Innspill til Familie og Kulturkomiteen fra SOS-barnebyer: Prop. 83 L (2024–2025)

SOS-barnebyer mener at det er fremmet flere gode forslag som vil medvirke til et bedre barnevern. Særlig vil vi fremheve fosterhjemsområdet som klart trengte et solid løft. 

Vi ønsker særlig å bemerke følgende:  

 

KOMPETANSE I BARNEVERNET 

 

Den kommunale barneverntjenesten 

SOS-barnebyer er kritisk til at regjerningen ønsker å fjerne kravet om master i de kommunale barneverntjenestene. Det er nært et samlet fagfelt samt departementets eget direktorat som mener at master kravet bør opprettholdes. 

De ansatte i de kommunale barneverntjenestene gjør daglig krevende vurderinger som er av vesentlig betydning for barns liv og helse, deres rettsvern og familiers mulighet for å fungere til barns beste. De kommunale barneverntjenestene innehar også en av samfunnets få mandater for å utøve myndighet ovenfor personers private liv. Satt i sammenheng med at Norge i flere omganger er dømt i EMD for utilstrekkelig arbeid og flere erstatningssaker mot kommuner for manglende inngripen i barns liv for å forhindre omsorgssvikt - så finner vi det underlig at regjeringen mener det er tilstrekkelig med bachelor. Vi ønsker videre å påpeke at staten har i sin statusrapport til FN’s barnekomite fremhevet at Norge styrker barnevernet ved å ha innført krav om master. Dette ble også frmhevet i staens redgjørelse til Europarådets ministerkomite om oppfølgingen av EMD-dommene. 

De kommunale barneverntjenestene er dessverre preget av høy turnover og sykemeldingsandel. Ansatte rapporterer om sterkt arbeidspress til tross for at det har vært en nedgang i antall saker pr. Saksbehandler. En master vil bidra til at den enkelte kan bli tryggere i sine vurderinger og vil ha et bredere kunnskapsgrunnlag. 

Det er investert vesentlige midler og ressurser inn i kommunene og utdanningen for å nå målet om master. Det vil være synd om dette er å betrakte som nærmest bortkastet. Vi er på god vei til å nå målet - vi kan ikke stoppe når målet er i syne. 

 

Institusjonsbarnevernet 

På institusjonene er det er klar fordel at det blant miljøpersonalet er en bredde i både kompetanse og erfaringer. Samtidig er det vesentlig at det er en klar overvekt av personer med generell og spesialisert kompetanse rettet mot ungdom og deres strev. Vi mener derfor det ikke er tilstrekkelig at 3 årig erfaring innen omsorg kreves, uten at det spesifiseres at målgruppen var barn og unge. 

 

KOMMUNALE BOTILTAK 

Vi vurderer det som positivt at det tilrettelegges for at kommunene kan opprette egne botiltak som hjelpetiltak.  

Våre bekymringer knytter seg til at kravene til kompetanse framstår svakere enn ved institusjoner selv om det fremmes mulighet for at botiltakene og kan benyttes ved omsorgsovertakelse på et senere tidspunkt, særlig sett sammen med at det ikke framstår svært tydelig hvilke barn som er målgruppen for tiltaket utover paragraf. Det knyttes også bekymring til om kommunene kan ha et sterkere økonomisk insentiv til å bruke egne tiltak, dersom ikke en målgruppepresisering gjøres. Det bør stilles tydelig krav til kompetanse hos personalet på lik linje med institusjonene, og de kommunale botiltakene bør har en tydelig målgruppe definering som sikrer at barn og unge med behov for institusjonsplass gis rett hjelp.  

NY INNRETNING PÅ INSTITUSJONENE 

Barn som kommer på institusjon, har ofte flere brudd bak seg med forsøk på flere hjelpetiltak og fosterhjemsplasseringer. Flere av dem har flere strev. Samtidig er det langt fra tilstrekkelig med døgnplasser over lenger tid innenfor psykisk helse. Vi observerer også at barn med svak kognitiv funksjon kan befinne seg på barnevernsinstitusjoner og vi er usikre på om det er et egnet sted, eller om institusjonene får tilstrekkelig med støtte fra relevante tjenester. 

