Innspill til Klimameldingen og Norges klimamål - Skogens rolle i norsk klimapolitikk

Klimamelding 2035 – Virkemidler for økt CO₂-opptak i skog

Parisavtalens balansemål innebærer at gjenværende globale CO₂- utslipp må balanseres ved opptak av CO₂. i første rekke fra skog- og landarealene. NORSKOG mener Norge, som stort skogland, har et særlig ansvar for å bidra mer til å nå balansemålet gjennom å ta i bruk skogens potensiale i klimaarbeidet.

Det gjøres en rekke tiltak i skogbruket i dag med en positiv klimaeffekt, men med smart virkemiddelbruk er det mulig å øke innsatsen og opptaket i forvaltet skog betydelig. Klimameldingen er dessverre svært lite konkret når det gjelder å iverksette eller forsterke konkrete tiltak og virkemidler.

Forrige klimamelding pekte på klimatiltak i forvaltet skog med samlet beregnet årlig effekt på 6,5-8 mill. tonn CO₂ i 2100. Effekten av tiltakene vil øke gradvis gjennom de neste 75 åra. I rapporten «Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2025» presenterer Miljødirektoratet oppdaterte tiltaksbeskrivelser for disse og flere andre klimatiltak i forvaltet skog med betydelig effekt til en lav kostnad. Allikevel kommer det ingen signaler om forsterking av virkemidlene for skogopptak i Klimameldingen.

NORSKOG mener myndighetene må gå fra ord til konkret handling, og oppfordrer Stortinget til å legge føringer for en mer aktiv politikk for skogens rolle i klimaarbeidet. Eksisterende virkemidler som bør forsterkes er ungskogpleie, skogplanteforedling, og gjødsling av skog. NORSKOG støtter også tiltak for å redusere nedbygging av skog, særlig ved større infrastrukturtiltak som veier og kraftlinjer. Å bevare skogressursene vil bli stadig viktigere når tre skal erstatte fossile produkter og råvarer.

Vi vil peke spesielt på disse nye virkemidlene som kan gi store bidrag mot 2100:

• Stimulere marked for karbonkreditter: Et frivillig marked for karbonkreditter fra skog er under utvikling internasjonalt, og de første aktørene som tilbyr slike kreditter er i gang i Norge. EU har vedtatt et rammeverk som skal sertifisere ulike typer karbonopptak. Formålet er å gjøre markedet mer troverdig gjennom å stille kvalitetskrav til karbonkredittene. EU ser på dette som en mulighet for å skaffe finansiering til klimatiltak fra privat sektor, men vurderer også statlige oppkjøpsordninger for å gi markedet starthjelp. Selv om Norge ikke er forpliktet til dette, bør regelverket innlemmes i EØS-avtalen, slik at norske aktører kan ta del i et fremtidig EU-marked for sertifiserte karbonkreditter.
• Planting av skog på nye areal: Selv om dette tiltaket er omtalt i meldingen gis det ingen signaler om å etablere en tilskuddsordning eller andre virkemidler for å stimulere til påskoging. En tilskuddsordning er allerede utprøvd og evaluert med gode resultat, og det er laget en veileder og et opplegg for en slik ordning der miljøhensyn er godt ivaretatt. NORSKOG mener ordningen nå bør settes i gang, og den bør forvaltes av Landbruks- og matdepartementet.

EU vil i løpet av i 2025 komme med regler for sertifisering av karbonkreditter basert på planting av skog på nye areal. Dersom Norge innfører dette regelverket, vil offentlige tilskudd kunne dreies mot statlige oppkjøp av slike kreditter. Slike statlige kvotekjøp er til vurdering i EU. NORSKOG støtter en slik tilnærming.

• Stubbebehandling mot rotråte: Det er positivt at stubbebehandling mot rotråte trekkes fram i meldingen, men det gis ingen signaler om å iverksette konkrete virkemidler for å stimulere til økt innsats. NORSKOG mener det er liten grunn til å vente med aktivitetsfremmende virkemidler her.

Norges klimamål for 2035- Skogens rolle

Egne separate tilleggsmål for skog- og arealbrukssektoren mot 2100 bør meldes til FN:

Norges klimamål må gi klarere styringssignaler enn i dag for skog. Skog vokser sakte, derfor har tiltak i forvaltet skog liten effekt med så kort horisont som 2035. Korte målhorisonter som 2030 eller 2035 gir ingen reelle insitamenter til å aktive klimatiltak i forvaltet skog. Til tross for at regjeringen selv erkjenner dette i meldingen, settes det ikke et eget langsiktig mål for skog. Regjeringen vil isteden «arbeide for» å sette et slikt mål.

