Holdninger - Ekskludering i skolen blir til utenforskap og diskriminering i Arbeidslivet

Funksjonshemmede ekskluderes for ofte fra det faglige og sosiale fellesskapet i nærskolen.  De plasseres i egne rom, egne bygg og til tider egne skoler. Jo eldre de blir, jo mer skilles funksjonshemmede ut fra det ordinære klassefellesskapet. Ett av 10 barn ekskluderes fra det ordinære fellesskapet i barnehagen, 3 av 10 i barneskolen, 5 av 10 i ungdomsskolen og hele 7 av 10 i videregående skole^[1].

Arbeidslinja har vært benyttet som et politisk begrep i sosialpolitikken siden attføringsmeldinga i 91-92. Blant funksjonshemmede er yrkesaktiviteten på 40,6% mens den blant befolkningen totalt er på 73,4%[2]. Rundt regnet 28% (105.000 personer[3]) av funksjonshemmede uten arbeid, ønsker en jobb.

Bare 1 av 4 utviklingshemmede har en eller annen form for arbeidstilbud, og flesteparten gjennom arbeidsmarkedstiltaket «Varig tilrettelagt arbeid».  Av disse har 90% et tilbud i skjermede virksomheter. VTA i ordinær virksomhet anvendes i liten grad for gruppen^[4]

Morgendagens arbeidsgivere og arbeidskollegaer finnes i dagens skole. Hvordan kan arbeidskollegaer, arbeidsgivere og funksjonshemmede selv, fokusere funksjonshemmedes ressurser i et arbeidsmarked, når oppveksten har signalisert segregering og utenforskap?

Under halvparten (46%) av ledere i offentlige og private virksomheter oppgir at de ganske godt eller meget godt kunne tenke seg å ansette funksjonshemmede^[5]. Kun 34% av ledere i offentlige og private virksomheter ville ønsket å beholde en funksjonshemmet arbeidstaker ved eventuell nedbemanning^[6]

Manglende universell utforming i arbeidslokaler

For mange funksjonshemmede er universell utforming av arbeidslokalene er en fysisk barriere. Lovverket nedfeller ikke forpliktelser til universell utforming i arbeidslokaler og selv om arbeidsmiljøloven pålegger tilrettelegging, og gir mulighet for tilskudd til dette, fører manglende tilgjengelighet i arbeidslokalene til ekstra tid og penger for å legge til rette. Dette blir en flaskehals. Tilretteleggingen kan ta så lang tid at ansettelse blir uaktuelt.

Mangelfull finansiering av nødvendige arbeidsmarkedstiltak

Lønnstilskudd, VTA/ VTO, Arbeidsreiser – alt er eksempler hvor pengene har tatt slutt og tiltaksmottaker blir satt i imbo. 1 av 4 utviklingshemmede har en eller form for arbeidstilbud. Lovnaden var 1000 nye tiltaksplasser – fasit er halvparten. Arbeidstakere med lønnstilskudd har nærmest over natten fått stoppsignal for tilskuddet. Rammebevilgningen til arbeidsreiser tok slutt i juni 2025. Rammer på områdene bidrar til usikkerhet.  Arbeidsmarkedstiltak og nødvendig tilrettelegging er en investering og overslagbevilgninger er nøkkelen.

Tolke- og ledsagertjenester – grunnleggende verktøy for inkludering av personer med døvblindhet

Grunnlaget for å styrke døvblindes livskvalitet ligger i likeverdig inkludering. Tjenester og hjelpemidler er nødvendige og tolk- og ledsagertjenesten det mest sentrale verktøyet for å bidra til deltakelse og likestilling.

Tolk-ledsagertjenester ytes av fast ansatte tolker fra NAV (kap. 605,post 01) og freelancetolker finansiert over kap. 2661, post 79.  

I motsetning til tidligere år, mangeler årets forslag spesifikk informasjon om administrasjon og tolker. Dette bidrar til usikkerhet. I fjor ble 3 mill bevilget til økte administrasjonskostnader som følge av prosessen med ny modell, en prosess som fremdeles pågår. I tillegg kommuniserer teksten i budsjettforslaget formuleringer egnet til å trekke i tvil om innholdet i overslagsbevilgningen dekker døvblindes rettigheter etter folketrygdlovens § 10-7 G.

Aktivitetsmidler til personer over 26 år

Regjeringen prioriterer ikke godt nok funksjonshemmedes folkehelse. Aktivitet som forebyggende tiltak for funksjonshemmede er en begrenset fordi tilgangen til aktivitetshjelpemidler for voksne over 26 år har en ramme, og bevilgningen brukes opp allerede tidlig på året. SAFO understreker at forslaget til økning på i underkant av 18 millioner kroner er et skritt i riktig retning, men på langt nær nok til å dekke det eksisterende behovet.

