Vi viser til Meld. St. 22 (2024-2025) Statens pensjonsfond 2025 og takker for muligheten til å delta på åpen høring i Stortingets finanskomité.

I debatten som gikk tidligere i år etter blant annet Frp og Høyres utspill om å la Statens pensjonsfond utland (SPU) investere i selskaper som utvikler og produserer enda flere atomvåpen enn de 12.000 som allerede finnes, etterlyste mange en debatt i Stortinget om fondets etiske retningslinjer og muligheten for å få til endringer i disse. Begrunnelsene handlet blant annet om at verden ser svært annerledes ut nå, at vi er inkonsekvente når vi handler militære fly av selskaper som er utelukket av SPU fordi de produserer atomvåpen, og at forsvarsindustrien er i endring. 

Norsk Folkehjelp mener at det er svært viktig at vi tviholder på våpenkriteriet, som jo ikke forbyr all investering i våpen, men drar grensen ved våpen eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, herunder biologiske våpen, kjemiske våpen, kjernevåpen, ikke-detekterbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, antipersonellminer og klaseammunisjon. 

Med andre ord gjelder dette våpen som bryter med krigens folkerett, og som det ville være folkerettsstridig for Norge å bruke. I den utrolig usikre situasjonen vi befinner oss i globalt i dag, bør dette være gulv, og ikke tak, for hvor vi drar etiske og moralske grenser for hvor vi investerer våre felles sparepenger. Hvem har vi blitt, om vi tar en bevisst beslutning om å sette til side de grunnleggende humanitære prinsipper i fondets etiske retningslinjer, 20 år etter at vi innarbeidet dem i disse? 

Dette handler om etikk, men det handler også om reinspikka egeninteresse og logikk. Å investere i selskaper som produserer teknologi som utgjør en åpenbar og enorm risiko for SPU selv, er selvfølgelig ikke en god ide. Dersom bare ett atomvåpen blir brukt, for eksempel i Ukraina, vil det endre verden slik vi kjenner den, og også ha katastrofale konsekvenser for den globale finanssektoren inkludert vårt eget oljefond. Det vil bli flyktningstrømmer, kaos og mindre handel.

Den som tror at mer investering i vestlig atomvåpenindustri og mer fokus på kjernefysisk avskrekking vil sørge for at dette aldri skjer, har på seg skylapper. Kjernefysisk avskrekking er en dypt problematisk sikkerhetslogikk som blir stadig skjørere, og som til slutt vil føre til at atomvåpen blir brukt. 

At det er inkonsekvent at Norge handler fly og våpen fra selskaper som oljefondet ikke kan investere i fordi de produserer atomvåpen, stemmer heller ikke. Det er stor forskjell på å eie og å handle. Det er jo ikke atomvåpen og andre forbudte våpen vi kjøper fra disse selskapene, men våpen som det er mulig å bruke uten å bryte med folkeretten. Norge og oljefondet påvirker i positiv retning ved å kjøpe produkter som ikke gir grunnlag for utelukkelse.

Vi ber om at komitéen tar stilling til følgende forslag til merknad:

• Komitéen ber om at Finansdepartementet, i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser, vedholder våpenkriteriet slik det står i dag, og fortsetter å sikre at Norge ikke blir en masseødeleggelsesvåpen-profitør.

Høringsinnspill fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet ifm. åpen høring i Stortingets finanskomité, 13. mai 2025: Statens pensjonsfond utland 2025

Beholdninger til Statens pensjonsfond utland (SPU) i selskaper med virksomhet som er uforenlig med folkeretten har fått stadig mer oppmerksomhet som følge av den stadig forverrede situasjonen i Gaza og på Vestbredden. Oppmerksomheten har på den ene siden ført til mer åpenhet fra Etikkrådet om hvordan selskaper vurderes for observasjon og eksklusjon, men også stadfesting fra NBIM og Etikkrådet at mandatet og retningslinjene for observasjon og utelukkelse begrenser handlingsrommet deres. Etikkrådet skriver i sin årsmelding for 2024 at de legger til grunn at «retningslinjene ikke er ment å føre til utelukkelse fra SPU av selskaper med enhver form for tilknytning til folkerettsbrudd.»[1]  

