Fellesinnspill fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag står sammen i våre innspill til dyrevelferdsmeldinga, og har gitt tre fellesinnspill til forarbeidet med meldinga:

1. 1.9.2022 - generelle tiltak for å lykkes med ytterligere forbedring av dyrevelferden i landbruket
2. 15.9.2023 - tiltak på hver enkelt dyreart
3. 29.2.2024 - kyllinghybrid

Til Næringskomiteen løfter vi fram det aller viktigste fra disse innspillene, og det handler om hva som skal til for å lykkes med ytterligere forbedring av dyrevelferden i norsk landbruk. Detaljer finnes i hovedinnspillene vi har sendt inn. Innspillene ligger her: https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/dyr/innsikt/dyrevelferdsmeldingen/innspill-til-dyrevelferdsmeldingen/id3005558/ 

Dyrevelferd er viktig for dyr, bonde og samfunn

Dyrevelferd handler om hvordan hvert enkelt dyr opplever og mestrer sin egen situasjon, i den kroppen dyret har, og det miljøet dyret lever i. Dyrevelferd er først og fremst viktig for dyra, men også for hver enkelt bonde og for samfunnet ellers. Vi vil derfor takke Regjeringen for å ha prioritert et omfattende arbeid med dyrevelferdsmeldinga som nå er lagt fram.

Meldinga vil bidra til å heve dyrevelferd kontinuerlig

Selv om dyrevelferden i norsk landbruk i hovedsak allerede er god, er det viktig for oss i faglaga at dyrevelferdsmeldinga får effekt på dyras velferd. Vi er positive til utvikling samtidig som vi sier tydelig fra om at krav til dyrevelferd må være praktisk og økonomisk gjennomførbare for bonden og landbruket. I lys av dette vil vi peke på hva i meldingen vi mener vil bidra til bedre dyrevelferd.

• Den legger til rette for at valgene samfunnet skal ta på vegne av dyra de neste 10-20 årene skal bygge på kunnskap både om dyr og praktisk husdyrproduksjon
• Den anerkjenner at målkonflikter må adresseres hvis vi skal lykkes med videreutvikling av dyrevelferden i landbruket
• Den legger opp til trinnvis utvikling av dyrevelferden der utredninger og kunnskap legges til grunn
• Dyretetthet og kvaliteten på oppstallingsmiljøet er viktig for dyrevelferden, og meldinga legger opp til viktige utredninger om hvordan areal bør utformes for flere dyrearter
• Meldinga følges av en utredning fra Nibio om kostnader for ulike tiltak: «Utredning til dyrevelferdsmelding, Nibio rapport, vol.11, nr.7, 2025». Innsikten er viktig for beslutningstakere som skal prioritere bruk av samfunnets ressurser.

Hverken som privatpersoner, som næringsdrivende eller som samfunn kan vi leve utover egen økonomisk bæreevne. Det betyr at tiltak som går utover bonden og gårdens økonomiske bæreevne må finansieres gjennom offentlige bidrag dersom de ikke kan dekkes i markedet. Hvis ingen er villige til å finansiere kravet blir det svært vanskelig å gjennomføre. Innsikt i effekten et tiltak har på dyrevelferd sammen med innsikt i kostnader og en plan for finansiering av valgte tiltak er derfor avgjørende for å lykkes.  Nibio-rapporten og kostnadsnotatene fra Agrianalyse gir den beste innsikten vi har til nå, selv om det er stor grad av usikkerhet knyttet til en del tiltak.

Lykkes vi ikke med riktige beslutninger og hastighet på utvikling av dyrevelferden, vil gode intensjoner og ønsker for dyra kunne resultere i redusert nasjonal produksjon og dyrevelferdslekkasje ved import. Importvern er derfor et viktig verktøy i denne sammenhengen.

Meldinga legger opp til bedre regelverketterlevelse

Bondelaget har en nullvisjon for brudd på dyrevelferdsloven. Næringa har sammen jobbet for å innføre dyrevelferdsprogrammer (DVP) for alle produksjoner som verktøy blant annet for å nå nullvisjonen. Meldinga anerkjenner DVP-ene, men legger samtidig opp til at Mattilsynet skal få flere oppgaver for å sikre regelverksetterlevelse. Mattilsynets rolle med å føre tilsyn med dyrehold og bruk av sine virkemidler er avgjørende for å følge opp produsenter med driftsproblemer. Det støtter vi, og ber Stortinget sikre at Mattilsynet får nok ressurser til å øke sin aktivitet knyttet til dyrevelferd.

