Norsk konkurransekraft svekkes av grensehandel

Grensehandelen økte med 7 % første halvår i år (totalt 5,4 mrd. iflg. SSB Grensehandel (ssb.no)), og konsekvensen av dette er lavere produksjon og salg i Norge på varer som i hovedsak burde omsettes her. Polsalget er ned 2,5 % hittil i år, og dette vil antakelig fortsette fordi Vinmonopolet økte avansen i mai i år og varsler ny økning 1. januar 2026. Situasjonen eskalerer ytterligere nå fordi Vinmonopolet i 2025 og i 2026, vil levere et negativt driftsresultat som følge av økte kostnader som er påført selskapet gjennom pensjonsvedtak gjort i Stortinget – uten at dette kompenseres. Det blir å bite seg selv i halen, programmessig å øke både alkoholavgiftene og avansen hvert eneste år.

Vinmonopolet går med underskudd

Prisbevisste nordmenn drar til Systembolaget og handler, dette svekker Vinmonopolet. Vinmonopolet kan ikke levere hverken ønsket overskudd og resultat, eller være det alkoholpolitiske instrumentet vi vil det skal være, når politiske vedtak både bidrar til lavere salg og mindre oversikt over nordmenns handlevaner, og svekker Vinmonopolets økonomiske grunnlag slik at det går med underskudd. Selskapet vil ikke kunne levere noen overskuddsandel til staten i år og neste år. Statens overskuddsandel var 92 mill. kr. i 2024.

Denne situasjonen – handelslekkasjer – forsterkes årlig når avgiftene programmessig settes opp. Avstanden til Sverige bare øker; der har alkoholavgiftene ikke økt de siste årene, det gjør derimot køene på Systembolaget. Høye, norske alkoholavgifter bidrar til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolagets såkalte utkantbutikker. Antakelig selges ca. 30 millioner vin og brennevin til nordmenn i Systembolagsbutikker, men Systembolaget hemmeligholder dessverre sin salgsstatistikk (Vinmonopolet er helt transparente).  Strømstadpolet er et av Sveriges største selv om det ligger i et grisgrendt område.

Politisk vedtatt konkurranseulempe

I budsjettet foreslås det å øke alkoholavgiftene med 2,3 (2,2) %. Resultatet blir ytterligere avstand til svensk prisnivå, og det vil stimulere prisbevisste nordmenn som det er mange av, til å ta turen til svenske handlesentra. Økte avgifter er en politisk vedtatt konkurranseulempe. Norske regjeringer snikinnfører dessverre økte avgifter hvert år gjennom å kalle det prisjustering. Denne praksisen er uvanlig i våre naboland, og konsekvensene er større prisforskjeller, høy grensehandel og et svekket vinmonopol som har begynt runddansen med å øke avansen.

Siden 2021 har alkoholavgiftene i Norge økt med 14 %, i Sverige er de uendret.

Departementets vurderinger av grensehandel

Finansdepartementet sier at: Et høyt avgiftsnivå på forbruksvarer kan medføre økt grensehandel, tax free-handel, smugling og hjemmebrenning av alkohol. Slik uregistrert omsetning svekker kontrollen med forbruket, og innebærer tap av avgiftsinntekter. Helseeffektene ved at avgiftsleggingen normalt reduserer forbruket, må vurderes opp mot de samfunnsmessige kostnadene ved uregistrert omsetning. En høy alkoholavgift kan imidlertid føre til økt grensehandel, tax free-handel, hjemmeproduksjon og smugling. Slik omsetning svekker myndighetenes oversikt over forbruket og innebærer tap av avgiftsinntekter.

Regjeringen drøfter (etter anmodningsvedtak ifm. revidert nasjonalbudsjett) mulige effekter av redusert matmoms, blant annet på grensehandelen (s. 305-312 i avgiftsproposisjonen) og konkluderer med:

• - Departementet vurderer redusert merverdiavgift på matvarer som et lite effektivt virkemiddel for å redusere grensehandelen. Men:
• - Trolig er de norske særavgiftene som ligger vesentlig over nivået i Sverige, av større betydning for omfanget av grensehandelen

VBFs anbefaling:

• Avgiftsforslaget på alkohol reverseres. Hensikt: Få flere til å handle i Norge
• Kompensere Vinmonopolets økte pensjonsforpliktelser
• Se på tiltak som kan få ned grensehandelen