NORSKOG foreslår at Stortinget nå vedtar et eget separat tilleggsmål til FN for addisjonelle CO₂-opptak i skog, med horisont 2100, og mener det er liten grunn til å vente med dette. Tiltakene som ble trukket fram i forrige klimamelding hadde en samlet beregnet effekt på 6,5-8 mill. tonn CO₂ i år 2100. Dette var uten at planting av skog på nye areal ble regnet med. Ifølge meldingen kan dette bidra med et meropptak på i størrelsesorden 2 mill. tonn CO₂ årlig i 2100. NORSKOG foreslår at Norge melder inn et mål for addisjonelle opptak i skog på 10 mill. tonn CO₂ årlig i 2100 sammenlignet med dagens nivå.

Når man isolerer dette til å gjelde addisjonelle opptak eliminerer man mye av den usikkerheten og naturlige variasjonen som regjeringen bruker som motargument mot å melde inn et eget mål for opptak i skog.

Utslipp og opptak i sektoren bør holdes hver for seg. Ellers kan f.eks. tiltak for økte opptak i skog utligne utslipp fra økt nedbygging. Separate mål gir de klareste styringssignalene. Dermed må det evt. også settes et eget mål for reduserte utslipp fra nedbygging, uttak av torv osv.

Skogens rolle i det økonomidekkende målet mot 2035

I tillegg til at det settes et separat tilleggsmål for addisjonelle CO₂-opptak i skog- og arealbrukssektoren, bør slike opptak telle mot Norges klimamål for 2035, slik det ble meldt til FN allerede i 2022. Hvilke og hvordan addisjonelle CO₂-opptak i skog skal telle mot Norges klimamål skulle ifølge høringsnotatet om klimamålet avklares i lovproposisjonen, men dette fremkommer ikke.  Dette må avklares snarest.

EUs regelverk for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF)

NORSKOG mener Norge bør avstå fra å forlenge samarbeidet med EU om LULUCF i perioden 2025-2030. Stor usikkerhet og naturlige variasjoner gjør det uforsvarlig å forplikte Norge til kvantifiserte økte opptak i skog- og arealbrukssektoren med så kort målhorisont som 2030. Det er et paradoks at regjeringen ikke vil melde inn et separat mål for sektoren til FN grunnet slik usikkerhet, men allikevel ønsker å forplikte Norge til et kvantifisert CO₂-opptak ovenfor EU.

Kort målhorisont gjør at aktive tiltak i forvaltet skog blir lite aktuelle, og regelverket gir isteden kontraproduktive insitamenter. Fordi hogst regnes som et umiddelbart utslipp vil det vil først og fremst være tiltak som begrenser hogst som kan bokføres mot 2030-forpliktelsen. Å utsette eller avstå fra hogst vil gjøre at det tar lengre tid før man får opp ny skog og denne kommer i sin beste vekstfase. Det som har effekt på kort sikt, virker med andre ord kontraproduktivt på lengre sikt.

Norge kom svært dårlig ut i første periode av regelverket (-36,4 mill. tonn). Erfaringen viser at det kan skje endringer i beregningene som gir store og uforutsette utslag. Norge bør derfor være varsomme med å ta tilsvarende risiko i en ny periode. Selv om foreløpige beregninger viser at Norge kommer bedre ut i andre periode er det stor usikkerhet i beregningene. Selv et gap på -1,4 mill. tonn er krevende når aktive tiltak i skog har liten effekt før 2030.

Stadig flere EU-land tilkjennegir at de ikke vil nå forpliktelsen innenfor den korte tidshorisonten. Den svenske miljømålsberedningen har hatt i oppdrag å utrede tiltak, men har ikke funnet løsninger som til sammen gjør at Sverige kan nå LULUCF-forpliktelsen mot 2030. I utredningen foreslås det å gi tilskudd til skogeiere for å utsette hogst, samt å gjødsle store skogarealer, til en samlet kostnad på ca. 3 mrd. SEK.

LULUCF-regelverket er ikke en del av EØS-avtalen. Her står med andre ord Norge fritt. NORSKOG mener derfor vi både kan og bør avstå fra å følge regelverket videre.

Et langsiktig nasjonalt mål til FN om økt opptak i skog mot 2100 vil i større grad gi insitamenter til aktive forvaltningstiltak rettet mot økt vekst, ressursoppbygging og CO₂-opptak. Et slikt mål kan derfor til en viss grad kompensere for at LULUCF-regelverket ikke stimulerer til slike tiltak.