Under Stortingets behandling av langtidsplanen for forsvarsektoren i 2024, slo en enstemmig komite fast at «Forsvarsindustrien er en strategisk ressurs for forsvarssektoren. For å sikre nasjonal egenevne, beredskap og støtte til Forsvarets virksomhet er det nødvendig at norsk forsvarsindustri styrkes og at produksjonskapasiteten økes.»

Den brede enigheten om forsvarsindustriens rolle i forsvarsløftet er svært viktig. Norsk forsvarsindustri er sterk, men det er nødvendig med en betydelig videreutvikling av industrien for å lykkes. Forutsigbare rammevilkår for industrien blir avgjørende.

I sin budsjettproposisjon gjør regjeringen innledningsvis rede for behovet for videreutvikling av langtidsplanen, og at man vil innlede en prosess med Stortinget om dette. FSi vil understreke viktigheten av at man under dette arbeidet vektlegger den langsiktige forutsigbarheten industrien trenger for å understøtte forsvarssatsningen og allierte.

FSi har følgende merknader til budsjettforslaget:

Kap. 1750: Militær støtte til Ukraina

Regjeringen foreslår at det bevilges 70 milliarder kroner for å støtte Ukraina militært i 2026, men at 50 milliarder kroner av denne støtten skal «gå uavkortet til internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri».

Norge har siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 gitt over 100 milliarder i militær støtte til Ukraina. Støtten til ukrainsk forsvarsindustri har vært viktig og nødvendig for å bistå Ukraina, slik at de kan forsvare seg mot Russland.

I tillegg har en betydelig andel av Ukraina-støtten gått til industri fra andre land, også direkte konkurrenter til norsk forsvarsindustri. Dette har bidratt til å styrke disse selskapenes markedsposisjon, og deres muligheter til innovasjon og utvikling. På denne måten har disse selskapenes styrket sin strategiske posisjon.

Bare en mindre andel av den norske Ukraina-støtten har blitt brukt på produkter fra norske bedrifter. Det har også medført et Ukraina ikke har fått tilgang til ledende norske produkter de har ønsket seg.

Regjeringens forslag til innretning på statsbudsjett for 2026 vil innebære at en enda mindre andel av den samlede Ukraina-støtten skal kunne brukes på norsk forsvarsindustri.

En slik politikk bidrar til å redusere norsk forsvarsindustris potensial til økt produksjonsevne og innovasjon, og derfor også dens konkurransekraft. Dette er alvorlig innenfor en bransje hvor det er avgjørende med innovasjon og ledende produkter. Norsk industris muligheter til strategisk industrisamarbeid med våre viktigste allierte kan også skades av denne politikken, og især dersom den videreføres over flere år. Industrisamarbeid med sentrale allierte er et viktig sikkerhetspolitisk spørsmål for Norge.

Norske SMB-er har en avgjørende rolle i å utvikle teknologien og produktene Norge trenger i fremtiden. Imidlertid har Forsvaret begrenset med midler til å investere i produkter fra norske SMB-er, som i seg selv er bekymringsfullt. Når viktige norske SMB-er også avskjæres fra muligheten til å bistå Ukraina gjennom Nansen-midlene, vil det svekke våre muligheter til å utvikle teknologi og bedrifter Norge vil bli avhengige av.

Regjeringens innretning begrunnes med hensynet til norsk økonomi. Det er viktig med en balansert tilnærming for å unngå press i økonomien, men som samtidig ivaretar de strategiske hensynene knyttet til forsvarsindustrien. Regjeringens forslag til innretning ivaretar ikke denne balansen.

Selv om deler av norsk forsvarsindustri har fulle ordrebøker, er det også ledig kapasitet i store deler av industrien. Det er også muligheter for produksjon ved anlegg som norske selskaper har i utlandet. Under enhver omstendighet må nasjonale interesser knyttet til en sterk forsvarsindustriell base veie tungt innenfor et statsbudsjett på over 2200 milliarder kroner.

