombet daglig og energisystemet er fullstendig ødelagt. Både regjeringen og opposisjonen har lovet Ukraina at den norske støtten skal økes og at vi skal bidra til at landet vinner krigen. På tross av løftene er Norge det landet i Norden som har gitt klart minst til Ukraina. I forslaget til Statsbudsjett blir den militære støtten til Ukraina redusert med nesten 60 prosent. Norsk støtte til Ukrainas frihetskamp er også et forsvar for Europa og Norge. Nå må ord bli til politisk mot og resolutt handling. 

Norge bidrar til internasjonal usikkerhet rundt støtte til Ukraina

Det kommende valget i USA skaper  stor usikkerhet rundt den fremtidige støtten til Ukraina. Det var derfor store forventinger etter utenriksminister Espen Barth Eides besøk til Kyiv i april. Her var løftene fra Norge tydelige om at «We should all do more to support Ukraine in its struggle against Russian aggression. Ukraine must win the war» (15.april 2024). Tilsvarende har opposisjonen vært tydelig på at støtten må økes og Høyres leder Erna Solberg, har vært tydelgi på at  «handlingsregelen om nødvendig må brytes for å gi støtte til Ukraina» (Dagens Næringsliv 30.08.2024) 

På tross av løftene fra det politiske Norge inneholder forslaget til Statsbudsjett en reduksjon i den militære støtten fra Norge på nesten 60 prosent, fra 17 milliarder til 7.5 milliarder. Den totale støtten forelås næmrest halvert. De foreslåtte endringene i Nansen-programmet inneholder ikke noen konkrete løfter om økt støtte i de kommende årene. Tempo er også avgjørende. Ukraina trenger støtte nå. Vi kan ikke vente til nysalderingen i 2025.

Løfter skaper forventning og skuffelsen har vært stor i Ukraina over at Norge går bort fra løftene man har gitt til våre allierte. Norge er det landet i Norden som har gitt desidert minst støtte til Ukraina. Forslaget til Statsbudsjett for 2025 innebærer at forskjellene vil øke ytterligere. Norges begrensede vilje til å støtte Ukraina vekker internasjonal oppmerksomhet og svekker vår troverdighet som alliert.   

Store konsekvener for Norge

Et ukrainsk nederlag vil få store sikkerhetsmessige konsekvenser for Norge og innebære at vi må investere enda mer i egen sikkerhet. Dette var bakgrunnen for at NATOS generalsekretær Jens Stoltenberg uttalte at dersom valget står mellom oppbygging av eget forsvar og støtte til Ukraina, må det siste prioriteres. Manglende våpenhjelp er hovedårsaken til at millioner av ukrainere er på flukt og vi ser nå at stadig flere kommer til Norge. Lite og sen militær støtte til Ukraina, kan medføre at kostnadene til ukrainske flyktninger vil øke ytterligere i tiden som kommer. 

Anbefalinger fra Norsk- ukrainsk venneforening

Norsk- ukrainsk venneforening ber Stortinget om følgende:  

• Nansen-programmet skal ha som målsetning og bidra til en ukrainsk seier 
• Nansen-programmet forlenges med tre år 
• Det settes et gulv for den årlige støtten på 50 mrd. kroner. 
• Omleggingen innebærer at tidligere års forsøringer av støtte, på hhv. 2,5 og 7 mrd. kroner i 2023 og 2024, ikke skal komme til fratrekk av fremtidige års ramme. 
• Eventuelle bevilgninger til initiativer ut over dette i det enkelte år vil ikke komme til fratrekk i fremtidige års ramme. 
• For 2025 setter Nansen-programmet av minimum 15 milliarder NOK til å finansiere produksjon av våpen og ammunisjon i Ukraina etter modell fra Danmark. Norge bør videre støtte andre internasjonale initiativ som fort bidrar til å styrke Ukraina på slagmarken.  
• Ekstrabevilgningen i nysalderingen bør minimum være opp mot 23 milliarder kroner. Samlet sett vil det bety at den norske støtten til Ukraina i år bør overstige 50 milliarder kroner.

