Grønn Byggallianse er en næringspolitisk uavhengig og politisk nøytral medlemsorganisasjon som samler over 400 medlemmer fra hele verdikjeden innen bygg, anlegg og eiendom fra hele landet i både privat og offentlig sektor. Vårt oppdrag er å øke kompetansen i vår sektor om bærekraftige løsninger og tiltak, vise fram gode eksempler som kan inspirere til økt handling og påvirke rammebetingelser slik at bærekraft blir det selvfølgelige valget i vår sektor.

1. Dokumentavgiften: Likestill transformasjon av bygg til bolig med nybygg

I dag gis det fritak for dokumentavgift ved førstegangsoverføring av nyoppført bygning, ved at det kun betales avgift av salgsverdien av tomta. Fritaket for dokumentavgift skal bidra til å stimulere utbygging av nye boliger, og må ikke oppheves i en tid med høy kostnadsvekst for boligproduksjon og lav boligutbygging tross høyt vedvarende boligbehov.

I praksis fungerer dagens innretning på dokumentavgiften slik: Dersom en tomt består av eksisterende bygg og faste anlegg og alt rives og det bygges nytt, regnes kun avgift av salgsverdien av tomten ved tinglysning. Dersom 0,1 prosent eller mer bevares eller ombrukes, regnes det dokumentavgift på 2,5 prosent av verdien av hele tomten og bygget ved tinglysning. Dette er en medvirkende årsak til at blant annet konvertering av eiendom fra næring til boligformål ofte ikke er regningssvarende.

Fordi dagens innretting på dokumentavgiften gjør det mer regningssvarende å rive og bygge nytt, gir dokumentavgift ved transformasjonsprosjekter relativt lave inntekter for statskassen. Tallet på boliger som har blitt til gjennom ombygging var 2500 i 2017, men er nå redusert til 1200 boliger i 2023 ifølge SSB.

Dokumentavgiften må innrettes slik at den stimulerer til økt boligproduksjon og redusere riving gjennom å bygge om eksisterende bygninger til boligformål. Dette for å sikre mer bevaring av eksisterende bygningsmasse og redusere klimagassutslippene og ressursbruken i byggenæringen. Ved å fjerne unntaket for nyoppføring av bygg gir det ikke et slikt insentiv.

For å likestille transformasjon av bygg til bolig med nybygg foreslår vi en ny bestemmelse i stortingets årlige vedtak om fritak, som behandles i forbindelse med statsbudsjettet. Dette vil stimulere til mer bevaring og ombruk av eksisterende bygningsmasse og økt boligbygging, og vil ha begrenset negativt effekt på statens inntekter (provenyeffekt).  

Vi ber Stortinget vedta ny § 3a - Dokumentavgift ved konvertering til boligformål:

«Ved tinglysning av førstegangsoverføring av hjemmel til boligseksjon i allerede bebygd eiendom som ikke tidligere har vært tatt i bruk til boligformål, beregnes dokumentavgift av den enkelte seksjons forholdsmessige andel av salgsverdien av tomten.»

2. Utvid delingsordningen for lokalprodusert fornybar kraft i næringsområder til å inkludere generell næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder

Første juli i år kom det en nyhet som mange har ventet på: nå blir det mulig å dele fornybar kraft som er produsert på bygninger i næringsområder

Regjeringen skrev i sin pressemelding: Formålet med delingsordningen er å gi insentiv til etablering av ny, fornybar kraftproduksjon på allerede bebygd areal. Først og fremst i form av solcelleanlegg på taket på næringsbygg.

Selv om ny delingsordning for lokalprodusert kraft er svært gledelig, er det en detalj som gjør at ordningen ikke vil utløse det potensialet som er mulig og som trengs for å innfri behovet for rask tilgang til mer fornybar kraft: Ordningen vil ikke gjelde for generell næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder.

