Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Høringsnotat fra ASVL - Arbeidsgiverforening for vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter

Høring: En forsterket arbeidslinje - flere i jobb og færre på trygd
Notatdato: 10.12.2024

ASVL høringsinnspill til stortinsmeldingen

ASVLs innspill til stortingsmeldingen: En forsterket arbeidslinje

Vi takker for anledningen til å komme med innspill til stortingsmeldingen, og vil rose regjeringen for at den retter oppmerksomheten mot tiltak som kan sikre at flere kommer i arbeid.

ASVL er arbeidsgiver- og interesseforening for 200 vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter over hele landet. Bedriftene er i stor grad offentlig eid, og har utbytteforbud. Alle våre medlemmer tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser (Varig tilrettelagt arbeid – VTA). 6 av 10 medlemmer tilbyr også Arbeidsforberedende trening. I tillegg gir mange bedrifter fagopplæring til lærekandidater, og noen bedrifter tilbyr også anbudsutsatte tiltak.

Vi støtter regjeringen i målet om å sikre at 150 000 flere kan komme i jobb innen 2030. Sett fra vårt ståsted er det prisverdig at regjeringen løfter frem den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å inkludere. Selv om arbeidsmarkedstiltak ser ut som en utgift på budsjettene, er det i realiteten en investering- kanskje den viktigste Norge gjør dette århundret.

Vi har oppsummert våre viktigste innspill på neste side.

Men ett punkt er særlig viktig for oss å poengtere allerede her:

Arbeidsforberedende trening må ikke settes ut på anbud

Arbeidsforberedende trening er (foruten tilrettelagte arbeidsplasser) det viktigste tiltaket for å inkludere personer med omfattende bistandsbehov i arbeidslivet. Tiltaket vil bli særlig viktig hvis målene i stortingsmeldingen skal nås, fordi det når frem til arbeidssøkere som ellers ville stått i fare for å bli uføretrygdet.

Vi registrerer at regjeringen flere steder i meldingen påpeker at det er behov for å se nærmere på hvordan arbeidsmarkedstiltak anskaffes. Også under den forrige regjeringen kom spørsmålet opp. I 2021 varslet Arbeidsdepartementet at Arbeidsforberedende trening kunne bli vurdert for anbudsutsettelse. Bakgrunnen var påstander om tiltaket ble kjøpt inn i strid med Lov om offentlige anskaffelser.

Her vil vi minne om:

  • Anbudsutsetting bygger på en økonomisk orientert tenkning som innebærer at det blir fristende for kommersielle leverandører å avvise arbeidssøkere med store utfordringer av frykt for at jobbformidlingsresultatene kan bli påvirket negativt
  • Deltakerne i tiltaket trenger mer enn noen andre langsiktighet og stabilitet. Hyppige skifter av leverandør vil undergrave dette

I 2021 ble problemstillingen ikke forfulgt videre. Advokatfirmaet Schjødt har tilbakevist påstandene om at tiltaket kjøpes inn i strid med lov om offentlige anskaffelser. EFTAS overvåkningsorgan ESA har klassifisert tiltaket som sosialpolitikk – noe som gjør at tiltaket kan tildeles forhåndsgodkjente tiltaksarrangører som i dag.

I behandlingen av meldingen ønsker vi at Stortinget vedtar at tiltaket ikke skal settes ut på anbud.

 

Her er våre konkrete innspill

Det må være nok tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. For tilrettelagt arbeid er behovet minst 1 000 nye jobber hvert år.

 

Tildeling av arbeidsmarkedstiltak og tilrettelagte jobber må baseres på individuelle behov. I tillegg må tildelingen baseres på lokal kunnskap om utfordringene i hver kommune, og hvert fylke. Slik kan vi sikre at knapphetsgodene som arbeidsmarkedstiltak utgjør, tildeles rettferdig og etter mer forutsigbare kriterier enn i dag.

 

Tiltakene Varig tilrettelagt arbeid og Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet bør bli ett tiltakTilrettelagt arbeid.

 

Det må tilbys oppfølging ved overgang til tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter, og det må være et fleksibelt system som gjør det enkelt for ansatte å bytte jobb avhengig av endringer i livssituasjon og preferanser. Målet er at den ansatte kan bytte mellom å jobbe hos en tiltaksarrangør, jobb i en ordinær bedrift, eller en kombinasjon.

 

Det er avgjørende at oppfølgingen som gis for ansatte med tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet, er varig, og at det er en forutsigbarhet og kontinuitet i relasjonene – ikke bytt leverandør/veileder.

 

Det må være mulig å følge opp personer som blir ansatt gjennom Arbeidsforberedende trening etter ansettelse. Dette må innføres snarlig, og kan enkelt organiseres som en integrert opsjon i det eksisterende tiltaket, uten bruk av anbud.

 

Det må være mulig å kombinere opplæring og Arbeidsforberedende trening, for eksempel gjennom lærling/lærekandidatløp. Som regjeringen selv skriver: Å øke den formelle kompetansen øker muligheten for at folk både får og beholder jobb betraktelig.

 

Lønnstilskudd fungerer. Men for personer med nedsatt arbeidsevne er det avgjørende med ulike tiltak i forkant for å få best effekt av tilskuddet, eksempelvis Arbeidsforberedende trening. Lønnstilskudd må suppleres med oppfølging av arbeidsgiver og arbeidstaker.

 

Arbeidsinkluderingen må favne bredere målgrupper. Både metodene Customized Employment og Supported Employment bør derfor bli de foretrukne i inkluderingsarbeidet, slik at også personer med mer sammensatte utfordringer kan sikre verdifulle bidrag til ordinært arbeidsliv. Ved å bruke disse metodene ivaretar man også at personer med utviklingshemming får Karriereveiledning, og at man treffer bedre på valg av arbeidsplass.

 

For å treffe unge med tiltak, bør regjeringen åpne for innovative prosjekter, og legge til rette for samarbeid mellom tiltaksarrangører, skoler, kommunal oppfølgingstjeneste og lokalt næringsliv for å skape gode løsninger innen arbeidsinkludering sammen.

 

: