Fornybar Norge takker for muligheten til å gi våre innspill til Stortingets behandling av Klimamelding 2035, og regjeringens forslag til nytt klimamål for 2035. For mer utdypende innspill viser vi til Fornybar Norges høringssvar om nytt klimamål til regjeringens høring i januar 2025. Fornybar Norge organiserer aktører som produserer, frakter, selger, bygger og gir råd om fornybar energi i Norge.

Hovedbudskap

Fornybar Norge mener Norges nye klimamål burde være 80 prosent utslippskutt, i tråd med Miljødirektoratets faglige anbefalinger, og at det bør settes et delmål for utslippskutt innenlands. Vi mener energi- og klimasamarbeidet med EU må styrkes og ber om en helhetlig plan for energi- og klimapolitikken. Tempoet i fornybarutbyggingen må økes kraftig. Omtrent halvparten av energien som brukes i Norge er fortsatt fossil, men det gis nesten ikke konsesjoner til ny fornybar energi. En betydelig vekst i produksjonen av fornybar energi og bedre nettkapasitet er helt avgjørende for at den fossile energibruken skal kunne fases ut. Det handler både om å nå klimamål, sikre industriens konkurransekraft og legge til rette for verdiskaping i tiårene som kommer.

Klimamål for 2035

Regjeringen foreslår et mål på 70-75 prosent utslippskutt i forhold til 1990-nivå. Parisavtalen sier at målet som meldes inn skal være et utrykk for landets høyeste ambisjon. Fornybar Norge mener regjeringens forslag er for lavt og støtter Miljødirektoratets anbefaling om at klimamålet for 2035 bør være utslippskutt på minst 80 prosent i forhold til 1990-nivå.

Helhetlig energi- og klimaplan

I tillegg til et klimamål, er det viktig med en konkret plan for å følge opp målene. Å oppnå utslippsreduksjoner i tråd med Norges internasjonale klimaforpliktelser krever tydelig politikk, og bedrifter trenger forutsigbarhet for å drive omstilling.

Regjeringen skriver i meldingen at ambisjonen om å kutte 55 prosent av klimagassutslippene i norsk økonomi innen 2030 (omstillingsmålet) "har vist seg å være krevende å nå, blant annet i lys av konsekvenser for økt kraftbehov". Omstillingsmålet skal derfor ikke lenger inngå i målstrukturen, og det legges ikke frem et nytt nasjonalt delmål. Fornybar Norge ser dette som en erkjennelse av at klima- og energipolitikken ikke henger sammen slik den burde.

Fornybar Norge ber om en mer helhetlig tilnærming til norsk energi- og klimapolitikk. Vi ønsker at det legges fram en stortingsmelding annet hvert år med en helhetlig energi- og klimaplan. Meldingen bør inneholde en status for energisituasjonen i Norge sett opp mot klimamål, næringslivets kraftbehov og energisikkerhet. Dette bør gjøres sammen med en årlig energiredegjørelse fra statsråden. EUs styringssystemforordning inneholder nettopp et slikt verktøy for oppfølging av nasjonal energi- og klimastatus. Fornybar Norge mener derfor at hele styringssystemforordningen må innlemmes i EØS-avtalen snarest.

Et nasjonalt klimamål er et viktig styringssignal

Norsk næringsliv trenger et tydelig forankret og tilstrekkelig ambisiøst nasjonalt klimamål. Først og fremst for å skape forutsigbarhet i overgangen til lav- og nullutslipp, men også for å sikre at staten legger til rette for næringslivets omstilling. Dette er god klima-, energi- og industripolitikk. Norsk industri er i dag blant verdens reneste. Det skyldes politikere som tok ansvar, stilte krav og bidro til reelle utslippskutt. Den energiomstillingen vi nå står i krever like tydelig politisk lederskap.

Et klimamål vil fungere som en effektiv rettesnor slik at NVE og andre etater – gjennom regelverksutforming og myndighetsutøvelse – legger til rette for nok nett og kraftproduksjon til å sikre at industrien får den kraften som trengs for å gjennomføre sin omstilling. Et klimamål vil også gi kraftutbyggere, nettselskaper og leverandører en sterk forutsigbarhet for å investere og ligge i forkant. Tilsvarende vil offentlige anskaffelser gjennom et klimamål få tydelige krav om utslippskutt i hele verdikjeden. Dermed vil bedrifter som investerer i lav- og nullutslippsløsninger bli foretrukket i konkurranser.

