Høring helse- og omsorgskomiteen, budsjett 2026. Innspill fra Standard Norge
Standard Norge ønsker å fremme to innspill i høringen på kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen.
1: Innspill til Kap. 701 – Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten.
I omtaler av kunstig intelligens i helsetjenesten er ikke EUs forordning om kunstig intelligens nevnt. EU-kommisjonen har bestilt ti standarder som skal harmoniseres med forordningen. Standardene skal sikre at KI-loven kan implementeres på en måte som ivaretar sikkerhet og tillit og gir virksomheter mulighet til å dokumentere samsvar på en enkel, effektiv og rimelig måte. Det er flere mål og tiltak på standardisering i Felles KI-plan for trygg og effektiv bruk av KI i helse og omsorgstjenesten 2024 – 2025.
2026 blir et svært viktig år for dette arbeidet. Det er innspurt i arbeid med flere av standardene, men fortsatt mulig å for norske fagpersoner å bidra i skrivingen som skjer i internasjonale arbeidsgrupper. Videre er det viktig med kompetansebygging, rådgivning og veiledning om de kommende standardene, slik at virksomheter kan være forberedt. Og etter hvert som innholdet i de europeiske standardene blir klart, er det også mulig å kartlegge hvilke behov for tilleggsdokumenter den enkelte sektoren kan ha.
Standard Norge drifter en tverrsektoriell komite (SN/K 586 Kunstig intelligens), som følger arbeidet internasjonalt. Men i tillegg til dette arbeidet, er det behov for oppfølging mot enkeltsektorer. Dette ligger utenfor mandatet til denne komiteen og kan være omfattende arbeid. I 2025 brukte Standard Norge noen ressurser til å følge opp helsesektorens arbeid med kunstig intelligens og standardisering, med støtte i Standard Norges sektorstyret for helse og omsorg. Vi mener det er behov for å styrke denne innsatsen i 2026 og vil derfor be om egne midler til dette.
Vi viser her til departementets Samarbeidsmodell for internasjonale standarder, som beskriver roller og ansvar. Modellen peker på standardiseringsorganisasjonenes rolle innen rådgivning, kompetansebygging og veiledning. Vi viser også til oppdraget til Standard Norge under Helseteknologiordningen, som har utløst flere tiltak. Vi har ideer til tiltak på kunstig intelligens, men ønsker å utforme disse i dialog med myndighetene og sektoren.
I tillegg til å forberede sektoren på de nye standardene, er Standard Norge opptatt av å dokumentere erfaringer med implementering av standardene. Og, i tilknytning til dette, så er vi også opptatt av dialog med sektoren om behovet for sektorspesifikke standard-dokumenter, tillegg, veiledninger osv. I 2025 ble det startet opp en ny strategisk rådgivende gruppe på helseområdet under CENs tekniske styre. Gruppen skal jobbe i to år og skal blant annet gi råd om sektorstorspesifikk standardisering.
Forslag
Vi foreslår at under Kap. 701 – Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten, Post 21 Spesielle driftsutgifter, settes av en særskilt bevilgning med tekst som lyder: «Tilskudd til Standard Norges
arbeid med deltakelse, kompetansebygging, rådgivning og veiledning på standarder innen kunstig intelligens». Standard Norge ber om 300 000,- i støtte til dette arbeidet for 2026.
2. Innspill om aldersvennlige boliger
Regjeringens satsing på mer aldersvennlige boliger er positiv, og Standard Norge støtter målsettingen om at flere skal kunne bo trygt og selvstendig hjemme lengre.
Vi viser til Standard Norges innspill til Eldreboligalliansen 5. september 2025. Standard Norge mener at regjeringens mål om flere nye og ombygde boliger, vil kreve standarder for å sikre kvalitet og trygghet samt gjøre det mer forutsigbart og enklere for bestillere og leverandører av aldersvennlige løsninger.
I rapporten som ble oversendt HOD, Flere aldersvennlige boliger. Tiltak med anbefalinger fra den hurtigarbeidende arbeidsgruppen i eldreboligalliansen, 6. oktober, er det mange innspill som handlet om standardisering.
I arbeidet med aldersvennlige boliger vil det både være behov for å se på hva som fins av relevante standarder og behovet for nye. Standard Norge forvalter en bred portefølje av standarder for universell utforming og tilgjengelighet, for eksempel standarder for universell utforming av bygninger, uterom, skilting og grafisk utforming, akustikk, IKT, hjelpemidler og et aldersvennlig samfunn. Standard Norge anbefaler at det gjøres en gapanalyse av eksisterende standarder opp mot behov i regjeringens planer.
Både for å vurdere eksisterende standarder og utvikle nye standarder, kan Standard Norge bruke vårt nettverk av fagpersoner som tidligere eller nå arbeider med relevant standardisering. Her er det personer som kjenner standardene godt og som kan bidra å utforme mandat for nye standardiseringsprosjekter.
Standard Norge kan gjøre en gapanalyse i tett dialog med eldreboligprogrammet og bidra til kompetansebygging hos relevante aktører. Vi søker derfor om midler til dette. Det er per nå uvisst når det er modent å starte arbeid med nye standarder, men vi legger til grunn at det er aktuelt å starte utredninger i 2026.
Ettersom HOD og KDD sammen står bak Eldreboligalliansen, er Standard Norge usikre på hvilket budsjett og post vi bør be om en bevilgning.
For 2026 ber vi om 250 000,- i støtte til Standard Norge for å gjøre en kartlegging av eksisterende standarder samt utrede nye standardiseringsprosjekter som kan støtte opp om regjeringens mål om flere aldersvennlige boliger. Arbeidet skal både se til internasjonale og nasjonale standarder.