Norge trenger et budsjett for styrket konkurransekraft

Norge har gjennomgått en periode med inflasjonstall vi ikke har sett på tiår og et forholdsvis høyt rentenivå over lengre tid. Rentebelastningen og prisveksten har rammet mange, men norsk økonomi har holdt seg robust. Svak kronekurs har hjulpet eksportnæringen og bidrar til reallønnsvekst både i fjor og i år. I år har veksten tatt seg opp, vi har fått de første rentekuttene og inflasjonen er på vei ned. Regjeringen har likevel et mer optimistisk bilde for fastlandsøkonomien neste år enn både NHO og andre institusjoner. NHOs medlemmer vurderer markedsutsiktene som svakt negative.

De siste årene har vært preget av en forholdsvis ekspansiv finanspolitikk, på tross av at pengepolitikken har vært kontraktiv og vi om få år vil få et offentlig finansieringsgap. Også i år vil pengebruken være svært høy. Bruken av 2,8 prosent av oljefondet er høyere enn hva den bør være i et normalår, men da er også overføringene til Ukraina inkludert. Det gir likevel den høyeste bruken av oljepenger som andel av trend-BNP noen gang, selv om Ukraina-støtten holdes utenfor.  Budsjettforslaget er omtrent nøytralt, og det er viktig at det ikke dras i en mer ekspansiv retning, verken under forhandlingene eller i RNB. For at Norge skal være konkurransedyktige fremover og fortsette med velstandsutvikling fremover, må oljepengebruken begrenses og prioriteres på vekstfremmende tiltak.

NHOs «Draghi-rapport» Veien til vekst viser at Norge må løfte oss på innovasjon, energi- og klimaomstilling og vi må håndtere økende sårbarhet i en urolig verden. Statsbudsjettet må bidra til å ruste norsk økonomi for de krevende tider vi står i og som ligger foran oss. Vi må få mest mulig ut av ressursene, så vi kan styrke vår langsiktige vekstevne.

Den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen er avhengig av høy sysselsetting for å være økonomisk bærekraftig. Det økende behovet for arbeidskraft fremover krever forsterket innsats for å øke yrkesdeltakelsen og styrke arbeidslinjen. Velferdsordningene skal være et godt sikkerhetsnett og bidra til at flere kan delta i arbeidslivet. Det er positivt at vi ser en dreining fra helserelaterte ytelser til mer arbeidsretta tiltak i budsjettet. 

Det er positivt at regjeringen søker å dekke inn satsinger gjennom reelle omprioriteringer i statsbudsjettet. Offentlig forbruk må reduseres, slik at skattenivået kan tas ned. Også i Stortingets behandling må det gjøres reelle omprioriteringer, det trengs også langsiktige løsninger som begrenser den kraftige veksten i folketrygdens utgifter.

Vi trenger skattepolitikk som legger til rette for at bedrifter og eiere kan skape verdier og arbeidsplasser. Vi trenger økt nett- og kraftutbygging. Og vi trenger markedsadgang. Det er avgjørende at Stortingets behandling ikke svekker budsjettet og norsk politikk på noen av disse områdene.

Et skattesystem som legger til rette for at bedrifter og eiere kan skape verdier og arbeidsplasser

Det er positivt at det tas initiativ til en politisk prosess som kan lede til et bredt skatteforlik. Partier som inngår budsjettforlik må avstå fra å øke skattenivået for næringsliv og eiere, slik at ikke utgangspunktet for forlik blir mer krevende.

Et forlik kan bidra til å gjenreise næringslivets tillit til myndighetene, og styrke konkurransekraften. Skattetrykket, og særlig eierbeskatningen, må reduseres for å sikre at Norge er et godt land å investere i og fra. Exit-skattereglene må også innrettes så de ikke hemmer mobiliteten inn og ut av landet.

Om det ikke lykkes å etablere en prosess for skatteforlik, mener NHO at formuesskatten på næringsformue må avvikles. Som et trinn på veien bør det gjøres forbedringer som redusert sats eller verdsettelse, fremfor lettelser gjennom bunnfradrag, hvor provenyet i mindre grad skjermer næringsformuen.

Det er positivt at det foreslås endring i skatt for verdipapirfond. Det er viktig for konkurransekraft for norsk fondsforvaltning, og bør følges opp gjennom politikk for mer konkurransedyktige skattevilkår også på andre områder.

