De siste 4 årene har årlig omsetning av matfisk i norske oppdrettsanlegg ligget på i overkant av 1,6 millioner tonn.  Marint fiskeoppdrett foregår primært i området fra Lindesnes til Russergrensa. Basert på Norske Institutt for Vannforskning (NIVA) sin årlige rapport om kildefordelte tilførsler av nitrogen (N) og fosfor (P) til norske kystområder¹, kommer 72% av menneskeskapte tilførsler av N og 87% av P fra oppdrettsnæringen, mens renseanleggene bidrar med hhv 10% og 8%.  Dette betyr at utslippene av N og P fra oppdrettsnæringen tilsvarer utslipp fra 40-50 millioner mennesker (person ekvivalenter, pe).

I forbindelse med EU sitt nye avløpsdirektiv, vil det bli stilt krav til at alle avløpsrenseanlegg i tettbebyggelser > 1000 pe vil måtte ha både primær og sekundær rensing innen 2035/2036, også i de områdene hvor marin matfiskproduksjon foregår, som er definert som mindre følsomme områder. Dette innebærer 90% rensning av partikler og reduksjon av organisk stoff med 65-70%². I dag har vi i underkant av 900 matfiskanlegg i full drift, som betyr at hvert enkelt anlegg har et utslipp tilsvarende 40-50 000 pe, som tilsvarer utslipp fra renseanlegg i byer som Molde og Ålesund.

Innføring av dette avløpsdirektivet vil trolig kreve milliard-investeringer i kommune-Norge, som igjen vil bety en betydelig økning i avløpsgebyrene innbyggerne må betale. At oppdrettsnæringen, som den klart største utslippskilde av næringsstoffer (N, P og organisk stoff) til våre fjorder og nære kystområder, ikke blir pålagt noen form for rensing blir da svært vanskelig å forstå. Myndighetene og oppdrettsnæringen bør derfor kjenne sin besøkelsestid, og utarbeide en strategi og tidsplan for overgang fra oppdrett i åpne merder til oppdrett i lukkede anlegg.  I juni 2024 vedtok Canada at alt marint oppdrett skal foregå i lukkete anlegg innen sommeren 2029. Deres hovedbegrunnelse var å beskytte ville laksebestander mot rømming og lakselus. Lukkede merder vil også redusere lakselus eksponering for matfisken, som vil innebære betydelig reduksjon i dødelighet. I tillegg vil det ikke være noe behov for antibegroingsmidler, som bla kopper og tralopyril, samtidig som utslipp av mikroplast fra merder og tilhørende infrastruktur vil opphøre. Hvis Norge gjør det samme, samt satser på sekundær rensing av avløpsvannet, vil mesteparten av utslippet av organisk stoff, og organisk bundet nitrogen også opphøre.

Mens NIVA årlig kun publiserer utslippsdata for næringsstoffer fra naturlige og ulike menneskeskapte kilder, uten noen form for videre tolkning, publiserer Havforskingsinstituttet (HI) årlige risikorapporter (jfr. Risikorapporten 2025³) hvor de rapporterer utslipp av N, P og organisk stoff fra de 13 produksjonsområdene (PO). Disse dataene baserer seg primært på ulike empiriske estimater for opptak og utskillelse av disse næringsstoffene i fiskebiomassen, fórspill mm. I NIVA sin rapport legges også slike beregner til grunn for utslippsestimatene. Det er derfor helt sentralt at disse to fagmiljøene samarbeider faglig, både i forhold til bruk av empiriske konstanter for utslipp av N, P og organisk stoff, samt hvilke ulike biomasser (i tonn) som skal legges til grunn for beregningene (omsatt fisk, stående biomasse og fiskedød), og fórmengde.

