Fornybar energi og lokalt eierskap i utviklingsarbeidet – IUGs innspill til 2026-budsjettet

Ingeniører Uten Grenser (IUG) takker for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet for 2026.

Kort om Ingeniører Uten Grenser (IUG)
Ingeniører Uten Grenser har i snart femten år bidratt til at lokale partnere i sårbare områder i verden får strøm til drift av skoler og helsestasjoner, til at mennesker får rent drikkevann og annen teknisk støtte til infrastruktur som bedrer levekår, skaper arbeidsplasser og bidrar til positiv samfunnsutvikling. Dette gjør vi gjennom hands-on ingeniørarbeid, i humanitære innovasjonsprosjekter og mulighetsstudier som legger grunnlaget for større satsninger fra FN-organisasjoner og andre internasjonale organisasjoner. Alt arbeidet vi gjør er tuftet på sterkt lokalt samarbeid, slik at de som eier problemet – også skal eie løsningen – med alt det innebærer av sikker drift, vedlikehold, lokal tilgang til reparasjon og materialer. Våre samarbeidspartnere er små grasrotorganisasjoner, så vel som lokale bedrifter og større INGO’er.

Kap 165, post 91 Klimainvesteringsfondet
Tilgang til energi er helt avgjørende for å vokse ut av fattigdom. Det handler om alt fra lys for at unge kan gjøre lekser på kvelden, til mulighetene for å lage bedrifter som skaper arbeidsplasser, som igjen gir skatteinntekter og bidrar til samfunnsbygging. Energiveksten må være fornybar – det er tydelig både på avstanden vi har til Parisavtalens utslippsmål, og alt vi vet om hvordan klimaendringene rammer hardt. Og aller hardest i lav- og mellominntektsland.

Nettopp derfor er det så viktig at Norfund, i tillegg til fornybarinvesteringer de gjør innen utviklingsmandatet, gjør investeringer innenfor rammen av Klimainvesteringsfondet.

I juni i år gjorde Stortinget et glitrende vedtak om å gjøre mer av det som fungerer, nemlig trappe opp Klimainvesteringsfondet i 2026. Dette er det dessverre ikke spor av i det fremlagte budsjettet. Vi ber derfor om at et nytt flertall her i komiteen finner sammen og sørger for å forsterke et av de viktigste klimatiltakene som Norge kan bidra med. Et tiltak som også bidrar til bedre levekår og en positiv samfunnsutvikling i framvoksende markeder. 

Kap 170, post 70 Sivilt samfunn
Mens NORAD og Norfund retter sin innsats mot større prosjekter og institusjoner, har mindre organisasjoner og fagmiljøer begrensede muligheter til å søke tilskudd. Dette er aktører som kjenner sine lokalsamfunn, og som vet at varig endring skapes nedenfra – gjennom samarbeid, tillit og lokalt eierskap. 

Til sammenligning har Danmark etablert CISU (Civilsamfund i utvikling) – et eget organ som støtter mindre sivilsamfunnsorganisasjoner i utviklingsarbeid. CISU forvalter årlig om lag 300 millioner danske kroner, som går til prosjekter med sterk lokal forankring i det globale sør. 

Små- og mellomstore aktører
Også i Norge finnes det en underskog av nisjeorganisasjoner, som ofte er ubyråkratiske, innovative og handlekraftige. De samarbeider tett med lokale partnere – og får gjort mye ut av små budsjetter.

For flere av de mindre aktørene utgjør frivillig innsats en vesentlig del av ressursgrunnlaget. Eksempelvis utløser støtten til Ingeniører Uten Grenser (IUG) frivillig ingeniørarbeid verdt flere millioner kroner årlig. Vår nisje er kort vei til teknisk ekspertise som sikrer kritisk infrastruktur i sårbare områder i verden.

Eksempelvis har vi nå et solid team i sving for å bistå GEDCO (Gazas eneste strømselskap) – med design av hybride solenergianlegg, samt opplæringsmoduler for GEDCO-ingeniørene. Strømnettet på Gaza er totalt ødelagt. Med hybride anlegg kan solenergi produseres off-grid, og deretter kobles sammen i større enheter når det er mulig.

Hovedvekten av IUG sine prosjekter er i Øst-Afrika, og både innenfor fornybar energi, vann- og sanitær, klimatilpasninger og sirkulære løsninger for plast- og avfallshåndtering – stiller teknisk høykompetanse opp med gratis arbeidsinnsats. Dette gir kraft i små budsjetter. Men den frivillige innsatsen tilfører også noe annet: Kompetansedeling og samarbeid mellom mennesker i nord og sør. Det at IUGs prosjekter foregår i en mindre bistands-profesjonell sammenheng, gir et godt grunnlag for toveis-kompetansedeling. Våre frivillige melder at involvering i IUG-prosjekter gir faglig og personlig utvikling som de tar med seg i sitt daglige virke i norsk arbeidsliv.
Dette tilfører nytenkning og kompetanse til norsk næringsliv og offentlig sektor, samtidig som det bereder grunnen for at flere innehar kompetanse som er viktig når både humanitær sektor og næringsliv skal bidra til fornybarsatsning og annen grønn infrastruktur i det globale sør.

FORSLAG: Under kap 170, post 70 opprettes det et sivilsamfunnsfond/prøveordning for tilskudd til organisasjoner innen utviklingsarbeid som samarbeider tett med lokale partnere. Partnerskapene skal bidra til sterkere sivilsamfunn som er bedre rustet til å løse sine lokale utfordringer. Fondet/prøveordningen retter seg inn mot små- og mellomstore aktører og prosjekter.