Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i Norge. Vi representerer rundt 2900 virksomheter.

Norge står midt i en dobbel omstillingsutfordring. I tillegg til å omstille økonomien fra fossil til fornybar, må vi også utvikle nye samfunnsbærende næringer som gradvis kan ta over mens oljealderen går mot slutten. Norges utfordringer må ses i sammenheng med verden rundt oss. Mario Draghi har advart om at Europa er i ferd med å miste sin konkurransekraft, og med den evnen til å finansiere velferdsstater, opprettholde forsvarsevnen og bevare sin strategiske autonomi. Uten teknologisk lederskap blir Europa avhengig av andres innovasjon, kapital og sikkerhet.

Mens Europa er fanget i det Draghi omtaler som en mellomteknologi-felle, viser Abelias omstillingsbarometer at Norges utfordringer er langt større. Vi er fanget i vår helt egen lavteknologifelle, der økonomien er avhengig av noen få modne og råvarebaserte næringer med svak evne til å utvikle nye, samfunnsbærende vekstnæringer. Omstillingsbarometeret viser samtidig at Norge ligger betydelig bak våre nordiske naboer på alle de sentrale områdene som Draghi mener politikerne må prioritere for å styrke konkurransekraften: FoU, innovasjon, risikokapital, og teknologiutvikling. Mens Spotify investerer rundt dobbelt så mye som de ti største selskapene på Oslo børs til sammen, investerer AstraZeneca alene dobbelt så mye i forskning som hele norsk næringsliv. Effekten av dette ser vi tydelig. Sverige og Danmark høster nå verdiene og bygger nytt næringsliv på toppen av den teknologiske transformasjonen. Samtidig består næringsstrukturen i Norge av nøyaktig de samme selskapene nå som for 20 år siden, med om lag samme markedsverdier, uten at vi har tatt del i den massive verdiveksten som våre naboer har nytt godt av.

Statsbudsjettet for 2026 bør derfor markere et tydelig taktskifte. Norge trenger en helhetlig politikk for å styrke vår konkurransekraft gjennom satsing på forskning, innovasjon, digitalisering og kompetanse. Dette er avgjørende for å kunne bygge nye vekstnæringer som kan erstatte oljeinntektene og forsvare vår posisjon i en verden der verdiskaping i økende grad skjer gjennom utnyttelse av ny kunnskap og ny teknologi.

Et innovasjonsfremmende skattesystem:

Skattesystemet må ikke bare sikre inntekter til staten. Det må også styrke evnen til å skape dem. I dag bidrar skattepolitikken i for liten grad til å fremme innovasjon, investeringer og vekst i kunnskaps- og teknologibaserte næringer. Formuesskatten, utflyttingsskatten og svakere FoU-insentiver svekker norsk eierskap og gjør det vanskeligere å bygge de vekstnæringene vi skal leve av etter oljealderen. Skal Norge lykkes med omstillingen, må Stortinget bruke det varslede skatteforliket til å legge grunnlaget for et innovasjonsfremmende skattesystem som premierer investeringer i forskning, teknologi, kompetanse, gründerskap og gjør det lettere å få tilgang til risikovillig kapital.

Vi vil videre omtale noen grep som bør gjøres for å sikre et skattesystem som både er omfordelende – uten store lettelser, men som sikrer omstilling og innovasjon:

Opsjonsskatt: 

Stortinget fastsatte i vedtak nr. 800 (2023-2024) at opsjonsskatteregelverket skulle endres slik at vilkårene for å benytte ordningen utvides til å omfatte bedrifter med inntil 150 ansatte, som ikke er eldre enn 12 år, og med en balansesum på inntil 200 millioner kroner. Regjeringen har kun delvis fulgt opp da opsjonsskatten ble endret i 2025. 

I de nye bestemmelsene valgte regjeringen å videreføre en særregel om at selskapet må ha maksimalt 80 millioner kroner i driftsinntekter for å kunne benytte opsjonsordningen til tross for at Stortinget i sitt vedtak ønsket at kravet basert på driftsinntekter skulle erstattes med kravet om balansesum på inntil 200 millioner kroner. Dette medfører at ordningen i dag er langt mer innskrenkende enn det Stortinget la til grunn til da de vedtok å utvide ordningen.

