Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Høringsnotat fra JURK - Juridisk rådgivning for kvinner

Høring: Endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.)
Notatdato: 25.04.2025

Skriftlig innspill fra JURK - Juridisk rådgivning for kvinner

JURK er et uavhengig rettshjelpstiltak som gir gratis rettshjelp til alle som identifiserer seg som kvinner, innenfor en rekke rettsområder av velferdsmessig betydning. Vi uttaler oss på bakgrunn av de erfaringer vi har gjort oss gjennom dette arbeidet.

1. Overordnede bemerkninger

JURK er positive til at departementet ønsker å utvide den offentlige rettshjelpsordningen til også å omfatte saker om inndrivelse av lønn, saker der innsatte utelukkes fra fellesskapet samt i forbindelse med vedtak om bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. JURK ber komiteen vedta disse endringene.

Lovforslaget innebærer imidlertid ikke den sårt tiltrengte reformen av rettshjelpsordningen i Norge. Vi er skuffet over at det ikke legges til rette for en robust ordning som sikrer grunnleggende rettssikkerhet og dekker det store behovet for rettshjelp i befolkningen.

I den videre behandlingen av lovforslaget ber JURK komiteen om å:

  • Prioritere flere sakstyper av spesielt stor velferdsmessig betydning for den enkelte, herunder i saker om ID-tyveri, sosialhjelp og seksuell trakassering.
  • Følge opp rettshjelpsutvalgets forslag om at uttalelser fra ulike ombud skal tillegges stor vekt ved vurdering etter skjønnsbestemmelsen.
  • Be regjeringen følge opp utredningen om førstelinjetjeneste (2023) og sende denne på offentlig høring.
  • Be regjeringen etablere en advokatordning i fengsel.

2. Rettshjelp til innsatte

JURK ber komiteen vedta forslaget om å utvide retten til fri rettshjelp i saker som gjelder hel utelukkelse og bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. Samtidig mener vi at forslaget ikke går langt nok i å sikre innsattes grunnleggende rettssikkerhet i møte med alvorlige inngrep fra kriminalomsorgen, blant annet fordi:

  • Isolasjon uten vedtak faller utenfor reguleringen. Sivilombudet har i en fersk rapport slått fast at over 900 innsatte hadde mindre enn 8 timer utenfor fengselscellen i 2024, og i mange fengsler var den daglige innlåsingen så omfattende at det utgjorde faktisk isolasjon.
  • Rettshjelp er begrenset til isolasjon utover ett døgn. Kravet om at isolasjonen må vare mer enn ett sammenhengende døgn for å utløse rett til fri rettshjelp, er for strengt. Også kortvarige utelukkelser er svært inngripende og kan medføre helsemessige konsekvenser.
  • Ansvaret for å tilrettelegge for og veilede om rettshjelp overlates til en allerede sterkt presset kriminalomsorg. Det gir høy risiko for at innsatte ikke får nødvendig veiledning, og at rettighetene i praksis blir illusoriske.  

Norge høster internasjonal og nasjonal kritikk for systematisk bruk av isolasjon i fengsel. I 2023 påpekte Sivilombudet høy risiko for brudd på retten til liv og forbudet mot umenneskelig behandling ved Bredtveit kvinnefengsel. Det har også vært praksis for ulovlig kommunikasjonskontroll og menneskerettsstridig nakenvisitasjon.

Med dette som bakteppe er det bekymringsfullt at departementet foreslår en snever utvidelse av rettshjelpsordningen for innsatte, og samtidig foreslår å skrote advokatordningen i fengsel – i strid med Stortingets anmodningsvedtak fra 2023. 

En advokatordning er avgjørende for at innsatte skal ha reell tilgang til juridisk bistand i saker av stor velferdsmessig betydning – i og utover de sakstypene departementet foreslår å prioritere. Innsatte har ofte begrenset mulighet til å kontakte advokat på egen hånd, klagefrister i straffegjennomføringssaker er korte, og kriminalomsorgen er ikke en uavhengig instans som kan ivareta innsattes behov for juridisk bistand på en tilstrekkelig måte. 

3. ID-misbruk og økonomisk vold

Gjennom vår saksbehandling og deltakelse i UiO-forskningsprosjektet SODI og rettshjelptiltaket ID-juristen har JURK opparbeidet spisskompetanse i rettshjelp til svindelofre. Vi bistår årlig flere titalls personer som har blitt påført stor gjeld etter ID-tyveri, økonomisk vold og svindel.