Ordlyden i forskriften er nå: En produsent kan kun dele kraft med målepunkt innenfor samme eiendom og nærliggende eiendommer dersom disse eiendommene inngår i et og samme næringsområde. Med næringsområde menes et geografisk avgrenset areal der næringsvirksomheter er samlokalisert, og omfatter næringsparker, industriparker og lignende hvor næringsvirksomheter samarbeider, har fellesfunksjoner og deler infrastruktur. Næringsområde omfatter ikke generell næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder. Delingen skal registreres per målepunkt-ID.

Ifølge Multiconsultrapporten «Norsk Solkraft 2022 – Innenlands og eksport (2022)» er det totale potensialet for solkraft på tak på yrkesbygg på 22 TWh/år. Dersom vegg inkluderes, øker potensialet til 27 TWh/år. NVE har vurdert hvilke virkemidler som kan stimulere til at Stortingets mål om 8 TWh kan nås. For yrkesbygg trekker de frem delingsordning. NVE skriver i sitt notat av februar 2024 «NVEs svar på oppdrag om solkraft og annen lokal energiproduksjon»: ...delingsløsningen kan gi insentiver til å bygge flere og større solkraftanlegg på yrkesbygg. Dette fordi grensen for hvilke anlegg som produsert kraft kan deles fra øker fra 1 til 5 MW installert effekt. Samtidig vil det bli mulig å dele kraft med flere, på tvers av eiendomsgrenser (ss 12-13).

Den nye delingsordningen tilpasset næringsområder skal tre i kraft 1. januar 2026. Vi mener det er viktig å sende en beskjed fra Stortinget om at den nye delingsordningen også må inkludere næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder for å realisere det fulle potensialet for kraftproduksjon fra næringsbygg, i tråd med NVEs vurderinger.

Vi ber Stortinget om å fatte følgende anmodningsvedtak:

Stortinget ber regjeringen innen 2028 om å evaluere delingsordningen tilpasset næringsområder med hensikt å inkludere næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder

3. Innfør minstekrav i offentlige anskaffelser for grønne leiekontrakter i statlige, fylkeskommunale og kommunale leieavtaler med private byggeiere

Stat, kommuner og fylkeskommuner er en betydelig leietaker i markedet for næringsbygg over hele landet. Tilbakemeldingen fra våre eiendomsmedlemmer er at offentlige leietakere svært sjelden etterspør miljøsertifiserte bygg eller bygg med høy energikarakter. Dermed svekkes insentivene for private byggeiere til å investere i energi- og miljøtiltak.

Gitt forskriftsendring om å vektlegge miljø og klima i offentlige anskaffelser, og offentlig sektors rolle i å stimulere til en grønn omstilling i eiendomssektoren, bør dette endres. Staten, fylkeskommuner og kommuner kan for eksempel anvende leiekontrakter som krever at lokaler de skal leie skal være miljøsertifiserte og oppfylle et sett med minimumskrav, eller ha oppnådd en minimumskarakter i energimerkeordningen. For nyere bygg bør leieavtalen kreve energikarakter A og for eldre bygg bør disse ha minimum energikarakter C. Leiekontrakter med energikarakter er også i tråd med energikommisjonens anbefaling. Årsaken til at C er tilstrekkelig for eldre bygg er for å unngå riving, da det med dagens bygningstekniske regler er krevende å innfri høyere energikarakter. BREEAM-Nor-In-Use er en miljøsertifiseringsordning som vektlegger energieffektiv drift og som offentlige virksomheter også bør etterspørre. 

I dag er det et lovkrav at bygninger som brukes av offentlige myndigheter har en energiattest. Det er derimot ikke et krav om minimumskrav på attesten. Standardiserte krav vil også være en forenkling både for innkjøper og leverandør.

Vi ber Stortinget om å fatte følgende anmodningsvedtak:

Stortinget ber regjeringen om å innføre krav i alle offentlige anbud om minimum energikarakter A i nyere bygg og minimum energikarakter C i eldre bygg når offentlige virksomheter skal inngå leieavtale for kontorer.