Innledning

På vegne av Muslimsk Dialognettverk, som representerer 55 000 muslimer i Norge, takker vi for muligheten til å gi innspill. Vårt formål er å sikre at muslimske stemmer blir hørt i debatten om samfunnssikkerhet og beredskap. Den globale sikkerhetssituasjonen påvirker Norge og bidrar til økt muslimfiendtlighet. Vi ser et behov for bedre oppfølging av eksisterende tiltak, som regjeringens forum om muslimfiendtlighet og handlingsplanen mot muslimfiendtlighet. For å motvirke utenforskap mener vi at tros- og livssynssamfunn må inkluderes i arbeidet med samfunnssikkerhet, i tråd med forslagene i totalberedskapsmeldingen. Vi setter pris på at komiteen tar arbeidet mot ekstremisme på alvor. Nedenfor presenterer vi våre hovedpunkter:

1. Religionens rolle i samfunnet
   I stortingsmeldingen er tros- og livssynssamfunn plassert under "Sivilsamfunn og frivillighet", noe som understreker vår betydning for beredskap og frivillig mobilisering. Moskeene tar et aktivt samfunnsansvar, til tross for begrensede ressurser. Vi oppfordrer komiteen til å anerkjenne det unike potensialet tros- og livssynssamfunn har i denne sammenhengen. Moskeene kan mobilisere lokalsamfunn, bygge broer mellom myndigheter og innbyggere, og bekjempe vold, hatkriminalitet og radikalisering gjennom teologisk arbeid.
   
   
2. Kompetanseheving og kunnskap – muslimske veivisere og religiøse ledere
   Tverrkulturelle møter og økt kunnskap bidrar til å redusere fordommer og styrke tillit. MDN er stolte prosjekteiere av Muslimske Veivisere, som har vist seg å være et effektivt verktøy for inkludering og trygghet. Vi ønsker også å bidra til forskning og utdanning av religiøse ledere, med særlig vekt på kompetanseheving innen demokrati og samfunnsdeltakelse.
   
   
3. Moskeene som en strategisk ressurs
   Totalberedskapsmeldingen vektlegger samvirkeprinsippet, der robust samarbeid mellom aktører er avgjørende for nasjonal beredskap. For å realisere dette må aktører ha kjennskap til hverandres roller og ressurser. Moskeene utgjør en verdifull samfunnsressurs med unike bidrag til både forebygging og krisehåndtering. Her er konkrete eksempler på deres betydning.

• Krisekommunikasjon og mobilisering under Covid-19-pandemien: Moskeene spilte en sentral rolle i å formidle myndighetenes retningslinjer til trossamfunn og minoritetsgrupper, ofte på flere språk. De bidro til rask omstilling ved å stenge fysiske samlinger og tilby digitale alternativer, noe som sikret etterlevelse av smitteverntiltak og styrket samfunnets kollektive respons.
• Håndtering av koranbrenninger: Norge har fått internasjonal anerkjennelse for hvordan moskeene, i samarbeid med myndigheter og sivilsamfunn, har håndtert provokasjoner som koranbrenninger. Moskeene har oppfordret til ro og oppmuntrer sivilsamfunnet til å "la hatet stå alene", noe som har dempet spenninger og forhindret eskalering av konflikter.
• Ungdomsdialog for å forebygge radikalisering og utenforskap: Gjennom dialogarbeid og aktiviteter rettet mot unge har moskeene vist evne til å bygge tillit og motvirke ekstreme holdninger. For eksempel har flere moskeer i Norge arrangert samlinger og workshops som fremmer demokratiske verdier og kritisk tenkning, og dermed redusert risikoen for at ungdom søker til radikale miljøer.
• Samarbeid med politi og PST: Moskeene har etablert et tillitsbasert samarbeid med politiet og PST, blant annet gjennom regelmessige møter og informasjonsutveksling. Dette har styrket gjensidig forståelse og muliggjort tidlig varsling om bekymringer i lokalsamfunn, som potensielle trusler eller tegn på radikalisering.
• Koordinering og mobilisering i krisesituasjoner: Moskeene har vist seg som effektive aktører i krisehåndtering, som ved terrorhendelser eller trusler. For eksempel bidro moskeer etter angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum i 2019 med å koordinere støtte til ofrene, formidle informasjon til lokalsamfunnet og samarbeide med myndigheter for å gjenopprette trygghet.
• Interreligiøs dialog som brobygger: Moskeene har tatt initiativ til samarbeid med andre tros- og livssynssamfunn, som jødiske og kristne miljøer, for å fremme forsoning og motvirke polarisering. Dette arbeidet styrker sosial samhørighet og reduserer grunnlaget for hatkriminalitet og ekstremisme.
• Forebygging gjennom teologisk autoritet: Moskeene har en unik posisjon til å utfordre ekstremistiske narrativer ved å bruke teologisk kunnskap. Imamer og religiøse ledere kan direkte imøtegå feiltolkninger av islam som brukes til å rettferdiggjøre vold, noe som er en kraftfull ressurs i forebyggingsarbeidet.

Moskeene er dermed ikke bare en arena for trosutøvelse, men også en strategisk partner i samfunnssikkerhetsarbeidet. Deres evne til å nå ut til minoritetsgrupper, bygge tillit i lokalsamfunn og mobilisere raskt i kriser gjør dem viktig. For å utnytte dette potensialet fullt ut, kreves det imidlertid økte ressurser og en tettere integrering i nasjonale beredskapsstrukturer. Å styrke MDNs rolle er en investering i et mer robust og inkluderende samfunn.

Behov for økte midler

Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever handling. Vi støtter tiltakene om å "igangsette et forsknings- og utredningsoppdrag om tros- og livssynsdialogen" og øke tilskudd til tiltak mot rasisme og hatprat. MDN søker 700 000 kroner for å ansette en fagperson innen hatkriminalitet og ekstremisme. Dette vil styrke arbeidet med inkludering, interreligiøst ungdomsengasjement og beredskap i moskeer, samt bekjempe hatkriminalitet, radikalisering og utenforskap. En slik investering vil fremme trygghet, tillit og demokratisk motstandskraft. Kostnaden er liten for staten, men gevinsten er stor i form av forebygging. Uten støtte øker risikoen for utenforskap og behovet for krisehåndtering. Å investere i MDN er kostnadseffektivt og bidrar til et tryggere Norge.

MDN takker for muligheten til å fremme våre synspunkter og ser frem til fortsatt dialog med komiteen for å styrke samfunnssikkerhet og forebygging av ekstremisme i Norge.

Med vennlig hilsen,

Sajid Raheem
Daglig leder, Muslimsk Dialognettverk (MDN)