JURK understreker at hensynene som begrunner prioritering av trygdesaker også gjelder ID-tyverisaker. Sakene er preget av et skjevt maktforhold mellom forbruker og finansinstitusjon, der forbrukeren ofte er økonomisk ruinert og ikke har råd til advokat. Uten rettshjelp risikerer de å urettmessig holdes ansvarlig for store beløp, mens viktige rettsspørsmål forblir uprøvd.

At rettshjelpsbehovet ville reduseres etter ny finansavtalelov var en del av begrunnelsen for at rettshjelpsutvalget ikke prioriterte ID-tyverisaker i sin utredning. Erfaringene etter loven og enkelte avklaringer i rettspraksis viser imidlertid at rettstilstanden fortsatt er uklar. Svindelmetodene utvikler seg raskt, og bankene bryter sine lovpålagte plikter.

Digitalisering og elektronisk ID har gitt gevinster for samfunnet, men økt risiko for ID-misbruk og økonomisk vold. Når myndighetene legger til rette for et system med høy risiko, har de ansvar for å sikre hjelp til dem som rammes. JURK er kritiske til departementets argumentasjon om at rettshjelpsbehovet i ID-tyverisaker kan dekkes gjennom skjønnsbestemmelsen. Et «kan»-skjønn gir ikke forutsigbarhet, og med en slik løsning risikerer mange å stå uten bistand i saker med stor betydning for økonomisk trygghet. ID-tyveri bør prioriteres som sakstype med rett til fritt rettsråd og fri sakførsel. (Se mer i ID-juristens sluttrapport, SODI-rapport 3/2024). 

4. Likestillings- og diskrimineringssaker  

JURK er kritiske til at departementet ikke har prioritert saker etter likestillings- og diskrimineringsloven. Vi mottar mange henvendelser fra kvinner som opplever seksuell trakassering og graviditetsdiskriminering. Vi er en av få organisasjoner som bistår klienter gratis med klager til Diskrimineringsnemnda. Vi erfarer at nemnda ikke er et reelt lavterskeltilbud, og at våre klienter trenger juridisk representasjon for å få lagt fram saken på en forsvarlig måte.

Norge har fått gjentatt kritikk fra FNs kvinnediskrimineringskomité for at fri rettshjelpsordningen ikke inkluderer alle former for kjønnsbasert vold, herunder seksuell trakassering. I 2023 påpekte komiteen at norske myndigheter ikke kan anta at behovet dekkes av allerede overbelastede interesse- og rettshjelpsorganisasjoner.

Få saker om seksuell trakassering meldes til Diskrimineringsnemnda og domstolene. Da Meld. St. 7 (2024–2025) om seksuell trakassering var på høring, løftet et samlet fagmiljø frem rettshjelp som et nødvendig virkemiddel for å sikre at diskrimineringsvernet skal bli gjennomført i praksis. 

JURK mener at uttalelser fra Likestillings- og diskrimineringsombudet som et minimum må tillegges stor vekt ved vurderingen av om en sak er av prinsipiell interesse etter skjønnsbestemmelsen, slik rettshjelpsutvalget foreslo. Det er alvorlig at departementet ikke har tillit til at ombudet som det ledende fag- og veiledningsorganet på feltet, er egnet til å skille ut prinsipielle saker hvor rettshjelp bør innvilges. JURK ber komiteen sørge for at utvalgets forslag om å tillegge ombudets anbefalinger særlig vekt ved vurdering etter skjønnsbestemmelsen følges opp i lovarbeidet.

5. Andre sakstyper

I likhet med andre aktører er vi svært kritiske til at saker om sosialhjelp ikke er foreslått prioritert. Vi viser til Kirkens bymisjons innspill på dette punkt.

Første delrapport fra evalueringen av ny voldserstatningslov er varslet før sommeren. JURK håper komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan tilgangen til rettshjelp i voldserstatningssaker kan styrkes når evalueringen foreligger.

JURK håper komiteen vil følge opp regjeringens signaler om å komme tilbake til rettshjelpsspørsmålet i saker etter utlendingslovens mishandlingsbestemmelse i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2024: 13. 

6. Avsluttende bemerkninger

I dag avhenger rettshjelptilbudet til de mest utsatte i samfunnet i for stor grad av frivillighet og idealisme i rettshjelptiltakene. Når regjeringen unnlater å prioritere en reform av ordningen, er det ikke bare de mest ressurssvake som rammes. Samfunnet mister muligheten til å løse flere saker på et tidlig stadium, sikre effektiv saksbehandling i forvaltningen og sørge for at rettigheter faktisk blir oppfylt.

: