Overordnet

Regjeringens perspektivmelding viser at handlingsrommet er godt på kort sikt, men at Norge har et betydelig behov for omstilling i årene fremover. Vi må redusere klimautslippene, øke digitaliseringen og tilpasse oss en aldrende befolkning, i tillegg til å styrke sikkerhet og beredskap. I stedet for å bruke budsjettet til å øke handlingsrommet gjennom høyere investeringer og lavere skatter, går nær sagt hele handlingsrommet til å øke utgiftene. Dagens ressursbruk er ikke bærekraftig, og vi kommer til å mangle folk fremover. En løsning er å øke produktiviteten i økonomien og i offentlig sektor i særdeleshet. Vi savner derfor tydelige grep for å løfte produktiviteten generelt, og grep som kan effektivisere helse- og velferdstjenestene. Mer offentlig-privat samarbeid kan drive frem nye løsninger, produkter og teknologi.

NHO mener det er avgjørende at statsbudsjettet bidrar til et skattesystem som legger til rette for at bedrifter og eiere kan skape verdier og arbeidsplasser, øke tempo i omstillingen slik at norsk næringsliv tar ledende posisjoner i det grønne og det digitale skiftet, og større samsvar mellom tilbudet av arbeidskraft og bedriftenes behov. Da vil næringslivet kunne bidra til økt verdiskaping og et tryggere grunnlag for finansiering av velferden på lengre sikt.

Oppfølging av Nasjonal transportplan

Et effektivt og forutsigbart transportsystem er avgjørende for omstilling, produktivitet og næringslivets konkurransekraft. Statsbudsjettet for 2025 er første oppfølging av NTP 2025-2036. Når NTP ble lagt frem var det et viktig poeng for regjeringen at rammene til NTP skulle være realistiske og gjennomførbare. Planen la opp til en gjennomsnittlig årlig ramme på 99,5 mrd. kr de første seks årene. Vi konstaterer at med budsjettforslaget for 2025 ligger regjeringen om lag 4,3 mrd. kr. etter egen plan.

Vedlikeholdsetterslep øker

Manglende vedlikehold er dårlig økonomiforvaltningen av infrastrukturkapitalen. I tillegg påfører det næringslivet og andre brukere av infrastrukturen forsinkelser, risiko, ulykker, slitasje på kjøretøy og andre kostnadsdrivende faktorer.

Det ser vi ikke minst innenfor jernbanen som har store utfordringer med å levere et forutsigbart tilbud for både pendlere og bedrifter. Punktligheten for godstog og persontog har hatt en negativ trend siden 2020. For godstog er punktligheten målt til 75,5 pst i 2023, som er et godt under målet på 90 pst. Signalfeil og andre utfordringer har også vært et gjentakende problem i 2024. Med budsjettforslaget for 2025 vil etterslepet fortsette å øke. Vi frykter at dette svekker fremkommeligheten og forutsigbarheten for bane ytterligere. Vi mener derfor det bør gjøres grep for å sikre at så ikke skjer.

Et særlig kritisk prosjekt for å bedre togpunktligheten i Oslo-området og nasjonalt er ny Rikstunnel gjennom Oslo. Vi ser positivt på at regjeringen i 2025 planlegger å starte arbeidet med beslutningsgrunnlaget for en ny tunnel og anbefaler at dette prosjektet prioriteres høyt.

Styrking av kollektivtransporten

Ett område som underfinansieres er kollektivtransporten. Næringslivet er avhengig av et robust og pålitelig kollektivtilbud. Innføring av gratisferger har flere steder skapt køer og lange ventetider for eksportbedrifter som er avhengig av varetransport til markedene. I byene, og særlig rundt Oslo, er kapasiteten tilnærmet sprengt med et kollektivtilbud som oppleves som svært uforutsigbart for arbeidstakere. Statsbudsjettet for 2025 må sikre at kollektivtilbudet blir forutsigbart og pålitelig. Kollektivtransporten er en viktig klimaløsning, samtidig som kollektivtransporten må holde farten oppe i sin egen klimaomstilling.

