Regjeringen foreslår å avslutte tilskuddet til det nasjonale opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling (MMB) fra 2026 og redusere post 71 med 5,5 mill. kroner, begrunnet med «lite etterspørsel» og henvisning til nytt aktivitetstilskudd på post 70. MMB har siden oppstarten gitt opplæring til over 7 500 helsearbeidere og studenter i kunnskapsbasert bruk av musikk og sang i pleie og omsorg – metoder med dokumenterte positive effekter. Ut fra dokumenterte resultater og effekter av satsingen mener vi at MMB bør videreføres og videreutvikles som et målrettet kompetansetiltak i kommunal sektor. Et generelt aktivitetstilskudd, jf. Post 70, kan ikke erstatte et nasjonalt kompetanseprogram. Avvikling vil svekke kompetansebygging og kvalitet i kommunale tjenester.

Hvorfor MMB bør videreføres

MMB er et kunnskapsbasert opplærings- og implementeringsprogram med klinisk relevans – langt mer enn et trivselstiltak. Programmet gir struktur for kartlegging, målsetting, journalføring og evaluering av musikkbaserte tiltak i daglig pleie og omsorg. Denne metodikken sikrer systematisk og kvalitetssikret bruk av musikk som en del av helsefaglig praksis. Satsingen samsvarer med nasjonale føringer om kvalitet, kompetanse og bærekraft i helse- og omsorgstjenestene, og bidrar til å styrke faglig standard og personsentrert omsorg i kommunal sektor.

Samsvar med nasjonale strategier

MMB er forankret i og understøtter:

• Kompetanseløft 2025 – regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i kommunal helse- og omsorgstjeneste, som fremhever behov for systematisk kompetansebygging, personellbesparende arbeidsformer og kvalitet i tjenestene.
• Demensplan 2025 – som vektlegger personsentrert omsorg og miljøtiltak for helse og livskvalitet, og der kultur- og aktivitetstiltak er sentrale virkemidler. MMB svarer på planens mål om bedre, tilpassede tjenester og økt deltakelse.
• Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 (Meld. St. 9 (2023–2024)) – som peker på tre hovedutfordringer: personellmangel, manglende sammenheng og ulik tilgang. Løsningene er kompetanse, nye arbeidsformer, samhandling og bedre utnyttelse av ressursene. MMB er et lavrisiko, kompetansebasert tiltak som frigjør personelltid og reduserer uro, medikamentbruk og tvang.
• Leve hele livet – kvalitetsreformen for eldre – der miljøbehandling (inkl. musikkbaserte tiltak) løftes frem som en av løsningene under innsatsområdet «Helsehjelp».
• Tiltaket i tråd med Folkehelsemeldingen (Meld.St.15 (2022-2023) om psykisk helse og livskvalitet – kompetansesenteret har sidan 2015 vidareutvikla opplæringsprogram i MMB for tilsette i helse- og omsorgstenestene og bidratt til utvikling av systematiske kunst- og kulturtiltak som fremjar helse og livskvalitet hos brukarar av helse- og omsorgstenestene.

Dokumentert effekt

Norske evalueringer (NTNU 2019) viser økt kompetanse, bedre arbeidsmiljø og mindre medikamentbruk. Internasjonale oversikter (WHO 2019, Cochrane 2025) bekrefter effekter på depresjon, uro og livskvalitet.

Kompetansesenterets praksiserfaringer og fagressurser viser at MMB-metodikken er personsentrert, systematisk og journalførbar, og at den kan redusere uro og unødig legemiddelbruk og bidra til bedre samhandling med pårørende. En norsk RCT (2024) har ikke påvist langtidseffekt av MMB på smerte, men rapporterer tydelige humør- og miljøgevinster i praksis. Dette illustrerer at musikkbaserte tiltak ikke er en universalløsning, men et målrettet, trygt supplement i verktøykassen – særlig for atferds- og psykologiske symptomer ved demens, kommunikasjon og miljø. «Vi kan løse de viktigste utfordringene med noe så enkelt som sang» sier helsearbeidere i en kvalitativ studie (2025).