Verbal:

• Stortinget ber regjeringen fjerne kravet til maksimale driftsinntekter på 80 millioner kroner for å sikre at opsjonsskatteregelverket fullt ut implementeres i samsvar med Stortingets vedtak.

Utflytterskatt (exitskatt): 

Exitskatten er blitt et alvorlig hinder for både gründere, investorer og internasjonale arbeidstakere som vurderer å satse i Norge. Skatten, slik den ble utformet i 2024, bryter med sentrale skatterettslige prinsipper og fungerer i praksis som en mobilitetsbarriere. Den rammer ikke bare skattemotivert utflytting, men også helt vanlige situasjoner der personer flytter midlertidig for arbeid, studier eller for å videreutvikle egen virksomhet. 

Når Norge trenger å tiltrekke seg kapital og kompetanse for å lykkes med grønn og digital omstilling, sender exitskatten et svært uheldig signal. Den reduserer Norges attraktivitet for internasjonale talenter og investorer, og skaper usikkerhet om rammevilkårene for oppstarts- og vekstselskaper. Reaksjonene fra teknologimiljøene er tydelige: Skatten svekker Norges troverdighet som gründerland. 

Verbaler:

• Stortinget ber regjeringen gjennomføre et unntak fra utflytterskatten for utenlandsk arbeidskraft som flytter til Norge, slik at skatten ikke virker som en barriere for rekruttering av ekspertkompetanse.
• Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer i utflytterskatten som sikrer at bevegelsesfriheten til norske gründere opprettholdes.

Skjerming av formuesskatt på investeringer i oppstarts- og vekstselskaper.

Formuesskatten rammer særlig eiere i teknologibaserte oppstarts- og vekstselskaper. I motsetning til tradisjonelle bedrifter som lånefinansierer vekst og gradvis bygger lønnsomhet, finansieres teknologiselskaper gjennom venturekapital for å håndtere lange perioder med underskudd mens de utvikler helt nye markeder. Formuesskatten påløper da urealiserte verdier, lenge før selskapet har overskudd til å dekke den. For gründerne kan dette innebære en tvangsmessig utvanning av eierskap og kontroll i kritiske faser.

Formuesskatten blir dermed ikke bare et spørsmål om likviditet hos den enkelte eier. Det er en systemisk barriere mot fremvekst av de kunnskapsintensive næringene som norsk økonomi er avhengig av å utvikle i tiårene som kommer.

Utfordringene gründerne står ovenfor kan i all hovedsak håndteres ved å gjennomføre to tekniske justeringer, uten vesentlige lettelser:

1. Innføre en ordning for utsatt beskatning ved underskudd
2. Tillate gjennomsnittsberegning av formuesverdien for unoterte aksjer over 3-5.

Om dette kombineres med en moderat økning i bunnfradraget, vil utfordringene gründere har med formuesskatten hovedsakelig være løst.

Verbaler:

• Stortinget ber regjeringen innføre en ordning for utsatt formuesbeskatning ved underskudd for selskaper i vekstfase.
• Stortinget ber regjeringen tillate gjennomsnittsberegning av formuesgrunnlaget for unoterte aksjer over 3–5 år, slik at midlertidige verdistigninger ved kapitalinnhenting ikke utløser formuestopper som svekker vekst og investeringskraft.

Frivillighet og ideell sektor

Maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner ligger på under 20 000 2020-kroner etter kutt fra 50 000. Perspektivmeldingen er tydelig på at handlingsrommet i økonomien vil vi mindre i årene som kommer, og det vil ha effekt på finansieringen av ulike gode formål. Organisasjonens evne til selvfinansiering må derfor rustes opp.

Inntekter til frivilligheten gjennom skattefradrag er langt billigere for staten enn direkte tilskudd – for en firedel av beløpet kan man i teorien sikre samme aktivitetsnivå. Det sikrer omfordeling fra næringsliv og privatpersoner med god økonomi til sosiale formål i regi av ideelle aktører. Fradrag for gaver er dermed både god finanspolitikk, god fordelingspolitikk og god frivillighetspolitikk.

Abelia ber primært om en generell økning av dette skattefradraget til 100 000 kroner, subsidiært at det justeres til 30 000 for å kompensere for endringer i KPI. Det bør også innføres en egen og høyere fradragsgrense for gaver fra næringslivet.

Vennlig hilsen,

Kjartan Almenning
Næringspolitisk direktør