1. Overordnede synspunkter

Jussbuss er positiv til forslagene om å utvide rettshjelpsordningen til å omfatte saker om inndrivelse av lønn, utelukkelse fra fellesskap i fengsel, og bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. For å sikre rettsikkerheten innenfor disse sakstypene mener Jussbuss imidlertid at det er behov for:

• Fri sakførsel i saker om inndrivelse av lønn.
• Fri rettshjelp i alle saker om utelukkelse, uavhengig av utelukkelsens lengde.

Videre er vi svært kritiske til at det ikke er foreslått en mer omfattende utvidelse og forbedring av den offentlige rettshjelpsordningen. I 2024 hadde rundt 2,90 % av Jussbuss’ klienter krav på fri rettshjelp. En innføring av den økonomiske modellen for behovsprøving vedtatt i Innst. 91 L (2023-2024) ville bare økt andelen av Jussbuss’ klienter som hadde krav på fri rettshjelp med 1,5 prosentpoeng, til tross for at 93 % av våre klienter er innenfor de nye inntektsgrensene. Dersom saksområdene som er foreslått i Prop. 103 L (2024-2025) vedtas vil den totale økningen kun vært på i underkant av 6 prosentpoeng.

For å sikre folks rettsikkerhet trenger vi en rettshjelpsordning som treffer en større andel av befolkningen. Dette er også nødvendig for å følge opp FNs kritikk av den norske rettshjelpsordningen [1]. Vi håper derfor at komiteen vil:

• Etablere en førstelinjetjeneste for rettshjelp i tråd med forslaget fra arbeidsgruppen nedsatt av departementet. Utredningen må som et minimum sendes på offentlig høring.
• Opprette en særskilt advokatordning for innsatte.
• Utvide adgangen for fritt rettsråd og fri sakførsel etter skjønnsbestemmelsene. Jussbuss mener ordlyden må endres slik at det «skal» gis støtte til rettshjelp «dersom særlige grunner gjør det rimelig».

Jussbuss mener videre at rettshjelpsloven bør utvides med flere prioriterte saksområder. Vi håper komiteen vil ta inn:

• Saker etter sosialtjenesteloven.
• Saker om ID-tyveri/ID-svindel.
• Saker om utvisning på bakgrunn av straffbare handlinger.

2. Forholdet til forvaltningen og forliksrådene

I dag skal det ikke innvilges fri rettshjelp dersom behovet for juridisk bistand kan dekkes gjennom andre ordninger, for eksempel forvaltningens veiledningsplikt og forliksrådene. Vår erfaring er imidlertid at disse ordningene er presset på ressurser, og at brukernes rettsikkerhet ikke ivaretas i tilstrekkelig grad.  

Forvaltningens veiledningstilbud har begrensede åpnings- og telefontider og lange telefonkøer. Offentlige rapporter viser også at «enkeltpersoner får for lite eller feilaktig informasjon om sine rettigheter» fra det offentlige [2], og at «rettighetene i dagens velferdsstat ikke er like tilgjengelige for de ressurssvake som for de ressurssterke» [3]. Også Sivilombudet la nylig frem en særskilt melding til Stortinget om manglende svar og lang saksbehandlingstid i forvaltningen. De fremhever at dette kan «utgjøre en trussel mot rettsikkerheten», og at det «svekker det respekten for lover og regler og ikke minst tilliten til myndighetene» [4].

At det er store utfordringer ved dagens forliksrådsordning støttes også av et flertall advokater og tingrettsdommere [5]. For mange er det ikke økonomisk gjennomførbart å føre egen sak gjennom domstolsystemet. Derfor er det svært viktig å få hevdet sine rettigheter ved behandling i forliksrådet.

En økt satsing på rettshjelp kan, foruten å styrke rettsikkerheten til den enkelte, bidra til å avlaste og effektivisere forvaltningen og forliksrådene.

3. Førstelinjetjeneste for rettshjelp

Jussbuss mener at etablering av en førstelinjetjeneste i tråd med forslaget til arbeidsgruppen nedsatt av departementet er den beste løsningen for å gi rettshjelp av høy kvalitet til en større andel av befolkningen.

Jussbuss’ erfaring er at førstelinjerettshjelp kan løse saker på et lavt nivå – gjerne før det oppstår konflikt. Dette er bra for den enkelte, og kan også være ressurssparende på sikt. Våre erfaringer støttes av tidligere prøveprosjekt med en førstelinjetjeneste for rettshjelp bestående av advokater. Prosjektet viste at omtrent 40 % av saker kan løses i løpet av en konsultasjon på én time, og at 97 % av brukerne oppga at de fikk svar på det de lurte på [6].