Mer kraft for vekst og omstilling

Regjeringen presenterer en videre opptrappingsplan for CO2-avgiften. Karbonprising er et viktig klimapolitisk virkemiddel som gir incentiver til å kutte utslipp. Forutsetningen for vår støtte til dette er at det eksisterer gode omstillingsmuligheter for bedriftene.

Den viktigste faktoren for vellykket klimaomstilling er tilgang på fornybar kraft. Bedrifter får avslag på søknader om strømtilkobling eller blir satt i kø. Større strømforbruk krever økt kapasitet i nettet som ikke vil være på plass før godt ut på 2030-tallet. Regjeringen har ingen plan for hvordan man skal utløse mer fornybar kraft. Uten realistiske omstillingsmuligheter og alternativer, frykter vi at CO2-avgiften blir en ren fiskal avgift, og en impuls til utflytting, ikke omstilling. Det er vanskelig for NHO å støtte videre opptrapping av CO2-avgiften hvis ikke regjeringen presenterer en tydelig plan og definerte mål for videre kraft- og nettutbygging.

Samtidig er det positivt at regjeringen foreslår en opprydning slik at flere virksomheter som er dekket av EUs kvotesystem, ikke skal betale CO2-avgift i tillegg.

Det er positivt at regjeringen reduserer elavgiften. Samtidig kan konsekvensene av Norgespris (som i utgangspunktet burde vært avviklet) bli flere og høyere pristopper for næringslivet, fordi husholdningene ikke motiveres til å tilpasse strømforbruket. Dette vil gi høyere priser for næringslivet i disse periodene. Når bedriftene er mer utsatt for høye strømpriser enn husholdningene, bør ENØK-innsats i Enova målrettes mot næringslivet. Ordningene må utformes slik at det blir mer attraktivt å gjennomføre energieffektiviseringstiltak.

EØS og markedsadgang

For å sikre norske bedrifters konkurransekraft og Norges interesser i EU, er det avgjørende at regjeringen prioriterer å redusere etterslepet av utestående rettsakter i EØS-avtalen og effektiv innlemmelse av nye rettsakter. Regjeringen må samtidig jobbe mer systematisk med tidlig påvirkning i EUs beslutningsprosesser og sørge for norsk deltakelse på nye initiativer, også på områder som faller delvis eller helt utenfor EØS. NHO vil derfor understreke viktigheten av å sikre tilstrekkelige ressurser og kompetanse til arbeidet med EU, EØS og markedsadgang i forvaltningen.

Andre saker i budsjettforslaget

Forskning

Det er bra at Regjeringen forsterker satsingen på forskning, tungregning og teknologiutvikling. Dette bidrar til økt konkurransekraft og kunnskapsberedskap. Det er viktig at dette ikke blir en salderingspost i forhandlingene.

Regjeringen ønsker økt forsknings- og innovasjonsinnsats i næringslivet. Virkemidler som utløser økt innsats på forskning og innovasjon i næringslivet må sikres tilstrekkelig finansiering, fortrinnsvis gjennom omprioriteringer.

Kompetanse

NHO hadde forventet at Regjeringen følger opp NOU-en fra tidligere i år om en kompetansereform med konkrete satsinger, som bransjeprogram, Kompetansepluss, digital kompetanseplattform og BIO-ordningen. Et godt system for livslang læring er en forutsetning for høy yrkesdeltakelse i en tid med vedvarende mangel på arbeidskraft, og for å lykkes med den grønne og digitale omstillingen.

Digitalisering

Robust digital infrastruktur er en forutsetning for konkurransekraft og omstilling. Prioriteringen av sikkerhet- og beredskap i mobil- og bredbåndsnettene med 421 millioner kroner er bra, men gitt de store behovene beskrevet i nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur (2025), er det på langt nær nok.

Forenkling

Det er positivt at regjeringen vil prioritere forenklingsarbeidet, men vi savner en tydelig og forpliktende ambisjon for stortingsperioden. Ifølge Draghi-rapporten er en rigid og fragmentert reguleringsstruktur en av hovedårsakene til Europas produktivitetsgap mot USA og Kina. Dette svekker innovasjonsevnen, øker driftskostnadene, bremser investeringer og hindrer vekst. Kommisjonen foreslår derfor at den regulatoriske byrden skal reduseres med minst 25 prosent, og 35 prosent for SMB. Vi mener Norge må ha mål på et slikt nivå.