Huseiernes innspill til Stortingsmelding om flom og skred Meld. St. 27 (2023-2024)
Forbrukerorganisasjonen Huseierne representerer vanlige boligeiere over hele landet. Vi har 278.000 medlemmer, noe som utgjør ca. 10 prosent av alle landets husholdninger. Huseiernes medlemmer bor i enebolig, rekkehus, leiligheter, sameier og borettslag.
80 prosent av befolkningen bor til enhver tid i en selveid bolig og 90 prosent av oss er selveiere i løpet av livet. Dette er unikt for Norge og kalles den norske boligmodellen. Huseierne mener alle skal kunne oppleve tryggheten og friheten ved å kjøpe, eie og ta vare på eget hjem.
Klimaendringene har gitt økte utfordringer med flom, skred og overvann. Det gjør at samfunnet må være beredt til å håndtere den økte risikoen i årene fremover. Riksrevisjonen har påpekt at antall bygninger innenfor kartlagte fareområder vil øke som følge av klimaendringene og at sikring av eksisterende bebyggelse for fremtidige klimaendringer ikke er godt nok ivaretatt. (Rapport våren 2022, Dokument 3:6). Dette har blitt synliggjort gjennom de ulike ekstremværshendelsene det siste året, blant annet «Hans» i 2023, og flere styrtregnhendelser sommeren 2024. Vi i Huseierne mener derfor det er viktig å prioritere disse tiltakene.
Vi i Huseierne ser vi positivt på flere av tiltakene foreslått i rapporten.
Særlig viktig er styrkingen av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse og reduksjonen i kommunal finansieringsandel, som kan føre til at flere nødvendige tiltak blir gjennomført. Dette støtter blant annet opp om konklusjonene fra Gjerdrumsutvalget (NOU 2022: 3) som peker på at overvannshåndtering har tett sammenheng med erosjonsrisiko og skredfare.
Vi i Huseierne støtter derfor bedre kartlegging av fareområder og etablering av et samlet nasjonalt risikobilde. Dette er viktig for å skaffe boligeiere, kommuner, utbyggere og andre bedre informasjon om risikoen knyttet til deres eiendom.
Derimot er vi i Huseierne bekymret for at ansvaret for sikring av eksisterende boliger fortsatt er uklart. Mens kommunene har et overordnet ansvar, er det ikke tydelig hvem som skal bære kostnadene hvis sikringstiltak er nødvendige for eksisterende boliger. Vi etterlyser en klarere ansvarsfordeling og støtteordninger for boligeiere som må gjennomføre kostbare sikringstiltak.Vi har sett at det har vært skapt usikkerhet rundt finansiering av slike sikringstiltak, slik som for eksempel i saken om flomvoll på Leirsund på Romerike. 1
Videre mener vi i Huseierne at vurderingen av å tillate midlertidige og organisatoriske tiltak for å oppfylle sikkerhetskrav bør utredes nøye. Selv om dette kan være kostnadsbesparende, må det ikke gå på bekostning av beboernes sikkerhet.Vi oppfordrer også til at det utvikles bedre ordninger for å hjelpe boligeiere som må flytte fra høyrisikoområder, enten gjennom økonomisk støtte eller hjelp til relokalisering.
Særlig om overvann:
Overvannsproblematikk er en klimautfordring som treffer og vil treffe norske boligeiere hardt de neste årene. Det har allerede vært et stort arbeid knyttet til dette, blant annet gjennom NOU 2015:16 – Overvann i byer og tettsteder og gjennom etterfølgende endringer i plan- og bygningsloven.
På vegne av norske boligeiere ser vi en særlige utfordringer: Ansvaret for kostnader som boligeiere påføres må være begrenset. Overvann er et samfunnsskapt problem, og må først og fremst håndteres av samfunnet. Vi mener der for at et overvannsgebyr kan være en vei å gå for å finansiere slike tiltak, og håper at den varslede utredningen blir gjennomført snarest.
Oslo 1. november 2024
Carsten Henrik Pihl, leder politikk, samfunn og bærekraft/sign
c.pihl@huseierne.no