Usikker situasjon for luftfarten

Som følge av Avinors krevende økonomiske situasjon, varsler regjeringen økte lufthavnavgifter utover den generelle prisstigningen i inntil fem år. Selv om regjeringen foreslår å redusere flypassasjeravgiften for korte reiser fra 85 til 60 kroner, frykter vi en kraftig økning i det samlede avgiftstrykket for luftfarten. Dette vil gjøre det dyrere å fly for folk og bedrifter og svekke konkurransekraften til norsk luftfarten. Det er uheldig for norsk næringsliv som er avhengig av et attraktivt luftfartstilbud. Her må det gjennomføres tiltak i samråd med luftfarten, der staten tar hovedansvar for Avinors situasjon.

Klimatiltak som styrker konkurransekraften

Grønn bok viser at vi ikke når klimamålene for transport innen 2030 med dagens virkemiddelbruk. Utslippene fra transport må kuttes i et langt høyere tempo enn vi har greid så langt. Rammevilkårene må være mer treffsikre og forutsigbare for bedriftene som skal gjennomføre skiftet.

Vi er positive til forslaget om en el-lastebilsatsing på 1,2 mrd. kr. i Enova, men det er behov for sterkere incentiver som gir forutsigbarhet for grønn omstilling av næringstransporten. Støtteordninger for produksjon og distribusjon av biogass, fritak for bompenger og forutsigbare og klimarettede tiltak fra Enova er viktig.

Tilrettelegging for fossilfri fylle- og/eller ladeinfrastruktur i tilknytning til aktuelle rasteplasser og døgnhvileplasser langs riksveinettet må fortsette. Samtidig erfarer vi at det er store flaskehalser i kraftnettet, og det haster med å få mer fornybar kraft inn i systemet.

Grønt Landtransportprogram (GLP) er et offentlig-privat samarbeid som jobber med å kutte utslippene i landtransporten. GLP har nærmere 80 partnerbedrifter og 24 medlemsorganisasjoner. Statens bidrag til finansieringen over statsbudsjettet bør økes til minimum 3 mill. kr. i 2025 (kap. 1400, post 76)

Mer igjen for ressursinnsatsen

Det må tilstrebes mer effektiv ressursbruk som gir mest verdi for innsatsen som stilles til rådighet. Her burde budsjettforslaget vært tydeligere på grep og tiltak.

• Regjeringen viser til at de veiprosjektene Nye Veier har åpnet og ferdigstilt frem til 2023 har oppnådd en kostnadsbesparelse på i overkant av 18 pst. Et naturlig grep er å utvide porteføljen til Nye Veier, og sørge for at erfaringer og driftsform blir tilført andre deler av sektoren.
• I planleggingen av nye prosjekter kan man være tydeligere på nøkternhet i prosjektutviklingen. Vår vurdering er at ulike krav fra sentrale og lokale myndigheter ofte gjør prosjektene unødig dyre.
• Innfasing av ny teknologi kan gi vesentlige effektivitetsgevinster og kostnadsbesparelser.
• Det bør settes krav til og måltall for innovasjon i anskaffelsene slik at man får mer igjen for pengene.
• Konkrete grep for å få ned planleggingstiden og kutte ut unødig byråkrati mangler.
• Arbeidet med jernbanereform bør videreføres og videreutvikles.

Digitalisering

En viktig forutsetning for å oppfylle Norges ambisjoner på digitaliseringsfeltet er næringslivets tilgang på høyhastighets internett. Digitaliseringsstrategien tar til orde for at hele befolkningen skal ha tilgang på 1 gigabit internett innen 2030. Regjeringen foreslår for budsjettåret 2025 å investere 415 mill. kr. i bredbånd. Dette er en inflasjonsjustering av fjorårets bevilgning. NHO har med flere andre aktører tatt til orde for at det årlig må investeres 1 mrd. kr. i bredbåndsutbygging

DIGITAL (Digital Europe Programme) er et EU-program som gir norske FoU-miljøer mulighet til å koble seg på europeiske initiativer innen viktige områder som tungregning, skyteknologi, avansert digitalisering, kunstig intelligens og mikrobrikker. Programmet krever nasjonal medfinansiering, noe det ikke settes av midler til i dag utover de midlene som allerede er bevilget. Dette gir en vesentlig ulempe for norsk instituttsektors mulighet til prosjektdeltakelse. NHO ber Stortinget derfor om at det avsettes midler til en medfinansieringsordning som bidrar til å sikre instituttene like konkurransevilkår med andre europeiske institutter.