Vi stiller oss positive til at helse forpliktes i en langt større grad enn det som er tilfelle i dag.  

Når det gjelder tun-modellen så mener vi at det kan være positivt at ungdom får mulighet til å være innen samme institusjon/driver selv om behov skulle endre seg. Det vil også kunne innebære at det er det samme personalet som følger opp ungdommen. Dette medfører færre brudd. 

Vi er kjent med at det kan være utfordrende å finne gode lokasjoner og at det snakkes om at enhetene ikke bør ligge mer enn 1 times kjøring unna hverandre. SOS-barnebyer mener det bør presiseres at det er barnets skoletilhørighet og fritidsaktiviteter som bør styre avstand slik at de kan opprettholdes. Knyttet til både aktiviteter og skole danner barnet også nettverk og tilhørighet som er verdifulle. I praksis slik det tenkes nå så kan allerede skolen ligge et stykke unna, og dersom barnets flytter i motsatt ende så er plutselig reiseveien svært lang.  

 

 

ØVRIGE FORSLAG 

- Endring av tverrfaglig helsekartlegging og helseteam 

Vi stiller oss selvsagt positive til at flere barn faktisk får TFH. Samtidig er SOS-barnebyer bekymret for at kvaliteten går på bekostning av kvantitet. Barn på institusjon kan ha et bredt spekter av strev som forutsetter grundig utredning hvor tjenestene består av koordinerte spesialister. Vi er skeptiske til at barnet får flere treffpunkter.  

 Vi savner også en drøfting rundt hvordan all informasjon og forståelse av barnet settes i sammenheng og resulterer i konkrete målrettede tiltak og tilrettelegginger. Hvem skal stå som faktisk koordinator? Bufetat eller barneverntjenesten? Hvem har ansvaret for at den samlede kunnskapen sammenfattes og resulterer i konkret støtte og hjelp for barnet? 

- Partsrettigheter 

SOS-barnebyer er skuffet over at partsrettighetene ikke senkes til 12 år eller innfører en ny advokatordning for barn fra 12 år i saker for nemnda og domstolen. 

Barns rettsvern er særlig viktig da barn i utgangspunktet er den svakere part. 

 - Barneverntjenestens mulighet til å stanse samvær 

SOS-barnebyer støtter dette. 

 - Fosterhjem 

Vi synes det er svært positivt at fosterhjem og fosterforeldre nå får bedre betingelser og rettigheter. Vi er likevel noe bekymret over at det er opp til hver enkelt kommune å fastsette pensjonsnivå. 

 - Barns adgang til klage 

SOS-barnebyer benytter anledningen til å påpeke at det var uheldig at Stortinget valgte å ikke ratifisere tilleggsprotokollen som hadde sørget for barns mulighet til å klage og dermed økt deres rettsvern. Begrunnelsen var blant annet at Norge allerede hadde sikret barns klageadgang på en slik måte at den mer enn nok sikret barns rettsvern. Det er da av vesentlig betydning at Norge følger dette opp. 

Vi synes det er positivt at barnet får utvidet klagerett, men ønsker samtidig å understreke at det må sørges for at denne retten er reell. Det vil si at det kan dokumenteres at barnet er informert og har forstått både sin rett til å klage, hvordan det gjøres og hvem som kan bistå barnet i dette. 

 SOS-barnebyer oppfordrer Stortinget til å etterspørre om klageadgangen faktisk blir brukt. Dersom den ikke blir det i særlig grad, så er det lite sannsynlig at det er fordi barn ikke ønsker å klage. 

 - Søskenplassering i fosterhjem 

SOS-barnebyer savner enda tydeligere fokus på søskenplasseringer i fosterhjem når vi vet hvor viktig det er for en stor majoritet at de får holde sammen. Vi mener at dette er i henhold til retten til familieliv.