Innspill fra Pårørendealliansen til SB 2026 om pårørendesatsninger
Pårørendealliansen representerer 49 medlemsorganisasjoner som favner et bredt spekter av pårørendegrupper i Norge, og uansett hvem man er pårørende til.
Om lag 800 000 voksne står i en aktiv pårørendesituasjon, i tillegg til minst 150 000 barn og unge.
Den samlede innsatsen tilsvarer 140 000 årsverk – nær halvparten av all hjelp som ytes til pasienter og brukere. Verdiskapningen er anslått til minst 63,4 milliarder nok, hvorav pårørende selv tar størstedelen av kostnadene men samfunnet også får det som sykefravær eller uhelse (se parorendealliansen.no/kunnskap)
Pårørende er anerkjent som en av tre bærebjelker i helse- og omsorgstjenesten. Samtidig øker forventningene til dem: kommuner og myndigheter forutsetter i økende grad at pårørende skal kompensere for personellmangel og tjenestekutt. Dette ser vi tydelig i økende henvendelser fra pårørende som opplever å måtte ta over oppgaver som tidligere lå til tjenestene.
Med dette notatet løfter Pårørendealliansen tre alvorlige utfordringer i forslaget til statsbudsjett for 2025, med særlig vekt på kap. 760 – Helse- og omsorgsdepartementet.
1. Pårørendestrategien – ingen oppfølging, alvorlig svekkelse av feltet
Etter ti år med Pårørendeprogrammet og fem år med nasjonal pårørendestrategi foreslår regjeringen nå å avslutte arbeidet uten å legge fram en overordnet plan for pårørendefeltet fremover. Dette er svært bekymringsfullt i en tid der både regjeringen og helsemyndighetene tydelig sier at pårørende skal være en enda viktigere ressurs i helse- og omsorgstjenestene. Man har altså ingen samlet plan som kan følges med og følges opp, for hvem er korrekt part å følge opp med , og som har en samlet oversikt? Dette rimer dårlig for en gruppe innbyggere man sier er viktige og hvis innsats man skal støtte seg (mer) på fremover.
At man heller ikke har satt av midler til eller laget en konkret plan for hvordan pårørendemedvirkning skal integreres i tjenestene og på systemnivå, er vanskelig å forstå. Pårørendeavtalen er nå ferdigstilt, men uten finansiering, veiledning eller implementeringsansvar, så er det vanskelig å se hvordan denne systematisk skal inegreres i tjenestene. I stedet velger regjeringen å kutte 20 millioner kroner ved å fjerne øremerking og redusere tilskuddene til kommuner og bruker-/pårørendeorganisasjoner.
Dette innebærer i praksis at ingen aktør har eller får et tydelig faglig ansvar for hvordan helse- og omsorgstjenestene skal ivareta pårørende.
Dermed risikerer vi at femten års systematisk arbeid med å løfte pårørendeperspektivet blir pulverisert, og at pårørende igjen overlates til tilfeldige initiativer uten systematikk, som fort blir nedprioritert.
Merknad / forslag til endring
Gjeninnfør 20 mill. kr. på kap. 761, post 21 – Spesielle driftsutgifter, fordelt slik:
- 5 mill. kr til hurtigarbeidende prosjekt om hvordan få til faglig ansvar for pårørendearbeid.
- 10 mill. kr til implementering av Pårørendeavtalen i kommunene.
- 5 mill. kr til diagnoseuavhengige pårørendeorganisasjoner som støtter tjenestene.
2. Bo trygt hjemme – manglende oppfølging av anmodningsvedtak 147/23
Pårørende til eldre gjør en uvurderlig innsats. Mange er voksne barn, svigerbarn eller andre nære som gjør det mulig for eldre å bo trygt hjemme i flere år før de trenger kommunale tjenester.
Når tilbud og tjenester kuttes, forventes det at pårørende tar over mer ansvar – ofte i egen arbeidstid.
De blir bedt om å følge til lege og møter med ulike tjenester, ordne transport og praktiske oppgaver, og får ofte beskjed om at «hvis du ikke gjør det, blir det ikke gjort».
For dem med turnus, skift eller lav fleksibilitet betyr dette ofte ulønnet fravær og tapt pensjon. At regjeringen nå foreslår å oppheve anmodningsvedtak 147/23 som helse og omsorgskomiteen fremmet i desember 2023, og som skulle sikre bedre permisjonsordninger for pårørende, er derfor helt uforståelig, også i en tid hvor man leter etter årsaker til hvordan redusere sykefraværet.
Vedtaket skulle gi like rettigheter til å kombinere arbeid og omsorg, uavhengig av yrke/stilling – slik foreldre har i dag. Å oppheve det sender et signal om at de som har minst fleksibilitet, heller ikke skal ha rettigheter. Det er verken rettferdig, bærekraftig eller forenlig med et aldersvennlig samfunn der pårørende skal være en ressurs, ikke en reserve.
Merknad / forslag til endring
Komiteen bør ikke godkjenne opphevingen av anmodningsvedtak 147/23 som kom fra helse og omsorgskomiteen i skutten av 2023 . Komiteen må be regjeringen dokumentere forskningsgrunnlaget som de viser til som grunnlag. De må gjøre arbeidet med å likestille ved å sikre at alle yrkesgrupper får like rettigheter til å kombinere jobb og pårørenderollen uansett stilling eller arbeidsplass!
3. Barn og søsken som pårørende – en glemt gruppe i opptrappingsplanen
Barn og søsken som pårørende er helt utelatt fra regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033)
Dette er en særlig sårbar gruppe barn som lever med foreldre eller søsken med alvorlig sykdom, psykiske lidelser eller rusproblemer. Mange tar på seg omfattende omsorgsoppgaver og lever med belastninger som kan gi varige konsekvenser for helse, skole og deltakelse i samfunnet.
De samfunnsøkonomiske konsekvensene er betydelige – det anslås at om lag 30 000 barn står i risiko for et varig utenforskap. Likevel mangler målrettede tiltak og øremerkede midler.
Utfordringen forsterkes av at ansvaret skyves mellom departementer og direktorater: det vises til at BFD og Bufdir har hovedansvaret, mens det i praksis er barneansvarlig personell i helse- og omsorgstjenesten som skal følge opp disse barna. Uten tydelig finansiering og samordning faller mange barn mellom stolene.
Når barn og søsken som pårørende ikke engang nevnes i opptrappingsplanen, svekkes et allerede underprioritert område ytterligere.
Merknad / forslag til endring
- Inkluder barn og søsken som pårørende eksplisitt i opptrappingsplanen.
- Sett av egne midler på kap. 765, post 60 til tiltak for denne gruppen.
- Etabler nasjonale føringer og kompetansetiltak som sikrer at lovpålagte plikter etterleves.
Vi ser frem til muntlig høring,
For Pårørendealliansen , generalsekretær Anita Vatland