Det viktigste målet i meldingen er å ha verdiskaping samtidig som en løser utfordringer med dårlig dyrevelferd, effekter av klimaendringer og miljøutfordringene med særlig fokus på lakselus. NJFF mener en slik tilnærming er mer nødvendig enn noensinne.

NJFF mener meldingen er et viktig skritt i riktig retning. Kunnskapsgrunnlaget, både med hensyn til næringens utfordringer med lakselus, rømming og andre utslipp, og de dyrevelferdsmessige utfordringene for oppdrettsfisken og de ville laksefiskene, er svært godt. Det gjør at det faglige grunnlaget med tanke på å få på plass systemet også er godt.

Det er viktig at målsettingen om at akvakultur må løse sine miljøutfordringer omfatter alle arter, selv om meldingen i stor grad omtaler utfordringene knyttet til lakseoppdrett.

Støtter retningen regjeringen peker ut
Regjeringen foreslår en overgang fra mengdebegrensning (MTB) til regulering basert på faktisk miljøpåvirkning; i form av oppdrettsindusert dødelighet på villaks som følge av lakselus.

NJFF støtter regjeringens hovedgrep i havbruksmeldingen. Vi deler vurderingen om at det er helt nødvendig med en dreining mot en mer faktabasert og målrettet forvaltning av havbruksnæringen som både ivaretar miljøet utenfor merdene, dyrevelferden til produksjonsdyrene og næringens mulighet til å utvikle seg videre. Spesielt positivt er forslaget om å ta utgangspunkt i faktisk miljøpåvirkning, fremfor generelle rammer basert på biomasse alene.

NJFF støtter også opp om at reguleringen av akvakultur må skje gjennom lov og forskrift og ikke gjennom vilkår i enkeltvedtak og tillatelser.

For første gang legges det opp til at rammeverket for havbruk vil kunne være i samsvar med kvalitetsnormen for villaks. NJFF anser det som en grunnleggende forutsetning for å kunne forene næringens videre vekst med ivaretakelse av naturmangfoldet og en bærekraftig høsting av naturens overskudd også i fremtiden.

Trengs rask gjennomføring
Selv om meldingen foreslår viktige og gode prinsipper for å sikre nødvendige miljøforbedringer, er vi bekymret for tempoet i implementeringen. Det er allerede dokumentert at tilstanden for flere av Norges villaksbestander er alvorlig, og at sjøørretbestander i mange fjordsystemer er betydelig svekket som følge av høyt lakseluspress. Behovet for rask bedring er stort.

NJFF mener derfor at det må etableres en forpliktende plan for gjennomføring av det nye systemet. Vi mener det bær være realistisk å få gjennomført alle nødvendige utredninger og får satt systemet i virksomhet fra 2027-2028, men mener det senest må være i full drift i løpet av 2029. Kvotesystemet må settes slik at kvalitetsnormen for villaks oppnås umiddelbart, og overgangsperioden må benyttes aktivt til teknologiskift og til å identifisere lokaliteter egnet for nullutslippsanlegg. Det er ikke tilstrekkelig at virkemidler er på plass på papiret – det må etableres klare mekanismer for kontroll, håndheving og sanksjonering som faktisk gir effekt for naturen i tide til å hindre ytterligere tap av bestander.

Helhetlig tilnærming til laksefisk
Påvirkning fra lakseoppdrett på villaksen er viet god oppmerksomhet i meldingen. Sjøørreten er til en viss grad omtalt, men NJFF ønsker å påpeke at den langs store deler av kysten er sterkt negativt påvirket av oppdrettsinduserte lakseluspåslag. 

NJFF mener det er positivt at en i meldingen foreslår å måle dødelighet på vill laksefisk. Vi mener det i ordningen bør stilles krav om lave lusenivåer i anleggene gjennom hele året. NJFF mener også at det fortsatt bør være en øvre lakselusgrense på anleggsnivå, for å unngå velferdsproblemer for oppdrettslaksen og begrense lokale utslipp i sårbare områder.

Det bør også innføres krav til automatisk telling av lakselus, og presise krav til antall fisk i merdene, for å sikre nøyaktighet og kontroll i det nye regimet.

