Innledning
Norsk Bioenergiforening (NoBio) takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026. Foreningen representerer virksomheter og aktører innen bioenergi, biogass og fjernvarme over hele landet – en næring som spiller en sentral rolle i overgangen til et fleksibelt, klimavennlig og trygt energisystem.
Regjeringens budsjett for 2026 har overskriften «Trygghet i en urolig tid». Det er en formulering vi kjenner oss igjen i. For hva er vel mer trygghet enn varme i husene, fulle brensellagre og stabile energileveranser når vinteren kommer? Når strømnettet er presset og kulden setter inn, er det fjernvarme- og biovarmeanleggene som sørger for varme uten å belaste kraftsystemet. Bioenergi og fjernvarme er trygg, norskprodusert energi – en del av løsningen for både beredskap, forsyningssikkerhet og klimakutt.

Rettferdige konkurransevilkår mellom strøm og varme
Forslaget om å sette elavgiften til 4,3 øre/kWh i 2026 gir strøm en politisk fastsatt konkurransefordel sammenlignet med fornybar varme. Til sammenligning betaler husholdninger i Sverige om lag 43 øre/kWh i energiskatt – mer enn ti ganger nivået som nå foreslås i Norge.
Elavgiften er et effektivt virkemiddel i energipolitikken, men når satsen blir så lav, svekker det konkurransekraften for andre fornybare løsninger som fjernvarme og biovarme. Disse benytter lokale ressurser, men har andre kostnadsdrivere enn strøm – blant annet investeringer i produksjonsanlegg, rørnett og drift.
Når staten samtidig foreslår å bruke over 11 milliarder kroner på strømstøtteordninger i 2026, men kun en brøkdel på varme og energifleksibilitet, bidrar dette til å låse energibruken til strøm – også i situasjoner der varme kunne vært et bedre alternativ.
Norsk Bioenergiforening støtter Fjernvarmeforeningens innspill i samme sak, og ber Stortinget vurdere en kompensasjonsordning eller andre målrettede tiltak som sikrer rettferdige rammevilkår mellom strøm og fornybar varme. Dette handler ikke om støtte, men om energipolitisk rettferdighet og like konkurransevilkår som fremmer ressursutnyttelse, fleksibilitet og beredskap.

Styrk Enovas mandat for varme og energifleksibilitet
Dagens Enova-ordninger prioriterer i stor grad elektrifisering, men mangler et tydelig fokus på varme og energifleksibilitet. For å skape et balansert og robust energisystem må Enova få et klart mandat til å støtte biovarme, fjernvarme, termisk lagring og effektreduserende tiltak.

Varmeløsninger gir dokumenterbare resultater:

• Raske og kostnadseffektive klimakutt sammenlignet med elektrifisering av oppvarming.
• Avlastning av strømnettet i perioder med høy belastning.
• Bedre energiberedskap i byer, tettsteder og næringsområder.

En slik justering av Enovas mandat vil bidra til mer rettferdig ressursbruk, stimulere til investeringer i lokal energi og gjøre det mulig å redusere behovet for kostbar nettutbygging. For hver krone investert i varme kan Norge frigjøre elektrisitet som kan brukes der den gir størst verdiskaping.
Rettferdig CO₂-prising for avfallsforbrenning
Avfallsforbrenningsanlegg som leverer fjernvarme er viktige energiprodusenter, ikke bare en del av avfallshåndteringen. De utnytter ressursene i avfall som ellers ville gått tapt, og bidrar samtidig til varmeleveranse i store deler av landet.
Når CO₂-avgiften økes uten at det tas hensyn til fjernvarmeproduksjon, svekker det konkurransekraften og fører til karbonlekkasje – der avfall eksporteres til Sverige for forbrenning under lavere avgiftsnivå. Det innebærer tap av energi, verdiskaping og norske arbeidsplasser.
NoBio foreslår derfor en redusert sats eller refusjonsordning for forbrenningsanlegg som leverer varme, slik at de konkurrerer på like vilkår. Dette vil bidra til å holde ressursene i landet, styrke forsyningssikkerheten og redusere behovet for importert energi.

Karbonfangst fra biogene utslipp
Bioenergi og avfallsforbrenning er blant de få sektorene som faktisk kan levere negative utslipp. For å realisere dette potensialet bør regjeringen starte pilotprosjekter for karbonfangst fra biogene utslipp allerede i 2026, i forkant av den nasjonale ordningen som planlegges fra 2027.

Disse prosjektene vil gi:

• Verdifull erfaringsbygging og teknologiutvikling.
• Et konkret bidrag til Norges klimamål og industristrategi.
• Muligheten til å etablere et nytt grønt eksportmarked for karbonnegative løsninger.

Ved å starte tidlig kan Norge bygge kompetanse og skape et hjemmemarked for biogen karbonfangst som gir grunnlag for kommersialisering og innovasjon.

Avslutning
Bioenergi og fjernvarme er ikke fortidens teknologi – det er framtidens trygghet. Med noen få, målrettede grep i statsbudsjettet for 2026 kan Norge få:

• Mer fornybar energi fra lokale ressurser.
• Mindre press på strømnettet og reduserte effekttopper.
• Bedre energiberedskap i byer og distrikter.
• Lavere klimagassutslipp og økt verdiskaping.

Vi oppfordrer Stortinget til å ta disse tiltakene inn i budsjettforhandlingene, og sørge for at energipolitikken bygger på helhet, rettferdighet og fleksibilitet – ikke bare billig strøm.