Regjeringens forslag til innretning på Ukraina-støtten bygger ikke opp under komiteens uttalelse under behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren. I stedet er den egnet til å svekke det langsiktige potensialet til norsk forsvarsindustri. Det er viktig at også Norge, som nærstående land, fører en politikk hvor man støtter Ukraina og samtidig ivaretar nasjonale hensyn knyttet til egen forsvarsindustri og beredskap.

Eksport av forsvarsmateriell – ressurser til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA)

Internasjonalt materiellsamarbeid er sentralt for å utvikle norsk forsvarsindustri i tråd med Stortingets føringer. I regjeringens forslag til budsjett for Utenriksdepartementet, foreslås å bevilge 66,451 millioner kroner til driften av DEKSA. FSi er positiv til etableringen av DEKSA, men er bekymret for om direktoratet tilføres tilstrekkelig ressurser. Det utstrakte internasjonale samarbeidet nødvendiggjør rask og adekvat behandlingstid, hvor forsinkelser og lang behandlingstid svekker samarbeidsmulighetene. Industriens erfaringer etter etableringen av DEKSA, tilsier at direktoratet bør tilføres ytterligere ressurser i en tid med betydelig vekst i norsk forsvarsindustri og internasjonalt samarbeid.

Industrisamarbeidsavtaler

De fleste store investeringer i langtidsplanen vil bli gjennomført ved kjøp fra utenlandske leverandører. For å sikre at anskaffelser fra utlandet bidrar til økt beredskap og egenevne, må det stilles krav om industrisamarbeidsavtaler ved alle anskaffelser over 50 millioner kroner. Det må også være hovedregelen for anskaffelser som gjennomføres etter forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA). I lys av de omfattende forestående anskaffelsene fra utenlandske leverandører, er det særlig viktig å sikre at industrisamarbeidsavtalene aktivt benyttes for å etablere også strategisk industrisamarbeid og at norsk forsvarsindustri sikres markedsadgang i leverandørnasjonene. FSi minner i denne forbindelse om at komitéen ved behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren, i en enstemmig merknad i Innst. 426 S (2023–2024), understreket "viktigheten av at det i forbindelse med anskaffelsen av nye fregatter blir inngått industrisamarbeidsavtaler med leverandøren, og at regjeringen legger opp til at det inngås et bredt strategisk industri- og myndighetssamarbeid med leverandørnasjonen".

Kap 1700: Forsvarsattacheer og forsvarindustriråder

Regjeringen legger opp til å etablere nye stillinger som forsvarsattaché ved ambassaden i Tokyo og forsvarsråd ved ambassaden i Canberra.  Australia og Japan blir stadig viktigere markeder for norsk forsvarsindustri, og FSi er derfor svært positiv til at disse stillingene nå etableres med et tydelig mandat om også å støtte norsk forsvarsindustri.

Tilskudd til økt produksjonskapasitet

FSi er positive til at Kongsberg Defence & Aerospace, Nammo AS og Chemring Nobel AS fra 2025 har kunnet søke om støtte til økt produksjonskapasitet, og til at regjeringen foreslår å tildele tilskudd til de tre aktørene i 2025, 2026 og 2027. Imidlertid er det i budsjettforslaget ingen omtale av en bredere tilskuddsordning som gjøres tilgjengelig for større deler av forsvarsindustrien, slik regjeringens s.k. veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien legger opp til og som regjeringen senest i september d.å. annonserte vil komme på plass i 2026. Det er sentralt å etablere en slik ordning, som også bedrifter i leverandørkjeden kan benytte seg av. Det haster med å få dette på plass for å motvirke flaskehalser i leverandørkjedene. FSi ber derfor komiteen medvirke til at det etableres en søknadsbasert ordning for støtte til økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien, med en ramme på minst 200 millioner kroner i 2026.