Bellona takker for muligheten til å gi innspill til behandlingen av Havbruksmeldingen. Bellona har også gjennom prosessen gitt innspill til hvordan et helhetlig tillatelsessystem for fremtidens havbruk kan innrettes for å redusere næringens miljø og klimaavtrykk, inkludert innfasing av mer bærekraftig fôr, og samtidig legge til rette for storskala oppdrett av lavtrofiske arter.

Fremtidens havbruk er mer enn laks, og havbruksnæringen har flere miljø- og klima- utfordringer enn lus og dødelighet. Bellona støtter regjeringens mål om at reguleringen av akvakultur skal sørge for ivaretagelse av miljø, biosikkerhet, fiskevelferd, klima og hensiktsmessig bruk av areal. Vi støtter også at miljømessig bærekraft er avgjørende for å sikre videre verdiskapning i akvakulturnæringen, men vi kan ikke se at dette svares ut i tilstrekkelig grad i havbruksmeldingen.

Bellona mener det er bedre å komme i gang med en delvis miljø- og velferdsforbedring som det legges opp til i meldingen, enn ingen. Vi ber derfor komiteen om at meldingen vedtas, men med sentrale tillegg, i form av merknader, som vi foreslår i dette dokumentet.

Havbruksnæringens klima- og miljøavtrykk

Næringen trenger løsninger som ikke kun tar tak i enkelte parametere, men som evner å se helheten av næringens klima- og miljøavtrykk.

Bellona foreslår følgende merknad for en helhetlig regulering av næringens klima- og miljøavtrykk, som bidrar til å sikre faktisk miljømessig bærekraft:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede hvordan næringen kan redusere sitt totale miljø- og klimaavtrykk, for eksempel gjennom krav til budsjettering på disse områdene»

I en slik utredning understreker Bellona viktigheten av at følgende punkter tas med i vurderingene:

I) Kutt i klimagassutslipp fra havbruksnæringen

1. Havbruksmeldingen mangler en tydelig strategi med definerte mål og tiltak for hvordan næringen skal bidra til å nå overordnede klimamål.

2. Fôret til laksen for størstedelen av laksens klimafotavtrykk, som regjeringen selv skriver i meldingen. Selv om de fleste av disse utslippene bokføres i andre land er det viktig å få redusert dette, jamfør regjeringens helt tydelige mål om kutt i klimagassutslipp.

3. Havbruksmeldingen vektlegger teknologinøytrale løsninger. I praksis vil forslaget om omsettbare lusekvoter kunne føre til storstilt omlegging til lukket/skjermet teknologi, spesielt i området med høyt lusepress. Da må det også tas hensyn til hvordan ny teknologi vil føre til økt material og energibruk, og krav til hvordan dette samtidig skal kunne gi lavere miljø- og klimaavtrykk.

II) Sirkulær utnyttelse av ressurser

Fremtidens havbruk må også innebære oppsamling og utnyttelse av slam, for å minimere lokale miljøproblem og samtidig sikre utnyttelse av en omfattende bioressurs. Det er behov for insentiver som sikrer oppsamling av slam, som f.eks. krav om slamoppsamling ved bruk av lukket/semilukket teknologi, og på lokaliteter med dårlig/meget dårlig MOM-B og C score.

III) Dødelighet, omtales i eget punkt under.

IV) Tilrettelegging for storskala lavtrofisk akvakultur, omtales i eget punkt om areal.

Dødelighet

Bellona støtter regjeringens mål om redusert dødelighet ned mot 5%. Høy fiskedødelighet i produksjonen har vært en stor utfordring over lang tid, og representerer både et fiskevelferdsproblem og en ressurs- og klimautfordring. Derfor er det viktig at det settes et ambisiøst mål for næringen å leve opp til. Like viktig er det å ha en tydelig plan for hvordan dette målet skal nås, innen konkrete tidsrammer.

Bellona mener:

• Dersom avgift på tapt fisk skal være et effektivt virkemiddel for å oppnå dødelighetsmålet, forutsetter det at avgiftsnivået legges slik at det lønner seg å la fisk leve og med en trappetrinnsmodell som sikrer kontinuerlig forbedring. Trappetrinnsmodellen, slik den f.eks. er for CO₂ -avgiften, tar også hensyn til at omstilling skjer gradvis.
• Det må på plass en tidsramme for når dødelighetsmålet forventes å oppnås, og eventuelt hvordan dette skal sees i sammenheng med en økning av avgiftsnivå for tapt fisk.
• Det er behov for standardisering av metoder for telling og kategorisering av tap.