Denne begrensningen i handlingsrommet er i utakt med Norges folkerettslige forpliktelser. I sin rådgivende uttalelse fra 19. juli 2024 slår Den internasjonale domstolen (ICJ) fast at Israels fortsatte tilstedeværelse i de okkuperte palestinske områdene (OPT) er ulovlig, og at Israel er forpliktet til å avslutte denne tilstedeværelsen. Domstolen påpeker at alle stater er forpliktet til å hindre handlinger som støtter den ulovlige okkupasjonen, eller på andre måter bidrar til Israels folkerettsbrudd. Disse handlingene inkluderer «investeringsrelasjoner som bidrar til å opprettholde den ulovlige situasjonen.»[2]

Per 31. desember 2024 hadde SPU ifølge våre undersøkelser beholdninger i 47 selskaper med virksomhet på okkupert palestinsk område som er uforenlig med folkeretten og internasjonale retningslinjer for ansvarlig næringsliv.[3] Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har påpekt denne medvirkning i over et tiår uten at man har sett en merkbar endring i tilnærming, og dette til tross for at Etikkrådet varslet i august 2024 om at «etter ICJs rådgivende rettsuttalelse i juli i år er risikoen for medvirkning til grove og systematiske normbrudd på Vestbredden uomtvistelig.»^[4]

Et samlet palestinsk sivilsamfunn har understreket viktigheten av at Norge oppfyller sine folkerettslige forpliktelser gjennom utelukkelse av selskaper som medvirker til brudd på folkeretten.[5]  Finansdepartementet mener at vi har «et rammeverk som fungerer godt».[6] Fagforbundet og Norsk Folkehjelp mener at mens SPU kan etter mange indisier ansees blant verdens beste fond, på dette punktet henger fondet etter.

Finansdepartementet er langt på overtid å endre regelverket slik at slike investeringer ikke lenger må forsvares. Det finnes ingen unnskyldning under dagens omstendigheter å fortsette som før.

Vi ber derfor om at komitéen tar stilling til følgende forslag til merknader:

• Komitéen ber om at Finansdepartementet, i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser og de internasjonale retningslinjene for ansvarlig næringsliv, sikrer at fondet trekker investeringer fra selskaper som medvirker til brudd på humanitærretten og menneskerettigheter i konfliktområder.

• Komitéen ber om at retningslinjene for observasjon og utelukkelse endres slik at disse bringes i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.

• Komitéen ber om at Norges Bank Investment Management utarbeide et nytt forventningsdokument på konfliktområder hvor det er tydelig at medvirkning til brudd på humanitærretten og menneskerettigheter i konfliktområder anses som uakseptabel.

[1] Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, Årsmelding 2024, s. 37

[2] ICJ, Advisory Opinion: LEGAL CONSEQUENCES ARISING FROM THE POLICIES AND PRACTICES OF ISRAEL IN THE OCCUPIED PALESTINIAN TERRITORY, INCLUDING EAST JERUSALEM, 19. juli 2024, s. 76, § 278

[3] Se nettsider til Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, Oljefondet investerer i okkupasjonen av Palestina

[4] Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, Etikkrådets arbeid med selskaper

som har virksomhet i tilknytning til Vestbredden/Gaza, 30. august 2024, s. 9

[5] Al-Haq, PNGO and PHROC support Norway’s Government Pension Fund Global’s (GPFG) continued divestment from companies involved in Israel’s illegal settlement enterprise, 30. april 2025

[6] VG, 50 organisasjoner i brev til finansministeren: Norge opererer med doble standarder, 5. mai 2025