Høringsinnspill fra pro Sentret

Høring: Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.)

Prop. 132 L (2024-2025)

Pro Sentret er et nasjonalt kompetansesenter innen sexarbeid og Oslo kommunes tjenestetilbud til personer som har erfaring med salg av sex eller fra andre former for sexarbeid.

Pro Sentret var langt på vei enig i Straffelovrådets betraktninger rundt kjøp av seksuelle tjenester fra voksne, viktigheten av prinsippet om seksuell selvbestemmelse og det problematiske med å bruke kriminalisering som middel for å påvirke samfunnsfenomen som anses problematiske. Sexarbeid bør motvirkes med andre og mindre inngripende virkemidler enn kriminalisering.

 Vi stiller oss derfor kritisk til at justisdepartementet i Prop. 132 L (2024-2025) formidler at de i oppfølging av Straffelovrådets NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten, har valgt å ikke håndtere kontroversielle temaer deriblant fjerning av sexkjøpsloven [§316]. 

 Departementet begrunner det med at formålet med lovforbudet mot sexkjøp var «[d]els å ramme kjøp av seksuelle tjenester fra ofre for menneskehandel og dels bidra til å svekke rekrutteringen av nye kunder, for slik å hindre at prostitusjonsmarkedet stadig øker» (s.15). Ifølge departementet viser Vista Analyse evaluering av sexkjøpsloven i 2014, at loven har hatt intendert effekt og det derfor ingen grunn til å diskutere forslaget om å fjern sexkjøpsloven.

Pro Sentret pekte som kjent på svakheter ved evalueringen deriblant at Vistas Analyse bruk av våre tall ikke kunne brukes til å si noe om markedet som sådan, fordi kartleggingene omfattet bare de arenaene vi er aktivt på. Både vi og Nadheim uttalte til nrk.no (15. august 2014), at Vista Analyse konklusjon om reduksjon i markedet ikke var i tråd med våre observasjoner som tvert imot viste at omfanget av sexselgere i gatemarkedet var omtrent på nivå med 2008. Altså før forbudet ble innført.

Det er heller ingenting i tiden etter evalueringen som tyder på at lovforbudet har påvirket markedet på andre måter enn organisering av det.  Våre erfaringer er at i dag er store deler av markedet organisert og styrt av utnyttende og mer eller mindre kriminell tredjepart. Vi erfarer også at mange sexselgere ikke har kontroll over egen virksomhet inkludert arbeidsforholdene hvor mange og hvilke kunder man vil betjene. Vi ser også at mange i dag som ikke jobber for kriminelle, er tvunget til å ta out-call – det vil si besøke kunden hjemme, noe som øker risikoen for vold og overgrep så vel som å overholde egne standarder når det gjelder bruk av beskyttelse og hvilke tjenester man selger. Det selges sex, og det betyr også at det kjøpes sex.

Samtykke

Pro Sentret mener derfor at det ikke er grunnlag for å avvise å behandle forslaget med begrunnelse om at lovforbudet fungerer etter intensjonene. Vi mener også at det er nødvendig å se på de uintenderte effektene av lovforbudet og at justisdepartementet derfor burde behandle Straffelovrådets begrunnelse for å fjerne sexkjøpsloven; at forbudet krenker den seksuelle selvbestemmelsesretten og ikke er i tråd med skadefølgeprinsippet.

Sexkjøpsloven er et indirekte forbud mot salg av sex, noe som det også redegjøres for i høringen om innføringen av sexkjøpsloven der det formidles at lovforbudet skal hindre at «kvinner og menn drives til prostitusjon».

I et dokument som behandler samtykke som utgangspunkt for seksuallovbrudd, er det merkelig å avvise debatt om sexarbeideres seksuelle selvbestemmelsesrett. Retten til å si ja eller nei til seksuelle relasjoner må også omfatte retten til å inngå seksuelle relasjoner som strider imot storsamfunnets moral inkludert kommersielle seksuelle relasjoner. Å kriminalisere voksne menneskers frivillig og samtykkende sex selv om den inkluderer betaling, er uforenlig med retten til seksuelle rettigheter, retten personlig autonomi og retten til privat liv.

Vi har i likhet med de andre tiltakene i prostitusjonsfeltet i løpet av disse 14 årene forbudet har vært i kraft, påpekt at parten som selger sex er utsatt for vilkårlig og rettsstridig lovhåndhevelse, og er ekskludert fra allmenne rettigheter og står uten rettsbeskyttelse.

Uintendert effekt av kriminalisering

Straffelovrådet begrunnet også forslaget om å fjerne sexkjøpsloven med at forbudet ikke er i tråd med skadefølgeprinsippet. Som kjent krever skadefølgeprinsippet at adferd bare kan straffes om den påfører individuell eller samfunnsmessig skade, at andre reaksjoner har vært utilstrekkelig og at nyttvirking av straff er større enn skadene. 

I forarbeidet til lovforbudet mot sexkjøp ble det formidlet at det straffeverdige i handlingen er at sex oppnås gjennom betaling med penger eller andre midler som narkotika og gaver. Det er altså ikke selve seksuelle handlingen eller adferden som er skadelig, men det klanderverdige er at man betaler penger for sex. Den som selger seksuelle tjenester, er heller ikke å regne om fornærmet i rettslig forstand noe. Det kommer også fram i forarbeidet til § 316 der justisdepartementet formidler at det vil være kunstig å hevde at den som selger sex er fornærmede part fordi denne vil ha samtykket til den seksuelle relasjonen. Forbudet beskytter altså samfunnsmessige interesser.

Straffelovrådet peker vider på at det prinsipielle spørsmålet er om fordelene ved å begrense handlefriheten gjennom kriminalisering står i et rimelig forhold til risikoen for skade på den vernede interessen. Rådet viser til at forbudet ikke har tjent som et virkemiddel for å bekjempe menneskehandel.

Det dokumenteres av rapporteringer fra Koordineringsenheten mot menneskehandel, KOM, som viser at det fra 2003 til 2024 har vært 55 fellende dommer hvorav 43 handler om utnyttelse i prostitusjon eller andre seksuelle formål, ti av disse straffesakene var utnyttelse av mindreårige og de øvrige gjaldt hovedsakelig utnyttelse i prostitusjon, men også aupair-ordningen. Majoriteten av anmeldelsene henlegges eller blir behandlet under andre lovbestemmelser.

Det har nylig gått en sak for retten om et nettverk som har organisert 150 sexarbeidere som ingen visste noe om. Kun én av sexarbeiderne stilte som vitne i rettssaken. Vi erfarer at forbudet har presset mange sexselgere til å samarbeide med kriminelle nettverk, inkludert kriminelle nettverk som nevnt, organiserer hele virksomheten. Vi erfarer også at tilliten til politiet liten og ofte er fraværende.

Markedet har med andre ord blitt mye mer kriminelt med profitt som går til den svarte økonomien, og skadene må derfor sies å være langt større enn nyttevirkningen av forbudet.

Pro Sentret mener derfor at Straffelovrådets forslag om å fjerne § 316 må realitetsbehandles, og at vi trenger en grundig gjennomgang om lovens uintenderte effekter både for parten som selger sex og samfunnet.

Med vennlig hilsen,

Bjørg Norli

Leder