 «Politik är att vilja» - Norge har økonomiske ressurser til å gjøre en forskjell hvis vi ønsker det. Vi ber derfor Stortinget om å utvide Nansen-programmets «gulv» til 50 milliarder årlig for de kommende fem årene. En slik økning vil være i Nansens ånd og muliggjøre selvstendige eller koordinerte initiativ fra Norge, med reell betydning for krigens gang.  

Bakgrunn: Støtte til ukrainsk våpenproduksjon 

Ifølge ukrainske myndigheter har landets forsvarsindustri kapasitet til å produsere tre ganger mer våpen enn i dag (Interfax 14.04.2024). I følge Oleksandr Mykolaiovych Kamyshin, minister for strategisk industri, har landet kapasitet til å produsere våpen for 20 milliarder dollar, hvis man får på plass finansieringen. L Ukraina har i dag mulighet til å produsere våpensystemer som pansrede kjøretøy, droner, ammunisjon og artilleri.  

Ukraina har lansert programmet «Zbroyari: Manufacturing Freedom». Målet er å få på plass 10 milliarder dollar i utlandsstøtte. Land som Danmark og Nederland allerede donert penger til ukrainsk våpenproduksjon: 

• Artilleri (Danmark): Ukraina nå har kapasitet til å produsere moderne 20 Bohdana selvdrevne haubitser i måneden. Dette tilsvarer en årlig produksjon på nærmere 240 i året. Dette kan trolig økes ytterligere hvis nødvendig finansiering er på plass. Til sammenlikning var den totale donasjonen fra Norge på 22 artilleriskyts av typen M109 .  
• Droner (Nederland): Ukraina har for 2024, kontraktsfestet levering av en million droner for 2024. Ukraina mener at produksjonskapasiteten kan økes til 4 millioner droner og UAV-er i 2025, hvis finansieringen er på plass. Nederland har nå støttet den ukrainske droneproduksjonen med 400 millioner Euro og norske politikere har også tatt til orde for at Norge bør gjøre det samme.  

 Støtte til ukrainsk produksjon vil av en rekke årsaker være et effektivt tiltak:  

• Hurtig produksjon og kort leveringstid. 
• Sikrer våpensystemer som Ukraina trenger, har kompetanse til å bruke og enkelt kan vedlikeholde. 
• Skaper arbeidsplasser og verdiskapning i Ukraina 
• Mulighet for samarbeid og teknologiutvikling for norsk næringsliv 
• Mulighet for samarbeid med Danmark og evt. andre nordiske land 
• Øker den totale europeiske produksjonskapasiteten på forsvarsmateriell 
• Ikke til inflasjonsdrivende for Norge eller påvirker handlingsregelen

I sin siste støttepakke til Ukraina (16. mai 2024) har Danmark satt av midler til å øke våpenproduksjonen i Ukraina. Danmark har også oppfordret andre land til å gjøre det samme: «Ukraine har kompetencerne, men mangler finansieringen. Forhåbentlig kan flere lande inspireres til at følge denne model”, utenriksminister Lars Løkke Rasmussen.». 

I juli ble det offentliggjort at Danmark finansierte produksjonen av 18 Bohdana haubitser i Ukraina. Etter bare to måneders produksjon ble disse ble levert til Ukraina i september. Samme måned inngikk også Danmark sammen med EU, en avtale om produksjon av forsvarsmateriell i Ukraina. Avtalen har en verdi på 6.6 milliarder kroner (4.2 mrd DKR). Danmark har etterlyst støttet fra både Norge og Sverige til slike investeringer. Sverige har stilt seg positiv til dette.   

Støtte til den ukrainske forsvarsindustrien er også en del av den sikkerhetspolitiske samarbeidsavtalen mellom Norge og Ukraina (pkt 15), hvor Norge har forpliktet seg til å «work with Ukraine to identify funding sources required to enable development of Ukraine’s defence industrial base, which will include providing Norwegian investments and financial assistance, in particular while the war is ongoing and during post-war recovery».  

Anbefaling fra Norsk-ukrainsk venneforening 

Norge bør i Nansen-programmet for 2025 sette av minimum 15 milliarder NOK (1,4 bn USD) til våpenproduksjon i Ukraina. Norge bør søke samarbeide med Danmark og andre allierte i dette arbeidet. Det er avgjørende at pengene gjøres tilgjengelig for ukrainsk forsvarsindustri i løpet av første kvartal 2025.