Vi i AAP-aksjonen jobber for at syke og uføre kan ha en avbruddsfri inntektssikring fra du blir syk/skadet til ferdig avklart mot arbeid og/eller en uføretrygd. Vi jobber også for at inntektssikringen skal være høy nok til å leve et verdig liv av. EN ytelse må være nok.

Vi har også mest fokus på de over 35 år som ofte har et langt yrkesaktivt liv bak seg og som har gitt sin helse til AS Norge og har egen opptjening  fra folketrygden. Den usynlige gruppe som får alt for lite oppmerksomhet og som alt for ofte sliter i Nav systemet med å bli ferdig avklart mot arbeid og/eller en uføretrygd.

Vi i AAP-aksjonen er skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett.

Regjeringen ønsker et samfunn med små forskjeller, vil motvirke fattigdom og få flere i arbeid og færre på trygd, kan vi blant annet lese.

Vi ser at dette budsjettet vil gi flere fattige og øke forskjellene og i vår gruppe vil vi nok ikke få flere i arbeid.

Syke vil fortsatt slite med sin økonomi i et nedbrytende Nav system.

Fribeløpet uføre kan tjene før trekk i trygd blir ikke satt opp og det er igjen de mest sårbare grupper som kommer til kort også igjennom kutt i engangsstønad og foreldrefradrag.

Å gjeninnføre at barnetrygden skal regnes som inntekt i beregningen av økonomisk sosialhjelp er å gå helt feil vei.

Det å avvikle overgangsstønaden vil kunne få store negative konsekvenser for den enkelte som da kan bli en økonomisk fange i et destruktivt forhold. Da sitter foreldre i en svært sårbar situasjon igjen med økonomisk sosialhjelp og alt det negative stresset dette medfører.

Det er ikke noe forslag om at AAP mottakere og uføretrygdede får en økning i sine ytelser. Uføretrygdede har hengt etter i inntektsutviklingen siden 2012 og for hvert år som går blir uføre hengende lengre etter.

Vi trenger et stort krone tillegg eller at Grunnbeløpet får et realt løft. Alle syke og uføre må få mer å leve av og den årlige økningen i Grunnbeløpet holder ikke tritt med prisstigningen for å bo og leve.

Alt for mange syke og uføre lever langt under fattigdomsgrensen og tall fra SSB viser at det er en økning i antallet AAP mottakere og uføretrygdede som må søke supplerende økonomisk sosialhjelp for å overleve.

Flere syke og uføre med og uten barn er blitt bedt av sitt lokale Nav kontor om å finne seg billigere leiligheter. Dette er leiligheter som ikke eksisterer til den leien Nav forventer.

Alle som henvender seg til Nav skal få vurdert sitt behov for hjelp igjennom Nav lovens § 14a. Og for de som har behov for ekstra hjelp skal det utarbeides en arbeidsevnevurdering (AEV). I en AEV leser vi at Nav vurderer: 

Arbeid og muligheter.

Forhold som påvirker dine muligheter for arbeid (helse)

Hvilke tiltak som kan settes inn

Resultatet og veien videre.

Det Nav har glemt i vurderingen er å ta med «Barns beste», sosiale forhold og ikke minst en vurdering av økonomien til den enkelte og om denne strekker til.

Vi opplever igjennom vårt engasjement i AAP-aksjonen at selv de ansatte fra topp til bunn i organisasjonen Nav, ikke forstår betydningen av dette vedtaket etter Nav lovens § 14a. Vedtaket er ikke mulig å forstå for mottakerne og Nav selv klarer ikke gjøre dette vedtaket forståelig. Det er ikke mulig å forstå hva det er du kan klage på og hva dette vedtaket betyr for den enkelte.

Vi ser at det i statsbudsjettet også blir henvist til dette vedtaket for de uføre som ønsker hjelp fra Nav til å komme i noe arbeid. De aller fleste uføre blir avvist av Nav med beskjeden om at «du er ferdig avklart». Nav har stort sett ikke kapasitet til å følge opp uføretrygdede og gjør derfor ingen ny behovsvurdering etter Nav lovenes § 14a.

Syke og uføre bruker så mye av sin energi og tid på å søke supplerende økonomisk sosialhjelp at dette tar fokuset vekk fra egen helse. Vi ser at det er et stort dokumentasjonskrav, en rekke misforståelser, søknader som må følges opp og klager som må skrives.

Vi ser at det er lite eller ikke noe samarbeid mellom statlig og kommunalt Nav og det er ikke noe helhetlig eller sømløst tilbud for AAP mottakere slik partnerskapsavtalen mellom kommunalt og statlig Nav tilsier, og Nav lovens 14a vedtak legger opp til.