Funksjonsassistanse – Positiv budsjettøkning, men må utvides og økes

SAFO er fornøyd med at funksjonsassistanseordningen i arbeidslivet er styrket, men ordningen er ikke tilgjengelig for utviklingshemmede. SAFO mener også at ordningen burde vært tilgjengelig for funksjonshemmede studenter med behov for assistanse. At ordningen er avhengig av årlige budjsettprioriteringer gjør den også uforutsigbar for de som har tilgang til, og god nytte av ordningen.

 Lang utdanning positivt for yrkesaktivitet -  Høyere utdanning som arbeidsmarkedstiltak

Av personer med nedsatt funksjonsevne har 40% ikke utdanning utover grunnskolenivå, mot 25% i befolkningen totalt^[7], Bare 17% av funksjonshemmede har høyere utdanning mot 41% av befolkningen for øvrig, 64% av funksjonshemmede fullfører ikke videregående skole.

Universitets- og høyskoleutdanning øker funksjonshemmedes yrkesaktivitet – fra 42,4% for de med videregående skole til 60,5% for de med universitets- og høyskoleutdanning fra 1-4 år og 60,6% for de med utdanning utover 4 år.

 Statens arbeidsmiljøinstitutt – arbeidsmiljø og helse

Større satsning på arbeid med psykisk helse på arbeidsplassen og utvikling av helsefremmende arbeidsplasser. Brukerorganisasjoner for psykisk helse må i større grad motta økonomiske midler og inviteres med til å bidra i et samarbeid med arbeidstakere, ledelse, fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner, fagmyndigheter og fagmiljøer.

 SAFO ber om at komiteen

• Inkluderende skole for et inkluderende arbeidsliv: Vi ber komiteen legge inn en merknad om nødvendigheten a å sikre inkludering i skolen for å bidra til inkludering i Arbeidslivet
• Lovfesting av krav om universell utforming i arbeidslokaler: Vi ber komiteen legge inn en merknad om at Regjeringen starter prosessen med å lovfeste i Likestillings- og diskrimineringsloven, krav til universell utforming i alle arbeidslokaler
• Kap. 605, post 1 og Kap. 2661, post 79: Tolk/ Ledsager: Vi ber komiteen legge inne en merknad om at kap. 605, post 1 (Fast ansatte tolker) og kap. 2661, post 79 (freelance-tolker) som sikrer tilstrekkelig tolk/ledsagertjenester for døvblinde.
• Kap. 2661, post 79: Dobler rammebeløpet for aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år.
• Kap. 634, post 79: Ordningen med funksjonsassistanse bør gjøres om til en overslagsbevilgning, og også inkludere assistanse i utdanning. Utviklingshemmede må inkluderes i målgruppen, og ordningen bør rettighetsfestes med en overslagsbevilgning.
• Kap. 634, post 76: Maksimal tidsperiode for arbeidsmarkedstiltaket opplæring og utdanning bør utvides til 5 år, slik at de som ikke har mulighet til å følge et ordinært utdanningsløp, kan ta en Mastergrad ved hjelp av arbeidsmarkedstiltak.
• Kap. 643 , post 50 -  En større satsning gjennom Statens Arbeidsmiljøinstitutt er viktig Initiere utarbeidelse og gjennomføring av et kompetanseprogram relatert til angst og psykisk uhelse i arbeidslivet. Brukerorganisasjoner må involveres.

[1]https://forskning.no/sprak-barn-og-ungdom-skole-og-utdanning/funksjonshemmede-unge-faller-mer-og-mer-utenfor/429647

[2] Fra SSB sin arbeidskraftsundersøkelse i 2020 (ref. på BUFdir informasjonssider. https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/funksjonsnedsettelse/funk-arbeid/

[3] Fra BUFdir nettsider om CRPD artikkel 24 – funksjonshemmede og arbeid – hentet den 21.10.25: https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/funksjonsnedsettelse/funk-arbeid/

[4] Arbeidslinjen – ikke for utviklingshemmede. Arbeidslinjen – ikke for personer med utviklingshemming?: Praksis og holdninger hos Nav til arbeidsinkludering av personer med utviklingshemming: Tidsskrift for velferdsforskning: Vol 25, No 2

[5] Ipsos 2019, https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/funksjonsnedsettelse/funk-arbeid/

[6] Ipsos 2021, https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/funksjonsnedsettelse/funk-arbeid/

[7] BUFdir om utdanning: https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/nedsatt_funksjonsevne/Utdanning/