Høringsbrev fra Norges Bondelag til energi- og miljøkomiteen

Landbruk er basert på lokale naturressurser og forutsetninger, samtidig som politiske rammevilkår har stor påvirkning på næringas evne til å levere på samfunnsoppdraget.

Matsikkerhet og beredskap er viktigere enn noen gang, og landbruket er en viktig brikke når man skal skape trygghet for framtida i hele landet. Med en global pandemi bak oss, og en pågående krig i Europa har politikere sett verdien av matproduksjon og gjennom Stortingsmelding 11 (2023-2024) vedtatt mål om å øke sjølforsyninga til 50%.

En god matberedskap og økt sjølforsyning krever stabil og forutsigbar landbrukspolitikk. Forslaget om å innføre avgift på mineralgjødsel er imidlertid svært utfordrende for landbrukets evne til å levere på økt sjølforsyning.

Mineralgjødselavgift 

Regjeringen foreslår å sende på høring en avgift på mineralgjødsel fra 2027. Dette er i realiteten en avgift på matproduksjon, som vil gjøre gjødsla dyrere, avlingene lavere og maten dyrere for folk flest.

Landbruket ved faglaga Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har en klimaavtale med staten, med klare mål om å kutte utslipp. Tiltakene for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser er samlet i Landbrukets Klimaplan, som ei samla næring stiller seg bak. Klimaavtalen ble inngått med forutsetning om at det ikke skulle innføres nye avgifter på matproduksjon. Tilliten mellom partene er grunnlaget for videre klimaarbeid i landbruket.

Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 at det skal innføres en avgift på mineralgjødsel fra 2027. En eventuell avgift vil med andre ord ikke påvirke 2026-budsjettet, men Norges Bondelag ber likevel komiteen bidra til å avvise forslaget nå.

Avgiften vil ramme produksjonene ulikt. I korn- og grøntproduksjon kan mineralgjødsel utgjøre så mye som 40 % av de variable kostnadene. Det er med andre ord det vi skal produsere mer av for å øke selvforsyningen, som vil rammes hardest av en slik avgift. Selv om den økte kostnaden knyttet til avgift blir kompensert i jordbruksoppgjøret, mangler vi treffsikre måter å kompensere de bøndene som blir rammet hardest og produksjonen vil gå ned.

Dersom kostnadsøkningen blir kompensert, slik finansministeren uttalte til Nationen, vil ikke avgiften medføre merinntekter for staten. Det eneste man oppnår er uønskede negative effekter på matproduksjon. Dette ser vi for flere av avgiftene i landbruket fordi bonden uansett ikke har andre alternativer.

En avgift på matproduksjon vil øke kostnadene i verdikjeden og matprisene for forbruker. Det vil bli mindre lønnsomt å produsere mat, og da særlig korn, frukt, grønt og poteter, produksjoner vi må øke for å nå målet om økt sjølforsyning. De økte kostnadene vil sendes videre i verdikjeden, der alle ledd vil ta et påslag og forbrukeren vil få økte matpriser.

Dette forslaget vil svekke motivasjonen til bonden for å gjøre klimatiltak, og gjør det vanskeligere å forsvare viktige tiltak i klimaplanen. Norges Bondelag ønsker å redusere utslippene, men gjennom optimalisering av produksjon, samarbeid og målretta tiltak – ikke avgifter som svekker produksjonen.

Norges Bondelag ber komiteen anerkjenne at norske bønder tar klima- og miljøhensyn i sin bruk av mineralgjødsel ved å ikke tilføre mer enn det plantene trenger, og avvise forslaget om innføring av avgift på mineralgjødsel.

Tilskudd til rovvilttiltak, kap. 1420, post 73

Målet med tilskuddsordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende tiltak for å begrense de skadene rovvilt kan forårsake på produksjonsdyr i landbruket, samt konfliktdempende tiltak for å begrense ulemper for lokalsamfunn og andre grupper. Midlene skal kompensere for reelle kostnader og ekstraarbeid som tilstedeværelse av rovdyr har for beitebrukerne. Dette gjelder blant annet; rovviltsikre gjerder, tidlig nedsanking, kadaverhund, elektronisk overvåking m.m. Posten dekker også godtgjøring til kommunale fellingslag.