Nytt tillatelsessystem og areal

Bellona foreslår følgende to merknader for å sikre en fremtid for lavtrofisk akvakultur, og at klima- og miljøavtrykket fra havbruksfôr reduseres:

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en nasjonal strategi for lavtrofisk akvakultur i Norge, med mål om å legge til rette for bærekraftig vekst og økt verdiskaping innen produksjon av lavtrofiske arter, inkludert arealtilgang»

«Stortinget ber regjeringen om å sikre akvakulturtillatelser til særlige formål som et verktøy for å redusere miljøfotavtrykket og klimautslippene til havbruksnæringen, for å sikre helhet og progresjon i Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr.»

 I slike utredning understreker Bellona viktigheten av følgende:

Meldingen legger opp til et nytt, forenklet og artsnøytralt tillatelsessystem, der akvakulturtillatelser ikke lenger skal ha artsbegrensninger eller stimulere til miljøforbedringer, og der nye tillatelser hovedsakelig skal tildeles via auksjon. Bellona er bekymret for de utilsiktede konsekvensene av å oppheve artsbegrensing og å fjerne «Akvakulturtillatelser til særlige formål». Dette vil henholdsvis gjøre det betydelig vanskeligere å etablere dyrking av lavtrofiske arter og å fase inn nye bærekraftige fôrråvarer, av følgende grunner:

I) Konkurranse om arealer med kapitalsterk lakseindustri: Laks og ørret står for over 99 prosent av all kommersiell akvakultur i Norge. Ved å legge alle arter inn i samme tildelingsregime, uten særskilte reservasjoner eller insentiver for lavtrofisk akvakultur vil det være de største aktørene som dominerer tilgang på lokaliteter. En arealbasert auksjonsmodell er ikke egnet for nyetablering eller skalering av lavtrofisk produksjon.

II) Mangel på strategisk arealallokering: Meldingen nevner ikke hvordan man konkret skal sikre at lokaliteter egnet for lavtrofisk akvakultur faktisk blir tilgjengelige for næringsutvikling. I stedet risikerer man at også slike områder tas opp av tradisjonell oppdrett for fremtidig fleksibilitet, uten faktisk produksjon, men som «bufferareal».

III) Mangel på stedegne lokaliteter: Siden et arealsystem uten artsbegrensning må ta inn over seg at arealet skal kunne passe alle arter, mener Bellona at dette kan gi opphav til en rekke uheldige effekter, for eksempel uheldige miljøkonsekvenser ved «feil type oppdrett på feil sted», eller at gunstige lokaliteter for enkelte arter ikke vurderes.

IV) Manglende insentiver for akvakultur med lav miljøpåvirkning og/eller som faktisk produserer økosystemtjenester: Lavtrofisk akvakultur kjennetegnes av lav miljøpåvirkning og produksjon av økosystemtjenester (CO₂ -binding, økt bidrag til naturmangfold, habitat for yngel m.m.). I et system som i stor grad er utviklet for å håndtere utfordringer knyttet til laksefisk mangler det egne virkemidler for å støtte de artene som faktisk bidrar til å redusere miljøbelastningen i kystsonen.

V) Oppdrett som stimulerer og bidrar til miljøforbedringer på sikt: Det er behov for insentiver for å stimulere havbruksnæringen til å ta i bruk nye fôrråvarer. Ordninger som «Akvakulturtillatelser til særlige formål” er veldig treffsikre for å nå miljømål. Ved å ha f.eks. tidsavgrensede tillatelser som krever mer bærekraftig fôr, vil det være oppdrettsselskapene som insentiveres til å øke etterspørselen etter nye og mer bærekraftige fôrråvarer i tilstrekkelig volum.

Med vennlig hilsen

Kari Torp, Olav Fjeld Kraugerud, Silje Båtsvik Risholm                       Christian Eriksen

Seniorrådgivere havbruk/for                                                              Fagsjef

Miljøstiftelsen Bellona                                                                        Miljøstiftelsen Bellona