Ander momenter som vil bedre dyrevelferden

• Meldinga foreslår tiltak for hvordan vi skal forebygge og oppdage tilløp til alvorlig vanskjøtsel.
• Den slår fast at den unikt gode dyrehelsa i Norge er verdt å beskytte ikke bare av hensyn til mattrygghet for oss folk, men også av hensyn til dyras velferd. Friske og robuste dyr har de beste forutsetningene for trivsel
• Den peker på nødvendigheten av veterinærdekning i hele landet

Sosial oppstalling for alt storfe

Regjeringa foreslår sosial oppstalling av kalv fra to uker, og at vi må lykkes med omlegging til løsdrift. Begge tiltak er svært viktig for dyrevelferden for storfe. Bonden er den viktigste faktoren for dyras velferd, og både bønder som holder dyra i båsfjøs og løsdrift får til å gi dyra god velferd. Forskning viser likevel at potensialet for god dyrevelferd er høyere i løsdriftsfjøs sammenliknet med båsfjøs. Faglaga er derfor opptatt av å lykkes med omlegging og støtter meldingas fokus på reduksjon av byggekostnader og tilstrekkelig høyt investeringstilskudd.

Begge faglaga har medlemmer som ønsker å fjerne løsdriftskravet fordi bonden ikke kan se en økonomisk løsning for omlegging, og oppfatter fristen som et næringsforbud på egen gård. Denne frykten kan Stortinget fjerne gjennom å trygge alle husdyrprodusenter om at tiltak fra Stortinget som går ut over bondens økonomiske bæreevne følges av nødvendige ressurser.

Hva er utfordrende med meldinga

Faglaga ønsker ikke å si prinsipielt nei til noen gode tiltak for dyrevelferden. Vilkåret er at tiltakene blir kompensert økonomisk. Vi nevner noen enkeltmomenter her, for en fullstendig gjennomgang viser vi til faglagas fellesinnspill til meldinga 15.9.23, https://www.regjeringen.no/contentassets/5b6f70097b77476a90653edd39cf774b/i-norges-bondelag-og-norsk-bonde-og-smabrukarlag.pdf

- Økte arealkrav er utfordrende å bære

Dyretetthet påvirker dyrevelferden, men et ensidig fokus på større areal er ingen garanti for bedre dyrevelferd. Arealets størrelse må vurderes sammen med miljøkvaliteten. Faktorer som gir dyra valgmuligheter, inneklima, underlag, hygiene, gruppesammensetning og -størrelse, tilgang på fôr, vann og miljøberikelser er like viktige som arealets størrelse for å sikre naturlig adferd, god flyt i dyrerommet og unngå konflikter mellom dyra. Bonden er nøkkelen for hvordan arealet fungerer, og er den viktigste faktoren for dyras velferd.

Stortinget var i sin behandling av mandatet til meldinga opptatt av areal til gris. Dersom Stortinget i behandling av meldinga ber om større areal til noen dyregrupper er det viktig å være klar over hva det vil koste, i form av økte investeringsbehov eller reduserte inntekter dersom produksjonen må reduseres som følge av endringer i arealkrav i eksisterende bygg. Dette er kostnader som må kompenseres for å kunne gjennomføres med dagens økonomiske situasjon i landbruket. Like viktig som investeringsmidler og tilskudd er markedets evne til å absorbere økte driftskostnader i form av økt betaling for bondens produkter.

Krav kun til nybygg bedrer ikke velferden i eksisterende bygg, og byggekostnadene til bygget blir like høye uavhengig av om det settes en frist eller ikke.

Hva ønsker vi oss i behandling av meldinga?

Bonden er viktigste enkeltfaktor for dyra velferd.

Dyreblikket, kunnskap om hva dyra trenger, hva de foretrekker og hva de uttrykker, hverdagsvalgene, holdninger og den praktiske gjennomføringen av oppgaver i fjøset, avhenger av bonden. Det er bonden som får arealene til å fungere, ser enkeltindividers behov, fôrer, tildeler miljøberikelser og ivaretar godt smittevern. Vi mener det derfor er riktig med kompetansekrav i dyrevelferd og krav om å gjennomføre godkjente kurs. Et kurs vil ikke erstatte år med erfaringsbasert kunnskap, men vil være et godt supplement og bidra til utvikling og oppdatert kunnskap.

Annet

Hvis Næringskomiteen er opptatt av kyllingvelferd, les vårt supplerende innspill https://www.regjeringen.no/contentassets/88fee155f49a40e39d4e1676073f406b/norges-bondelag-norsk-bonde-og-smabrukarlag-og-norsk-fjorfelag-innspill-fjorfe.pdf