Flere offentlige kontorer tok også til orde for at de hadde hatt nytte av at brukerne mottok offentlig rettshjelp gjennom en førstelinjetjeneste. NAV-kontorene meldte at brukerne «ofte har et behov for å avklare om de har grunn til å oppsøke advokat» [7], og at de sendte brukere videre til førstelinjeprosjektet for en vurdering av saken. Andre offentlige kontorer henviste mange til å oppsøke førstelinjetjenesten, og det ble meldt at tilbudet «fyller et hull i de offentlige tjenestene for «tunge» brukere av kommune og stat» [8].

4. Advokatordning i fengsel

Grunnet de korte klagefristene i kriminalomsorgen er det avgjørende at de innsatte kan kontakte en advokat med en gang vedtak fattes. Dersom det ikke etableres en advokatordning i fengsel blir det opp til en allerede sterkt presset kriminalomsorg å sikre at den innsatte tidsnok kommer i kontakt med en advokat som kan bistå i saker om utelukkelse og bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. Vi frykter da at mange innsatte ikke vil få mulighet til å benytte seg av retten til fri rettshjelp.

I tillegg til å ivareta innsattes rettigheter, fremme rehabilitering og bidra til å redusere risikoen for tilbakefall til kriminalitet, kan en advokatordning også avlaste en allerede presset kriminalomsorg.

5. Sosialsaker

Jussbuss har tidligere tatt til orde for at Navs veiledning i sosialsaker ikke er god nok, og at Nav ofte bryter med grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper i sosialsaker.  Departementet uttaler at det må legges til grunn at det offentlige yter den veiledningen mottakerne har rett på i forbindelse med klagebehandling i sosialsaker, og at det heller bør arbeides med å forbedre Navs veiledning dersom dette ikke stemmer. Så vidt Jussbuss bekjent er det ikke fremmet tiltak for å styrke Navs veiledning i sosialsaker. Dersom sosialsaker ikke innlemmes i rettshjelpsordningen, vil derfor et stort rettshjelpsbehov forbli udekket. Vi viser for øvrig til vårt høringssvar til NOU 2020:5 på side 12 og 13.

6. ID-svindel

Vi viser til Sluttrapport for rettshjelpsprosjektet ID-juristen punkt 4.4.2 for nærmere redegjørelse for behovet for fri rettshjelp i saker om ID-svindel.

7. Utvisning

Tilnærmet alle høringsinstanser, herunder UDI, UNE og Politiets utlendingsforvaltning, er positive til at det skal gis fritt rettsråd i saker om utvisning på grunn av straffbare forhold. Dette vil styrke den enkeltes rettsikkerhet, samt bidra til en mer effektiv forvaltningsprosess. 

Som begrunnelse for at det ikke skal gis fritt rettsråd viser departementet til at grunnlaget for utvisningen blir vurdert i straffesaken. I straffesaken blir imidlertid verken vilkårene for utvisning, eller forholdsmessigheten av utvisningen, vurdert, «og bistand i utvisningssaken inngår ikke i forsvareroppdraget» [9].

Departementet peker også på at det er variasjoner i hvilken tilknytning utlendinger som vurderes utvist, har til Norge. De som ønsker hjelp fra Jussbuss i forbindelse med utvisningsvedtak er normalt dem med lang oppholdstid i Norge, eller med annen tilknytting til Norge. De med liten tilknytning til Norge unnlater å klage, da de ikke har noe ønske om å oppholde seg i Norge ved endt soning.

***

Spørsmålet til innspillet kan rettes til leder@jussbuss.no

***

[1] International Covenant on Civil and Political Rights (2018), Concluding observations on the seventh periodic report of Norway punkt 29 og Economic and Social Council (2020), Concluding observations on the sixth periodic report of Norway punkt 15

[2]  NOU 2019: 5 punkt 17.3.4 s. 248

[3] Ibid

[4] Særskilt melding til Stortinget om manglende svar og lang saksbehandlingstid, Dokument 4:2 (2024-2025) s. 5.

[5] Politihøgskolen (2025), Gjennomgang av forliksrådordningen - en kunnskapsoppdatering s. 149 og 150

[6] Andenæs (2013), Evaluering av pilotprosjekt om førstelinjerettshjelp s. 27

[7] Ibid s. 64

[8] Ibid s. 64

[9] NOU 2020:5 s. 238