Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Høringsnotat fra Fornybar Norge

Høring: Nasjonalbudsjettet 2026 og Statsbudsjettet 2026 (kapitler og poster knyttet til skatter, avgifter og finansadministrasjon
Notatdato: 17.10.2025

Statsbudsjettet 2026 – innspill fra Fornybar Norge

Fornybar Norge mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 inneholder flere gode tiltak for energiomleggingen, men at satsingen på solkraft må styrkes betydelig for å nå Stortingets mål. Samtidig understreker vi behovet for stabile rammevilkår som sikrer investeringer i fornybar energi og strømnett, særlig på skattefeltet.

Mange kraftselskaper har planlagt store investeringer som kan gi mer lønnsom, fornybar strøm. Det kan gi lavere strømpriser, sterkere konkurransekraft i industrien og nye klimatiltak gjennom elektrifisering. Dette krever lokal støtte, nødvendige konsesjoner og forutsigbare og stabile regler – ikke minst på skattefeltet. Fornybar Norge mener det er en viktig oppgave for Stortinget å sikre stabile vilkår for lønnsom, fornybar energi.

Gode tiltak og initiativer

  • Det er positivt at regjeringen vil styrke konkurranseevnen til fjernvarme gjennom Norgespris og strømstøtte til fjernvarme.
  • Økte midler til digitalisering for mer effektiv konsesjonsbehandling av fornybar kraft i Norges vassdrags- og energidirektorat er bra for krafttilgang og digitalisering (NVE).
  • Havvindsatsingen følges opp med midler til miljø- og naturkartlegging av aktuelle havvindområder. Det foreslås også et engangstilskudd på tre millioner kroner til Utsira kommune, "som skal gi Utsira høve til å gripe dei moglegheitene havvind gir lokalt."

 

Behov for nye tiltak for mer solkraft

For to år siden vedtok Stortinget et mål om 8 TWh solkraft innen 2030. Siden da har utbyggingen av særlig solkraft på bygg falt markant, og regjeringens budsjettforslag inneholder ingen forsterket satsing.

Et viktig tiltak vil være å sikre at Enova støtter solceller i kombinasjon med batterier for husholdninger. I dag støttes kun andre kombinasjoner, som strømstyringssystemer og varmegjenvinning. Kombinasjonen av solceller og batterier gjør det mulig å lagre overskuddsstrøm til bruk når solen ikke skinner eller ved negative priser. Det gir økt egenforsyning, bedre utnyttelse av solenergien og mindre belastning på strømnettet.

Fornybar Norges innspill til Stortinget:

  • Be Enova prioritere støtte til batterier sammen med solceller innenfor dagens budsjettrammer.
  • Be regjeringen i RNB 2026 komme tilbake med et forslag hvor vertskommuner for bakkemontert solkraft gis inntekter fra en produksjonsavgift med fradrag krone for krone i selskapsskatten.
  • Kompetansetjenesten for vindkraft bør utvides til å omfatte solkraft.

Grunnrenteskatt på vindkraft på land

Det er ingen signaler i statsbudsjettet om hvordan Finansdepartementet følger opp stortingsvedtaket om å innføre utbetaling av negativ grunnrenteskatt på vindkraft. Ordningen innebærer at hvis fradragene er høyere enn inntektene, får selskapet skatteverdien av det negative beløpet utbetalt. Ordningen ble vedtatt i Stortinget for snart to år siden.  

Grunnrenteskatt på vannkraftverk under 10 MW

Regjeringen har sendt på høring et forslag om å senke grensen for grunnrente- og naturressursskatt til 1,5 MW fra 2027. Forslaget omfatter om lag åtte prosent av dagens vannkraftproduksjon, og nær førti prosent av eierskapet til disse anleggene er kommunalt.

Vi mener det er uheldig at regjeringen varsler nok en endring i skattevilkårene for fornybar energi. Skatteskjerpelsen som nå er foreslått er vesentlig, skaper usikkerhet og kan gjøre at kraftselskaper må revurdere planlagte investeringer. Forslaget vil også medføre inntektstap for eiere av eksisterende småkraftverk og innebære en verdioverføring fra kommuner til staten.

Fornybar Norge vil komme nærmere tilbake til saken i høringsprosessen, der vi blant annet vil vurdere den foreslåtte overgangsordningen og om skatten er tilstrekkelig nøytralt utformet.

: