Biogass: ny bærekraftig industri

Biogass er en viktig industri i fremtidens nullutslippssamfunn. Alle ressurser må anses som knappe og utnyttes i et sirkulært kretsløp. Det er grunnlaget for å etablere lønnsomme verdikjeder som skaper nye grønne jobber. Biogass kutter utslipp, og er en problemløser for mange ulike sektorer. Samtidig er kortreist norsk biogass en bærekraftig industri som kan gi minst 8 500 nye arbeidsplasser og bidra til lokal industriutvikling. Med de rette tiltakene kan 30 nye industrianlegg etableres innen 2030.

Det norske virkemiddelapparatet for produksjon av biogass kjennetegnes som ukoordinert, uten nasjonale mål og langsiktige rammer. I Norge er det i hovedsak Enova som forvalter virkemidlene til biogassektoren. Det er flere utfordringer med innretningen på investeringsstøtten. Det er for tung vektlegging av innovasjon, som hindrer utrulling av standardiserte anlegg med utprøvd teknologi og dermed lav risiko. Videre er det en ensidig vektlegging av “kroner i støtte per produsert kWh”, for lite vektlegging av klima og bærekraft, herunder sirkularitet, og for lavt støttebeløp i forhold til investeringskostnadene. Dette gjør at norske produsenter ikke er kon-kurransedyktige sammenlignet med svenske og danske produsenter fordi støttenivået er høyere i disse landene. Å utvikle nye norske industriarbeidsplasser krever konkurransedyktige rammevilkår. Et grunnleggende budskap som er viktig å ha med seg i behandlingen av industrimeldingen.

Vi foreslår følgende tiltak for å utløse vekst i næringen og etablere nye grønne verdikjeder.
Etablere et nasjonalt mål for produksjon av biogass på 5 TWh i 2030, og 10 TWh i 2035. Det er behov for å etablere et nasjonalt mål for produksjon av biogass på 5 TWh i 2030, og 10 TWh i 2035. Miljødirektoratet viser til at en av de viktigste barrierene for oppstart av ny biogassproduksjon er usikkerhet om etterspørsel i markedet. Både på kort og lang sikt. Det har blitt gitt uklare mål og signaler fra beslutningstakere og statlige myndigheter som bidrar til å forsterke markedsusikkerheten.

Etablere eget biogassprogram for industrielle anlegg i Bionova med tilskudd på 500 millioner årlig. Tilsvarende nivået som ble tildelt i investeringsstøtte i nye biogassprosjekter i 2024.

Både bransjen og fagmyndigheter peker på behovet for eget biogassprogram som ivaretar bransjens egenart og sirkularitet. Det skjer med utgangspunktet at biogass tilhører norsk bio-økonomi. Bransjen har fremmet et ønske om å etablere et program for industrielle anlegg i Bio-nova. Det begrunnes med at Bionova har kompetanse på norsk bioøkonomi, og landbruk- og havbruksnæringen. Vi foreslår derfor at det settes av minst 500 millioner kroner årlig til et biogassprogram for industrielle anlegg i Bionova. Det er nødvendig med statlige rammevilkår som tiltrekker både norsk og utenlandsk privat kapital. Det er viktig at biogassprogrammet ivaretar behovet for massiv utrulling av kjent teknologi, samt behovet for ny teknologi.

Innføre en omvendt CO2-avgift for biogassanlegg (inntekt for reduserte CO2-utslipp)

Karbonfangst gir store industrielle muligheter for norske bedrifter, og kan skape flere tusen nye arbeidsplasser frem mot 2050. I dag finnes det ingen virkemidler for å realisere CO2-fjerning (negative utslipp). Miljødirektoratet (2024b) anbefalte innføring av en omvendt avgift eller omvendte auksjoner for CO2-fjerning. Oslo Economics (2024) har på oppdrag fra Miljødirektoratet anbefalt innføring av omvendte auksjoner. Biogassproduksjon kan være en viktig bidragsyter til CO2-fjerning som er en lede, og i tillegg åpner CO2-fjerning muligheten til å forbedre lønnsomheten til biogassprodusenter gjennom en inntekt på salg av CO2 til ulike formål. Da er det avgjørende at fjerning av bio-CO2-fjerning inkluderes i oppfyllelsen av norske klimamål.

Utrede omsetningskrav til resirkulert fosfor i gjødsel og legge til rette økt bruk av resirkulerte næringsstoffer i gjødsel Fremtidens strategiske verdikjeder må i større grad baseres på resirkulering og gjenbruk av kri-tiske råvarer. Tilgangen på fosfatstein er geopolitisk sårbar, da cirka 75 % av de kjente forekomstene finnes i det konfliktfylte området Marokko/Vest-Sahara. EU har derfor satt fosfor på listen over kritiske råvarer med et mål om å gjenvinne det i et sirkulært kretsløp. Når avløps-slam, matavfall, fiskeslam og husdyrgjødsel brukes i biogassproduksjon, muliggjør det gjenvinning og resirkulering av fosfor. Dermed er det en fordel å få kontroll på næringsstoffene i et biogassanlegg, slik at næringsstoffene kan forvaltes, resirkuleres og gjenbrukes som en del av sirkulært kretsløp. Et omsetningskrav for resirkulert fosfor kan være et virkemiddel for å øke bruk av resirkulert fosfor. I dag importeres all fosfor brukt i handelsgjødsel.

Mineralgjødsel med fosfor kommer fra fosfatstein, en begrenset og ikke-fornybar ressurs. Nitrogen er også et viktig næringsstoff i gjødselvarer. Nitrogenholdig gjødsel er avgjørende for planteproduksjon, og for å produsere tilstrekkelig med matvarer til verdens befolkning. Derfor bør det legges til rette for økt bruk av resirkulert nitrogen.

 

For spørsmål til notatet kan Pia Farstad von Hall, daglig leder i Biogass Norge, kontaktes på phall@samfunnskontakt.no, eller mobil: 97100904