Hans musikk fungerte helt fantastisk. En pleier tok stellet alene, tidvis må de være tre personer. – Helsefagarbeider, sykehjem

Gjennom jobben min ser jeg at bruk av musikk, sang og bevegelse bidrar til å gjøre arbeidshverdagen enklere for ansatte og brukerne våre mer fornøyde. F.eks. blir morgenstellene både enklere og hyggeligere med musikk, og det at vi beveger oss i takt med musikken gjør forflytninger lettere. – Aktivitetskoordinator

Etterspørsel og kapasitet

Forslaget begrunnes med «lite etterspørsel», men pågående kurs, videreutdanning og veiledning i 2025 viser aktiv implementering. Kompetanseheving som ikke er lovpålagt er vanskelig å prioritere for pressa kommuner, men etterspørselen er stabil og langsiktig. Det er lange tradisjoner for behandling/medisinering i helse- og omsorgstjenesten som det tar tid å endre. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har en nasjonal ressursbank og fagmiljø som leverer opplæring og metodeutvikling. Historisk er flere tusen ansatte opplært gjennom MMB-programmet. Etterspørsel måles ikke kun i antall kursdeltakere, men i langsiktige implementeringsløp.

Kompetansesenteret utvikler digitale veiledere i MMB som blir åpent tilgjengelige i tillegg til åpne kurs. Å kutte den nasjonale «motoren» i et slikt arbeid (MMB-tilskuddet) vil bremse implementering, redusere kvalitet og skape kompetansegap i førstelinjen.

For oss ansatte har det også gjort hverdagen lettere. Vi har et verktøy som faktisk virker – og det gir oss mestringsfølelse. – Miljøterapeut

Sang og musikk setter oss i stand til å gjøre ting vi ellers ville hatt vansker med, og det har også en enorm effekt på glede, mestring og samhold. –Miljøarbeider og helsekordirrigent

Jeg bruker stort sett de samme metodene i min jobb som kulturskolelærer, som jeg gjør i omsorgen for en person med demens. – Fagleder kulturskole og vikar hjelpepleier

Samfunnsøkonomisk gevinst

I en sektor preget av personellknapphet, høyt sykefravær og presset økonomi må tiltak som reduserer uro, medikamentbruk og tvang, og som styrker mestring, kommunikasjon og arbeidsmiljø, prioriteres fordi de frigjør tid og øker kvaliteten per brukt ressurs. MMB er i kjerne et kostnadseffektivt kompetansetiltak – lav investering, lav risiko, høy relevans – og står i stil med WHO-rapportens vurdering av kunst- og kulturtiltak som multi-modale lavkost-innsatser med dokumentert helsegevinst.

Musikken bidrar til å senke roen på avdelingen, noe som er viktig på en skjermet avdeling hvor pasientene ofte har utfordringer med uro og angst. – Helsefagarbeider

Hun trengte ikke smertestillende når hun hadde fått musikk. – Aktivitør, sykehjem

Konsekvenser ved avvikling

• Kompetansetap: Uten nasjonal finansiering svekkes opplæringskapasiteten, veiledningen og kvalitetssikringen. Dette rammer kommunene ulikt og kan forsterke uønsket variasjon.
• Tilbaketrekking av implementering: Lokale enheter som har integrert MMB-metoder risikerer å miste fremdrift uten faglig støtte, videre-/etterutdanning og oppfølging.
• Fragmentering og ulikhet: Avvikling kan føre til at kunnskapsbasert bruk av musikk blir tilfeldig og personavhengig, i strid med nasjonale mål om likeverdige tjenester. 

Forslag til Stortinget

1. Videreføre og spisse MMB-tilskuddet (post 71) i perioden 2026–2028, med klare mål og indikatorer for effekt (antall kommuner, kursdeltakere, reduksjon i bruk av psykofarmaka, trivsel og arbeidsmiljø).
2. Samordne – ikke erstatte – med aktivitetstilskudd (post 70), slik at ordningene utfyller hverandre og sikrer både aktivitet og kompetanse.
3. Bestille følgeevaluering og forskningsbasert dokumentasjon 2026–2028 for å styrke kunnskapsgrunnlaget og sikre kontinuerlig forbedring.

Musikk virker – la den forbli en kunnskapsbasert del av norsk omsorgspolitikk!

Jeg har mange sterke opplevelser med å bruke musikk. Jeg har opplevd personer med demenssykdom uten språk, som våkner til lyden av musikk. Jeg har opplevd at urolige situasjoner mellom beboere har blitt avverget ved bruk av piano og sang. Ikke bare ble en urolig situasjon avverget, men beboerne beholdt verdigheten, ble sett og slapp å få en dårlig opplevelse pga. uro – Trivselskoordinator