Kvotekjøp bør være et supplement til kutt i Norge
Kjøp av kvoter vil ikke gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig. Å satse på utslippskutt i egen industri bidrar både til måloppnåelse og til å sikre konkurransekraft for norsk næringsliv. Det er en mer fornuftig bruk av midler enn å kjøpe kvoter i utlandet og finansiere andre lands omstilling. Kvotekjøp bør være et supplement eller en “sikkerhetsventil” – ikke hovedstrategien.

Et tett samarbeid med EU i energi- og klimapolitikken er nødvendig

Regjeringen skriver i klimameldingen at "Regje­ringen ønsker å videreføre klimasamarbeidet med EU og arbeider ut ifra at 2030-målet under Paris­avtalen skal oppfylles i samarbeid med EU" og at regjeringen er "åpen for samarbeid med EU også om 2035-målet". Dette er svært defensive formuleringer. Samarbeidet med EU har tjent Norge godt, også innenfor klimasamarbeidet. Fornybar Norge viser til rapportene fra Klimautvalget 2050 og EØS-utredningen som begge anbefaler at Norge fortsetter klimasamarbeidet med EU, og deltar i EUs klimaregelverk frem mot 2050.

Fornybar Norge mener Norge bør søke et tettere og mer forpliktende klimasamarbeid med EU enn det vi har i dag. Gjeldende klimaavtale med EU er forankret under protokoll 31 i EØS-avtalen om frivillig samarbeid, og kan kun oppdateres og videreføres dersom begge parter ønsker det. Fornybar Norge mener det bør vurderes å innlemme en oppdatert klimaavtale i EØS-avtalens bindende deler (herunder innsatsfordelingsforordningen ESR og ETS2), slik man allerede har gjort for deltakelse i EUs kvotesystem ETS1.

Regjeringens Grønne bok og DNVs siste Energy Outlook Norway viser at vi ligger langt på etterskudd når det gjelder klimagjennomføring. Statens virkemiddelinnsats har ikke tatt hensyn til Norges klimamåloppnåelse, verken når det gjelder å skaffe til veie nok fornybar kraft eller ordninger som sikrer god innfasing av null- og lavutslippsteknologi.

Fornybar kraft som forutsetning for klimaomstillingen

Elektrifisering er det mest effektive tiltaket for utslippskutt og gir samtidig energieffektivisering, men krafttilgang er i ferd med å bli den største og viktigste barrieren for klimaomstillingen i Norge. Halvparten av den totale energibruken i Norge er fortsatt fossil energi, i transportsektoren, industrien og på sokkelen. For å kutte utslippene og innfri nåværende og fremtidige klimaambisjoner, må denne fossile energien fases ut og erstattes av fornybar energi til konkurransedyktige priser. Fornybar Norge mener vi trenger en norsk elektrifiseringsstrategi.

Miljødirektoratet har i sin rapport "Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2025" beregnet at tiltak som kan redusere nasjonale utslipp av klimagasser med over 60 prosent innen 2035 vil øke kraftetterspørselen med 32,5 TWh i 2035 sammenlignet med forbruket i 2023. Det er derfor skuffende at Klimameldingen ikke viser noen beregninger av nødvendig krafttilgang for å nå det foreslåtte klimamålet eller hvordan slik krafttilgang skal sikres.

Begrenset tilgang på fornybar kraft vil føre til høyere kraftpriser, svekket konkurransekraft, og redusert tempo i klimaomstillingen. Løsningen er betydelig økt krafttilgang gjennom raskere utbygging av ny fornybar energi fra vann- vind- og solkraft, og en målrettet satsing på energieffektivisering. 

Fornybar Norges medlemmer leverer kraftproduksjon, kraftnett og fjernvarme, men trenger konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår og politisk vilje for å realisere disse løsningene i den skala og det tempo som er nødvendig for å møte klimamålene.

Vi viser også til høringssvaret fra NHO.

Vennlig hilsen Fornybar Norge
Åslaug Haga                                                                             Øistein Schmidt Galaaen

Administrerende direktør                                               Direktør produksjon og bærekraft