Meld. St. 9 (2024-2025): Totalberedskapsmeldingen - høringsnotat fra Kulturvernforbundet

Meld. St. 9 (2024-2025): Totalberedskapsmeldingen 
Høring 13. februar 2025: Justiskomiteen - høringsnotat fra Kulturvernforbundet

Norges kulturvernforbund er veldig glad for at «Kultur, kulturarv og kulturaktører» er omtalt i Totalberedskapsmeldingen, der det slås fast at «kulturarven er både mål, middel og motstandskraft». 

Kulturarv er et strategisk mål i krig, fordi det er et uttrykk for historie, samhold og identitet. Kulturminner ødelegges og historien undergraves for å destabilisere samfunn og svekke motstanderen. 

EU-rapporten «Culture and Democracy: The Evidence» viser at det er en klar og positiv sammenheng mellom andel av borgere som deltar i kulturelle aktiviteter og aktivt medborgerskap, demokrati og sosial tilhørighet.

I møter vi har med Europarådet, har det vært mye fokus på at demokratiet er under press, og vår rolle i forhold til å bruke kulturarv som en brobygger i samfunnet, for å skape forståelse og bygge tillit mellom ulike grupper av befolkningen. 

I Norge er vi heldige som har en rekke frivillige organisasjoner som både tar vare på kulturarven og skaper møteplasser i samfunnet. Kulturvernforbundet er paraplyorganisasjonen for alle disse organisasjonene, som til sammen har rundt 270 000 medlemmer, som bidrar med hele syv millioner timer i frivillig innsats hvert år, til nytte og glede for oss alle. 

Totalberedskapsmeldingen har bidratt til å synliggjøre verdien av kulturarv og kulturfrivillighet. Men vi må forstå at kulturarven vår er viktig også i fredstid. 

Det er ikke bare krig og konflikt som truer kulturarven. Og det er ikke bare da den er viktig. 

Kulturvern har vært et nedprioritert felt i mange år. Kulturminner og kunnskap går tapt hele tiden, som følge av interessekonflikter, uvitenhet eller manglende politisk vilje. Etter hvert mister de frivillige interessen, og da forsvinner også kunnskapen de forvalter, opplevelsene de tilbyr, og møteplassene de skaper. 

I Hurdalserklæringen omtales kulturarv som et viktig område i kulturpolitikken, og den frivillige innsatsen som helt avgjørende. Regjeringen ville gi grunnstøtte til organisasjonene. Dette er ikke fulgt opp. Fremdeles står over halvparten av våre organisasjoner uten noen form for statlig støtte. 

På kulturpolitisk toppmøte forrige uke ble det igjen slått fast at våre organisasjoner spiller en viktig rolle i samfunnet, har en forebyggende effekt i urolige tider og en viktig rolle i beredskapen. Det ble sagt at kulturfrivilligheten trenger et løft, og at gode rammetilskudd er en investering. Nå forventer vi at dette følges opp. 

Vi trenger en sektorovergripende, helhetlig og langsiktig politikk som favner hele kulturvernfeltet, og legger til rette for den frivillige drivkraften.  

I tillegg til en generell økning på kulturvernfeltet, mener vi at følgende poster må økes for å styrke det frivillige kulturvernet:  

Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett kap 320 post 74
Klima- og miljødepartementets budsjett kap. 1420 Miljødirektoratet post 86, Kap. 1429 Riksantikvaren post 74 og post 75 og kap. 1432 post 50 Kulturminnefondet. 
I tillegg må andre departement som har ansvar for kulturarv også gi tilskudd til de frivillige kulturvernorganisasjonene innenfor sine respektive områder. 

Oslo, 10. februar 2025

Jørn Holme                    Toril Skjetne
Styreleder                      Generalsekretær