Norges Røde Kors engasjerer seg i klimasaken med utgangspunkt i den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen sitt mål om å forebygge og lindre menneskelig lidelse, og våre erfaringer som beredskapsorganisasjon. De menneskeskapte klimaendringene forverrer allerede en rekke humanitære kriser, og undergraver livsgrunnlaget til mennesker verden over. Folk i sårbare situasjoner rammes både først og hardest, men klimaendringene får stadig større konsekvenser for oss alle og setter hele samfunnet på prøve. Det er disse humanitære konsekvensene som er utgangspunktet for vårt klimaengasjement. Klimaendringene forsterker eksisterende kriser og sårbarhet, og Røde Kors er bekymret for at forslaget til statsbudsjett ikke møter alvoret i klimakrisen. Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen anslår at 200 millioner mennesker vil ha behov for humanitær hjelp som følge av klimarelaterte katastrofer innen 2050, med mindre vi klarer å snu utviklingen. Det fins grenser for tilpasning og for humanitær respons, og vi kommer stadig nærmere den grensen. Derfor må vi gjøre raske og dype kutt i klimagassutslippene, i tråd med Paris-avtalens mål. Statsbudsjettet må derfor bidra til at Norge gjør mer for å kutte i klimagassutslippene enn det forslaget som ligger på bordet nå gjør. Da er det verdt å minne om en sentral anbefaling fra regjeringens eget Klimautvalg 2050, som slo fast at «alle beslutninger som tas i dag må baseres på et mål om at så godt som alle klimagassutslipp i Norge må være fjernet for godt innen 2050. Norsk klimapolitikk må vektlegge varig omstilling til nullutslipp og tempoet i omstillingen må økes.» Norges Røde Kors er landets største frivillige beredskapsorganisasjon. Hvert år løser våre hjelpekorps, med 6000 frivillige, om lag 1800 ulike søk- og redningsoppdrag. Og vi ser at behovene øker i takt med at klimaendringene gjør seg stadig mer gjeldende også her hjemme. Nedbøren har økt. Flom og skred kommer på nye og uventede steder, og med omfattende konsekvenser for infrastruktur som veier og jernbane. Denne utviklingen har store samfunnsøkonomiske kostnader, og setter beredskapen på alvorlige prøver. Derfor ber vi deres kolleger i justiskomiteen om en økt satsing på den frivillige beredskapen. Men det fins grenser for hva det er mulig å dimensjonere både offentlig og frivillig beredskap til å håndtere. Vi må også tilpasse Norge de klimaendringene som uansett kommer, utslippskutt til tross. Derfor er det positivt at tilskuddsordningen for klimatilpasning i kommunene styrkes med 5 millioner kroner, men det er ikke nok. Det er bra at det er foreslått en økning på 180 millioner til skred- og flomforebygging, men totalsummen på 782 millioner er langt fra nok. Anslag fra NVE antyder at kostnaden vil være rundt 85 milliarder, dersom alle bygg som er utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleireskred skal sikres til samme nivå som kravene til nye bygg. Behovene for både sikring og klimatilpasning øker i et langt raskere tempo enn støtteordningene og gapet øker. Vi vet at med mindre vi lykkes med å dramatisk kutte i klimagassutslippene og samtidig investerer vesentlig mer i forebygging, vil utgiftene til krise- og hastetiltak fortsette å øke. Vi har ikke råd til et statsbudsjett som ikke tar konsekvensene av klimaendringene mer på alvor. Røde Kors ber Stortinget: • øke støtten til skred- og flomsikring ytterligere i Energidepartementets kap 1820, post 22 og 60 • øke tilskuddsordningen for klimatilpasning i kommunene ytterligere i Klima- og miljødepartementets kap 1420, post 61.