Prop. 1 S (2025–2026) Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m. Post 70 Grunnstønad

I Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettforslag for 2026 er det foreslått en nominell videreføring av grunnstønadens satser. Den eksepsjonelle prisstigningen på glutenfrie matvarer de siste fem-seks årene har medført at en kun nominell videreføring av dagens grunnstønader rammer cøliakere på en urimelig og sosialt urettferdig måte.

I regjeringens budsjettforslag for 2025-26 står det at et av regjeringens hovedmål for helse- og omsorgspolitikken er å sikre god helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn. Fraværet av konsumprisjustering av grunnstønaden de siste årene har medfører at grunnstønadens realverdi har blitt ytterligere redusert. Dette rammer økonomisk utsatte husholdninger spesielt hardt.

Kort om cøliaki

Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten. Cøliaki er av norske helsemyndigheter definert som en invalidiserende tilstand, og kan i ytterste konsekvens medføre alvorlig helseskade.

Ubehandlet cøliaki kan føre til alvorlige helseskader som benskjørhet, infertilitet, forhøyet risiko for enkelte kreftformer hos voksne og tannemaljeskader og veksthemming hos barn. Klassiske symptomer ved ubehandlet cøliaki hos voksne kan være utmattelse/fatigue og «hjernetåke», oppblåsthet, magesmerter, periodevis/langvarig diaré, oppkast og nedsatt appetitt. Dessverre finnes det fortsatt ingen medisiner mot tilstanden. Den eneste eksisterende behandlingen for cøliaki er streng glutenfri diett.

Grunnstønadens historiske utvikling

Helt siden 1970 har derfor cøliakere vært innvilget grunnstønad som skal dekke merkostnader for «et nøkternt» glutenfritt kosthold. Opprinnelig var stønadsbeløpet beregnet ut fra en viss prosent av Folketrygdens grunnbeløp. I 2019 og 2020 ble imidlertid grunnbeløpet for cøliakere kraftig redusert. Begrunnelsen for denne vesentlige nedjusteringen var en rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO i 2018 som forsøksvis beregnet ekstrautgifter å holde en glutenfri diett. Denne rapporten la myndighetene til grunn for å nedjustere grunnstønaden.

Siden 2020 har voksne cøliakere vært plassert på grunnstønadens aller laveste (sats 1), mens cøliakere i aldersgruppen 5-30 år ble satt ned til nest laveste grunnstønadsnivå (sats 2). Sats 1 er på 9 024 kroner per år, mens sats 2 gir 13 752 kroner i året. Ved utgangen av juni 2025 var det cirka 43 000 personer som mottok grunnstønad på grunn av cøliakidiagnose.

Kostnadsutviklingen for glutenfrie produkter har de siste årene vært stor, og vesentlig mer enn for annen mat. Prissammenlikninger som er gjennomført av eksempelvis Norsk cøliakiforening og VG har dokumentert at enkelte glutenfrie alternativer både har steget mer i pris enn sammenlignbare glutenholdige matvarer, og at enkelte glutenfrie spesialprodukter koster opptil 20 ganger mer enn vanlig mat. ( https://ncf.no/aktuelt/pengene-strekker-ikke-til )

Tross dette har grunnstønaden siden 2020 kun vært konsumprisjustert ett år, i 2023, der sats 1 ble oppjustert med beskjedne kr.19.- pr. måned.

Viktigheten av et korrekt og sosialt rettferdig grunnstønadsnivå

Regjeringens begrunnelse for nedjusteringen av cøliakernes grunnstønad i 2020 var at den skulle reflektere – sitat «de reelle ekstrautgiftene» knyttet til nødvendigheten av å følge glutenfri diett. Det er å formode at samme hovedprinsippet fortsatt bør være styrende for grunnstønadens størrelse.      

Forfatterne av SIFO-rapporten, og som regjeringen i 2019 la til grunn for den kraftige kuttet i grunnstønaden til cøliakerne, presiserte selv at rapporten bare var – sitat «et grunnlag for diskusjon» og at det heftet – sitat «stor usikkerhet om alle beregningene».

 En senere rapport fra OsloMet, fra 2021, har bl.a. påpekte at SIFO-rapporten ikke beregnet kostnadsforskjellene for glutenfri mat mellom ulike kjønn eller aldersgrupper.

Forslag til løsning

Det er åpenbart behov for en oppdatert beregning av de reelle ekstrautgiftene for glutenfri diett, basert på prisutviklingen siden omleggingen 2020. I fjor ba både Norsk cøliakiforening og Norges Astma- og Allergiforbund derfor denne komité anmode regjeringen å nedsette en arbeidsgruppe for utarbeiding av et oppdatert referansebudsjett for ovennevnte stønadsmottakere.

En korrigering av grunnstønaden til cøliakere til et stønadsnivå som reflekterer «de reelle ekstrautgiftene» av nødvendig medisinsk kosthold kan eksempelvis gjøres ved at grunnstønaden for glutenfri diett økes til hhv. sats 3 for aldersgruppen mellom 5 til 30 år, og sats 2 for øvrige aldersgrupper.

Alternativt kan en slik eventuell korreksjon skje ved at nåværende sats 1 og 2 oppjusteres i tråd med konsumprisindeksen for de siste fem-seks årene.

Vi ber med dette å få høringstid for komiteen for å kunne redegjøre ytterligere for saken og besvare eventuelle spørsmål knyttet til dette.