Til Stortingets Arbeid- og sosialkomité: Statsbudsjett 2026                 21. oktober 2025.

Regjeringen prognostiserer at boligbyggingen i Norge vil ta seg markant opp i 2026. De antar at bunnen for boligbyggingen er nådd, og at boliginvesteringene vil øke med hele 11,7 prosent i 2026, noe som vil bidra til god vekst i norsk BNP neste år.

Etter Eiendom Norges vurdering er dette lite realistisk. Boliginvesteringene har falt med nær 50 prosent fra 2022 til 2025, og det er ingen indikasjoner i markedet som tilsier et kraftig oppsving allerede i 2026.

Urealistiske prognoser for boligbygging

Boligprodusentene månedlige statistikk over nyboligmarkedet har under boligkrisen fra 2022 vist seg å være en ledende indikator for boliginvesteringene. Nyboligsalget har over lengre tid stabilisert seg rundt 15 000 solgte nye boliger årlig, som er en nær halvering fra nivået sommeren 2022. Dette innebærer at oppgangen regjeringen legger til grunn er lite sannsynlig siden tidligere års salg er neste års boliginvesteringer.

Regjeringens prognose skiller seg også markant fra både Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Banks anslag, som ligger på minus 2,5 prosent og pluss 7,5 prosent for 2026.

En L-formet boligkrise

Det som skal bygges i 2026 er allerede kjent, og volumet er lavt. I dag bygges det omtrent halvparten av det som kreves for å nå statsminister Jonas Gahr Støres mål om 130 000 nye boliger innen 2030.

Til tross for at regjeringen i våres har iverksatt flere gode tiltak for å stimulere boligbyggingen, er effekten av disse om de blir en realitet langsiktig.

Faktum er at Norge står i en stadig dypere boligkrise, og Boligbyggekrisen ser nå til å bli en L-formet krise – ikke en V-formet, slik vi har sett i tidligere tilbakeslag, som under finanskrisen. Boligkrisen vil derfor prege norsk økonomi, utleiemarkedet og boligmarkedet i mange år fremover.

Gode grep for lavere rente

Eiendom Norge merker seg at regjeringen foreslår flere målrettede tiltak som vil bidra til lavere inflasjon og dermed legge grunnlag for rentekutt.

Norgespris på strøm fra 1.oktober vil dra ned KPI, og Norges Bank anslo i pengepolitisk rapport i september at prisveksten vil falle til 2,2 prosent i 2026 med solide bidrag fra nettopp Norgespris. En reduksjon av elavgiften, som regjeringen også foreslår, vil etter vår vurdering bidra til ytterligere reduksjon i KPI. Om det blir vedtatt vil det først bli tatt inn Norges Banks prognoser for KPI senere. Dette er positivt, fordi lavere inflasjon vil gi Norges Bank rom for raskere og større rentekutt.

På kort sikt er lavere rente det eneste som kan gi mer fart i nyboligsalget og dermed økt boligbygging. Eiendom Norge mener derfor statsbudsjettet i stort er innrettet for lavere renter – noe som er nødvendig bedre balanse i boligmarkedet og økt kjøpekraft.

Blir det høyere arbeidsledighet?

Ifølge Skanska var bemanningen i byggenæringen stabil gjennom 2023 og 2024 fordi man har bygget på gamle prosjekter. Når disse ferdigstilles nå nødvendigvis bemanning og aktiviteten tas ned. Spørsmålet er hvor lenge entreprenørene kan vente på at markedet skal snu, og hvor realistisk en kraftig økning i nyboligsalget og deretter økt igangsetting av nye boliger er.

Den siste har vært en svak økning i arbeidsledigheten målt som registerte ledige hos NAV, mens det har vært en kraftig økning i arbeidsledigheten målt av SSB Aku-undersøkelse. Dette er urovekkende kan tyde på noe har skjedd og skjer i arbeidsmarkedet.

De fleste har vært overrasket over at ledigheten i byggenæringen ikke har økt mer under boligkrisen. Det skyldes trolig at mange arbeidsinnvandrere i byggenæringen har dratt hjem og at mange fortsatt bygger på gamle salg.

Vår vurdering er at det er først i 2026 den virkelige nedgangen kommer da antall fullførte nye boliger vil falle kraftig. Da kommer trolig også effekten på arbeidsmarkedet. Det tyder også de høye og økende konkurstallene innen eiendomsutvikling og byggenæringen på.

Derfor bør regjeringen føre tradisjonell motkonjunkturpolitikk i 2026. Det burde være rom for mange ti-talls milliarder på målrettete tiltak for byggenæringen hovedsakelig gjennom økte bevilgninger til Husbanken, som regjeringen foreslår å redusere med 2 milliarder midt en boligkrise. Det er også helt feil gitt konjunktursituasjonen å kutte 1,9 milliarder i bevilgningene Enova. Tiden for klimasmart motkonjunktur er nå.

Dette vil demme opp for noe av tilbakeslaget som kommer i byggenæringen og arbeidsledigheten i 2026.

Med vennlig hilsen

Eiendom Norge

Henning Lauridsen                                                                   Erik Lundesgaard

Administrerende direktør                                                     Sjef for kommunikasjon og politikk

997 29 485                                                                                     95 88 19 87