Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Høring: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)
Notatdato: 17.10.2025
Changemaker takker energi- og miljøkomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2026.
Klimafinansiering
Det er de aller fattigste i utviklingsland som er blant de hardest rammede av klimaendringene, og Norge har et historisk ansvar som et ressurssterkt, rikt oljeproduserende land, til å gjøre mer i møte med klimakrisen. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 reflekterer hverken de store utslippskuttene Norge må gjennomføre, eller nok midler som må settes av til klima- og naturfinansiering.
Uten en oversikt over den totale budsjetterte offentlige klimafinansiering for 2026, hvor klimafinansieringen beregnes på etterskudd, må budsjettet leses ut fra proposisjoner til KLD og UD. Ved å legge sammen kapittel 162 og 163 i UDs proposisjon og kapittel 1482, post 73 i KLDs proposisjon kommer vi frem til 8,29 milliarder kroner. Dette antyder en nedgang på 1,2 milliarder kroner sammenlignet med budsjettforslaget for 2025. Dette er en klar nedprioritering av klimahensyn.
Vi har et større relativt økonomisk handlingsrom på verdensbasis, og har både høy økonomisk kapasitet og høye utslipp per innbygger både i dag og historisk. Samtidig ser vi at verdens fattigste land, som har bidratt minst til klimaendringene, rammes hardest av dem. Med et stort økonomisk handlingsrom og ansvar, er Norge nødt til å bidra.
I dag regnes klimafinansiering som bistand. Dette mener vi undergraver formålet med utviklingsbistanden. Rike land som Norge kan ikke dekke sine internasjonale klimaforpliktelser gjennom å ta fra bistandsmidler. Dette er spesielt urovekkende i en tid hvor USA, som har stått for nesten halvparten av verdens humanitære bistand, kutter over 80% av deres bistand. Bistandsbudsjettet og klimafinansiering kan ikke settes opp mot hverandre. Med en ekstrem nedgang i midler til å bekjempe fattigdom og utvanning av bistand, er det helt essensielt at Norge ikke følger denne trenden, og sikrer at klimafinansiering er addisjonell og kommer i tillegg til 1 prosent til bistand.
Garantiordningen
Insentiver som garantiordningen for fornybarinvesteringer i utviklingsland er viktig, men slik den er utformet nå, er det flere svakheter. For det første tas midlene fra bistandsbudsjettet, noe som går på bekostning av annen nødvendig utviklingsbistand. Klimafinansiering må komme i tillegg til bistand, ikke erstatte den. Videre er det problematisk at bare 30 % av garantien går til lavinntektsland, som er de som trenger det mest. I tillegg kan krav om motpartsgarantier føre til økt gjeldsbyrde i utviklingsland. Risikoen bør i stedet deles mellom Norge og de profesjonelle mottakerne. For å være rettferdig må garantiordningen finansieres utenfor bistandsbudsjettet, ha en høyere andel til lavinntektsland, og unngå å påføre utviklingsland ytterligere gjeldsproblemer. Tapsavsetningen i ordningen må settes på andre budsjetter, eksempelvis under KLD.
Klimatiltak
Det er bekymringsfullt at avstanden mellom de nødvendige utslippskuttene for å nå klimamålene og de faktiske planene stadig øker. Det anslåtte utslippsgapet fra Grønn bok har økt fra 5,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter til 13,3 millioner tonn. Dette viser at Norge ligger enda lenger unna å nå klimamålene våre enn vi trodde.
For å nå målene i Parisavtalen innen 2030 og begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må også to tredjedeler av verdens fossile ressurser forbli urørt. Det er essensielt at Norge frigjør seg fra olje- og gassindustrien, gjennom en rettferdig utfasingsplan. Norge har mulighet til å lede an i omstillingen til et grønt skifte, og må være en større bidragsyter i å hjelpe lav- og mellominntektsland å unngå en avhengighet av fossile brensler. Samtidig må klimafinansiering være forutsigbar, rettferdig og øke over tid. Finansieringen må også være balansert mellom utslippsreduksjoner, tap og skade og tilpasning til klimaendringene. Klimafinansiering må komme i tillegg til eksisterende bistand og ikke gå på bekostning av andre viktige fattigdomsbekjempende tiltak.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 reflekterer ikke et grønt eller rettferdig bidrag.
Changemaker anmoder komiteen om å be regjeringen