Post 73 er foreslått redusert fra 71,7 mill i 2025 til 51,7 mill. i 2026. Norges Bondelag er svært kritisk til at regjeringen nå foreslår å kutte hele 20 mill. kroner fra denne posten. Offentlig finansiering av forebyggende tiltak i beitenæringene er en forutsetning for det todelte målet i rovdyrpolitikken - at vi både skal ha rovdyr og beitenæring i utmark. Nivået på bevilgningene til rovvilttiltak har over mange år stått stille samtidig som nye oppgaver har kommet til. Den reelle pengeverdien av bevilgningen er av den grunn svekket.

Norges Bondelag ber med begrunnelse i dette om at post 73, Tilskudd til rovvilttiltak, økes med 35 mill, kroner, slik at det totalt settes av 80 mill.

Flomsikring og NVE

Norges Bondelag er glad for at regjeringen i sitt budsjett for 2026 øker støtten til sikringstiltak og andre forebyggende tiltak mot flom og skred i regi av NVE.  Vi vil samtidig peke på at man i mange tilfeller kommer med tiltak i etterkant av naturhendelser fremfor å forebygge.  Hendelsen «Hans» i august 2023 viser hvor utsatt vi er for flom og skred.   Vi registrerer at det fremdeles er langt igjen før en har fullført oppretting av alle skader som «Hans» påførte infrastruktur, bygninger og matjord.  Behovet for økonomiske midler til forebygging er nesten utømmelig.

Norges Bondelag vil peke på hvor viktig det er få satt i gang et konkret arbeid med vekt på hvordan staten kan bidra til å rette opp flomskader på etablerte flomsikringsanlegg ved dyrket mark.  I dag faller slike tiltak «mellom alle stoler».

Flomskader og manglende forebygging medfører også mer tap av jord og næringsstoffer som forsvinner ut i vassdrag og til sist hamner i fjorden. Matjord er en knapp ressurs som må forvaltes helhetlig.  Matjordens verdi bør nødvendigvis ikke måles direkte opp mot kostnadene ved sikringstiltak.

Norges Bondelag ber komiteen sørge for at:

• Økonomiske rammer til forebyggende tiltak mot flom og skred økes. Det er et kontinuerlig arbeid som må bli sterkt prioritert, også i perioder uten store naturhendelser.
• Det blir satt i gang et konkret arbeid med vekt på hvordan Staten kan bidra til å rette opp flomskader på etablerte flomsikringsanlegg ved dyrket mark.
• Det blir satt i gang et konkret arbeid for å redusere saksbehandlingstid og forankre naturskadeerstatningsordningen bedre i den lokale forvaltningen på kommune og statsforvalternivå.

 

Finansiering av klimatiltak

Norges Bondelag støtter regjeringens økte satsing på klimatiltak i jordbruket, og ser positivt på at bevilgningene over jordbruksavtalen gir rom for nødvendig omstilling og styrking av næringens klimaarbeid. Samtidig som er det avgjørende at tiltakene er agronomisk forsvarlige, økonomisk bærekraftige og tilpasset ulike produksjoner og regioner.

Norges Bondelag ber komiteen sørge for at:

• Økte bevilgninger til klimatiltak kanaliseres gjennom insentivbaserte ordninger som stimulerer til frivillig omstilling og innovasjon.
• Tiltakene som finansieres er tilpasset ulike produksjonsformer og klimasoner, og utvikles i dialog med næringen.
• Det legges til rette for bred kunnskapsutvikling og rådgivning, slik at bønder får nødvendig støtte til å ta i bruk nye løsninger.

 

Generelle kommentarer til Regjeringens klimastatus og -plan for 2026

Norges Bondelag understreker betydningen av regjeringens arbeid med grønn bok. Som en klimautsatt næring er det i vår interesse at Norges klimamål og forpliktelser nås, samtidig som klimatilpasning må prioriteres. Klimaavtalen mellom staten og jordbruket ligger til grunn for klimaarbeidet i næringen, og vi jobber kontinuerlig med å oppfylle våre forpliktelser gjennom Landbrukets klimaplan.

Vi er positive til regjeringens vilje til å vurdere ytterligere klimatiltak i dialog med jordbruksorganisasjonene. Det er avgjørende at tiltakene som foreslås er praktisk gjennomførbare og økonomisk bærekraftige for bonden. For å lykkes med omstilling og utslippskutt, må virkemidlene styrke næringens konkurransekraft og produksjonsgrunnlag.

Norges Bondelag ber komiteen sørge for at Klimatiltak i jordbruket utvikles i tett samarbeid med næringen, og at tiltakene er tilpasset norske forhold og produksjonsformer.