Siden N er begrensende faktor for primærproduksjon i marine miljøer, er beregninger av N- utslipp avgjørende for videre beregninger av organisk produksjon av planktonalger, tang og tare. Denne primærproduksjonen av organisk stoff, sammen med utslipp av organisk stoff fra fisk og fórspill, er videre avgjørende for oksygenforbruket i havområdene som er påvirket av oppdrettsnæringen. NIVA kom tidligere i år med en rapport om oksygentrender i norske fjord og kystområder sør for Trondheim⁴.  For å kvantifisere effekter av næringsstofftilførsler versus temperaturøkning i havet ble Sognefjorden brukt som eksempel. Her ble 2/3 av nedgangen i oksygen tillagt økt næringsstoffbelastning, mens 1/3 skyldes økt havtemperatur. Økt havtemperatur er en global trend, som gjør at fjordene tåler mindre tilførsler av næringssalter.  Det er etter vårt syn primært oppdrettsnæringen som bidrar til de økte næringsstoff-tilførslene i disse områdene. Disse nylig publiserte resultatene er bare en side av miljøproblemene fra fiskeoppdrett. Langs kysten vår rapporteres det stadig om dårligere miljøtilstand tilstand, særlig knyttet til hardbunn og våre «blå skoger». Disse rapporteringene baseres i dag primært på visuelle dokumentasjon, uten at årsakssammenhenger er godt dokumentert. De samlete næringsstoffutslippene er nå så store at man ikke lenger bare bør se på miljøeffekter rundt enkelt anlegg, men i større grad på regionale/nasjonale påvirkninger.

HI sine estimater av primærproduksjon (g C m^-2år^-1) er basert på estimerte verdier av løst uorganisk N (g N m^-2år^-1). Dette betyr at samlede utslipp av N (i tonn) i hvert produksjonsområde divideres med arealene innenfor grunnlinjen i hvert PO-område. At arealene i disse 13 områdene til sammen er rapportert å være 4300 km² større i 2024 enn i 2023 er underlig, og bør forklares. Samtidig er det svært positivt at Risikorapporten i 2025 publiserer estimerte influensområde-arealer (de nærmeste områdene til anleggene). I 2024 utgjorde disse fra 0,53% til 12,3% av grunnlinjearealene for de 13 ulike PO-områdene. Beregninger av primærproduksjon (g C m^-2år^-1) og utslipp av organisk karbon fra fisk og fòr (g C m^-2år^-1) i disse influensområdet burde derfor, etter vårt syn, også publiseres i framtidige risikorapport. Dette vil i større grad synliggjøre hvilke intervaller av næringsstoffbelastning en har innenfor de ulike produksjonsområdene, i.e. både grunnlinjeareal- og influensområde-belastning.

Angående overvåkingslokaliteter for påvirkning fra oppdrettsnæringen, poengterer risikorapportene stort sett hvert eneste år, at vi foreløpig har relativt lite kunnskap om miljøtilstanden på hardbunn i forhold til bløtbunn. Manglende overvåkingsdata og forskning, gjør at mulige effekter av næringsstoffer som N og organisk materiale på sårbare naturtyper som rugelbunn, ålegrassenger og tareskog er svært begrenset. Slike økosystemer utgjør viktige habitater for biomangfold og produksjon av villfisk i marine miljøer. Det må derfor gjøres en evaluering av dagens overvåkningslokaliteter i forhold til hvor representative disse lokalitetene er, i forhold til bla strømforholdene i områdene hvor oppdrettslokalitetene er lokalisert, og tidsoppløsningen på overvåkningslokalitetene, da biologien har betydelige sesongvariasjoner.

Siden næringsstofftilførselene (N, P og organisk stoff) fra oppdrettsnæringen trolig påvirker de marine økosystemene i våre fjorder og kystområder, mer enn det vi hittil har dokumentert, mener vi det er avgjørende at det etableres et tettere samarbeid mellom HI og NIVA, spesielt etter at NIVA sin neste tilførselsrapport, som kommer i løpet av mai 2025, også inkluderer kildefordelte utslipp av organisk stoff.

Mangelfull dokumentasjon av påvirkninger fra de betydelige utslippene av næringsstoffer til våre fjorder og kystområder bør derfor ha langt høyere prioritet framover. At dette ikke er tatt inn i Havbruksmeldingen virker derfor underlig.

Kilder:

¹ Niva rapport 7963-2024 https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/3126040   

 ² Norsk vann 2024 https://norskvann.no/wp-content/uploads/D2_10.15_Elisabeth_Lyngstad_Avlopsdirektivet_hvordan_ble_det.pdf 

³ HI_Risikorapporten 2025 https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2025-14   

⁴ Niva rapport 8040-2025 https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/3171753