Klok utforming av kvotesystemet
NJFF tror et system med lakseluskvoter og sanksjoner ved brudd kan bli en god løsning. Kvotesystemet for lakseluslarver, som regjeringen foreslår, har et stort potensial m.t.p. å stimulerer til innovasjon og utslippsreduksjon. Vi mener det er viktig at:

• Kvotene fastsettes strengt, slik at målet om maks 10 % dødelighet nås.
• Det er lav terskel for sanksjoner, og sanksjonene må være tilstrekkelig avskrekkende.
• Det må være attraktivt å investere i nullutslippsteknologi.
• Kvotene må ta hensyn til samlet påvirkning på alle anadrome arter.

Samtidig bør kvotesystemet ikke undergraves av alternative ordninger. NJFF advarer derfor mot å utrede avgift på utslipp av lakseluslarver som en parallell ordning.

Vi støtter innføring av en avgift på tapt fisk (dødelighet og rømming), og mener det bør utredes hvordan denne kan differensieres ut fra årsak.

Dyrevelferd og rømming
Rømt oppdrettslaks har over tid svekket den genetiske integriteten i en stor andel av villaksbestandene. NJFF forutsetter at teknologien som kreves for å redusere dødeligheten på villfisk som følge av lakselus også bidrar til mer rømmingssikre anlegg.

I havbruksmeldingen foreslås det å innføre en avgift på tapt fisk (dødelighet og rømming), med samme mål som i dyrevelferdsmeldingen: å redusere individtapet i akvakultur til under 5 % for alle arter. NJFF støtter denne tilnærmingen. For å få god oversikt over de reelle tallene, påpeker vi igjen behovet for systemer som med høyere presisjon enn i dag angir hvor mange fisk som settes ut i hver merd.

Dagens dødelighet ligger på rundt 15 %. Med nåværende offisielle utsett av fisk tilsvarer en forbedring til 5 % dødelighet et mulig matbidrag fra om lag 40 millioner fisk – en betydelig forbedring i ressursutnyttelse og dyrevelferd. Tapet rammer i dag oppdrettsselskapene direkte gjennom tapt fisk og innsatsfaktorer i produksjonen. I tillegg kommer tap av villfisk (biomassetap tilsvarende dødelighet i anleggene) og vegetabilske produkter brukt til fôring frem til tapstidspunktet.

Miljøutfordringer ut over lakselus
Meldingen har et sterkt fokus på lakselus. Det er riktig gitt den store negative effekten på vill laksefisk. Rømming av oppdrettslaks er en stor utfordring. Vi tror at også rømmingen vil kunne reduseres vesentlig dersom en får på plass det systemet regjeringen foreslår.

Likevel bør det også rettes oppmerksomhet mot andre miljøpåvirkninger, som:

• Utslipp av partikulært materiale (fòrrester, ekskrementer).
• Utslipp av løste næringssalter.

Vi mener det bør utvikles egne miljømål og reguleringer også for disse utslippene. Helhetlig miljøovervåking må ligge til grunn for vurderingene, og nullutslippsteknologi må være et langsiktig mål. Dette vil også bidra til å redusere forurensning som notimpregnering og kjemikaliebruk.

Arealplanlegging – hensiktsmessig planlegging for akvakultur
Meldingen tar opp behovet for å avklare arealbruk til akvakultur og avsette arealer i flerbruksområder. Dette er også et tema som havbruksutvalget beskrev i sin utredning. NJFF slutter seg til behovet for et godt kunnskapsgrunnlag og kunnskapsoverføring mellom kommuner som grunnlag for helhetlig arealplanlegging for akvakultur. Vi støtter forslaget om statlige retningslinjer for planlegging i kystnære sjøområder.

I tillegg mener NJFF at det må stilles krav om artsspesifikke tillatelser, slik at for eksempel en tillatelse gitt til skjelloppdrett ikke automatisk kan brukes til lakseoppdrett, som kan innebære større miljøpåvirkning.

Oppsummering
Godt miljø gir rom for vekst i oppdrett av laks. Det er vanskelig å se for seg at dette kan skje uten at en får en rask overgang til nullutslippsløsninger. Insentivene for å medvirke til at miljøutfordringene i oppdrettsnæringen løses må styrkes. Dette skjer ikke uten tydelig lover og forskrifter som styrer det i den retningen.

NJFF mener meldingen kan bidra til en viktig og fremtidsrettet snuoperasjon i norsk havbruksforvaltning. Men skal en lykkes, må ambisjonene følges av rask, konsekvent og helhetlig gjennomføring. Norge må vise at det er mulig å forene stor matproduksjon i havet med reell natur- og artsforvaltning – ikke ved å fire på miljømålene, men ved å drive smartere og mer ansvarlig.