«En dør inn» fører kun til en rekke nye dører du må få tilgang til for å få den hjelpen du er i behov av. Med andre ord, Nav reformen har feilet og i dag ser og opplever vi et system hvor alle blir behandlet som om de er friske og potensielle voldelige/kriminelle når vi går inn på et Nav kontor.

Alt for mange AAP mottakere som må søke supplerende økonomisk sosialhjelp klarer ikke nyttegjøre seg behandling de er i, eller at de kan sette fokus på egen helse da «jakten» på penger og neste måneds husleie er det som tar alle tanker og energi.

Nav systemet selv «produserer» flere uføretrygdede med dagens lovverk og de arbeidsrutinene Nav følger. Det er manglende fokuset på resthelse og alt for mye fokus på arbeidslinjen. Trygdemedisinen er blitt borte.

Det er ikke alltid det lønner seg å jobbe.

Er du AAP mottaker får du trekk i din AAP time for time du jobber.

I økonomisk sosialhjelp får du trekk krone for krone du tjener.

Med andre ord, jobber du noen få timer i løpet av uken som AAP mottaker sitter du ikke igjen med stort når reiseveien er trukket fra.

Som sosialhjelpsmottaker skal du tjene mye før du sitter igjen med et overskudd.

Og trekk i eventuell bostøtte kan skje fra første tjente krone.

Vi trenger et system som gir belønning ikke flere bekymringer og straff.

At det settes en maksgrense på kompensasjonsgraden for uføretrygdede på 70% vil ikke stimulere flere uføre til å jobbe noe mer eller gjøre det noe enklere. Vi ser at kompensasjonsgraden til uføretrygdede kan variere fra under 30% til over 100%. Det er kun en liten gruppe som har over 70% kompensasjonsgrad.

Det er fribeløpet uføre kan tjene før trekk i trygd som må opp.

Dagens grense hindrer uføre å delta i samfunnet. De uføre med 100% uføretrygd har alt tapt minst 1/3 del av sin tidligere inntekt. Og for de fleste uføre er dette langt over 1 G (130.160 kroner).

Selve systemet Nav med inntektsplanlegger og etteroppgjør oppleves for mange som et svært utrygt og tungvint system.

Hvilke andre grupper i samfunnet har to «lønnsoppgjør» i løpet av året? Et vanlig skatteoppgjør og et etteroppgjør på uføretrygden.

En liten inntektsendring for en familie med en som er uføretrygdet og mottar barnetillegget kan få et forholdsvis stort tilbakebetalingskrav fra Nav, nettopp på grunn av barnetillegget.
Barnetillegget for uføre må enten fredes eller det må etterbetales.

Det er helt meningsløst at uføre ikke skal kunne sitte i et betalt verv eller i et styre og få lik lønn for det arbeidet de legger ned som andre lønnsmottakere i 100% jobb. Uføre betaler skatt på lik linje som alle andre.

Sett opp fribeløpet uføre kan tjene til 1G.

Skal vi få flere i arbeid og færre på trygd må ytelse opp.

EN ytelse må holde til å leve verdige liv av.

Vi må få på plass et lovverk og arbeidsrutiner i Nav som gir syke og skadde en økonomisk trygghet, en økonomi som kan leves av, et system som belønner fremfor å straffe, hvor resthelse står i sentrum og hvor du blir møtt av Nav ansatte med en helsefaglig bakgrunn.

Nav må slutte å ta helsefaglige avgjørelser som skader den enkelte.

Syke må ut av Nav. Dette systemet som alt for ofte gjør syke enda sykere og fattigere.  Vi har et system som «produserer» flere uføre med sin praktiserende arbeidslinje, som kommer til utrykk igjennom lovverket og Nav sine arbeidsrutiner.

Skal vi minske forskjellene må det hives mer penger på problemet fattigdom. En trygg økonomi kan gi mer forutsigbarhet, bedre helsen og få flere i jobb om tiltakene er de rette. Arbeidsrettede tiltak overfor den gruppen AAP mottakere vi har fokus på hjelper ikke syke/skadde ut i arbeid, er vår erfaring.

Øk de statlige ytelsen.

Sette opp satsene for økonomisk sosialhjelp og hold barnetrygden utenfor beregningen.

Ikke kutt i engangsstønaden eller foreldrefradraget og behold overgangsstønaden.

La uføre tjene 1 G før trekk i trygd.

Gi oss tryggheten tilbake!