Vi viser til Prop. 1 S Kommunal- og distriktsdepartementet, Programkategori 13.70 kommunesektoren mv., kap. 571 Rammetilskot til kommunar, Programkategori 13.80 Bustad, bumiljø og bygg, kap. 581 Bustad- og bumiljøtiltak, kap. 585 Husleigetvistutvalet, kap. 2412 Husbanken. 

Mange norske husholdninger sliter økonomisk på grunn av høye renter og økte bokostnader. Huseierne mener det er viktig at budsjettforslaget bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet for norske boligeiere og husholdninger.   

Huseierne representerer vanlige boligeiere over hele landet. Vi er en uavhengig forbrukerorganisasjon uten politiske bindinger og jobber for alle som eier sitt eget hjem. Vi har 290.000 medlemmer som utgjør mer enn 10 prosent av alle landets husholdninger.   

Den norske boligmodellen, hvor folk flest får mulighet til å eie boligen sin, bidrar til mindre formuesforskjeller og mindre ulikhet. Huseierne mener eierskap til eget hjem er en viktig pilar i velferdssamfunnet.  

Huseierne er positiv til økningen i rammetilskudd til kommunene. Dette fører trolig til at presset på husholdningenes økonomi reduseres noe. 

Kraftig økning i boutgifter – vi bruker 32 % av inntekten på å bo  

Husholdningenes boutgifter har skutt i været de siste årene. I perioden 2020-2025 har bokostnadene for landets boligeiere økt med nesten 90 prosent. Siden 2017 er bokostnadene fordoblet.   

Det betyr at en husholdning med medianinntekt bruker 32 prosent av inntekten på bokostnader. I 2020 var dette 22 prosent.   

Dette er utgifter som boligeiere ikke kan velge bort, og prognosene viser at husholdningene kommer til å ha vedvarende høye bokostnader i årene fremover.   

Tallene kommer fra Bokostnadsindeksen som lages for Huseierne av Samfunnsøkonomisk Analyse. Bokostnadsindeksen viser hvor mye det koster å eie og bo i en standard enebolig på 120 m2, og inneholder rentekostnader, kommunale avgifter, vedlikeholdskostnader, energikostnader, eiendomskatt og forsikring.    

I arbeidet med statsbudsjettet er det viktig at man legger vekt på husholdningenes kostnadsutfordringer.  

Vann, avløp og overvann  

Det er særlig vann- og avløpsgebyrene av de kommunale avgiftene som tynger økonomien til husholdningene. Et enormt vedlikeholdsetterslep og nye rensekrav vil føre til at vann- og avløpsgebyrene kommer til å øke kraftig i årene fremover.  
Vedlikeholdsetterslepet innen vann og avløp fører til en kraftig kostnadsvekst for husholdningene. Vannforyning og avløp er kritisk infrastruktur. Huseierne mener det er et politisk ansvar å sørge for gode vann- og avløpstjenester til en lavest mulig pris.   

I tillegg til kostnader knyttet til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og løpende investeringer, er det tre andre forhold som ytterligere vil øke kostnadsnivået i vann- og avløpssektoren:    

• Nytt avløpsdirektiv fra EU vil påføre mange kommuner kostbare investeringer.    

• Statlig krav om nitrogenfjerning for å redde Oslofjorden, utløser store investeringer ved omlag 50 renseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt.   

• Varmere, våtere og villere vær vil utløse store investeringer i bedre overvannshåndtering.    

Huseierne savner at budsjettforslaget fra Kommunal- og distriktsdepartementet inneholder hvordan nasjonale myndigheter kan bidra og stille krav til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen av vann- og avløpstjenester og hvordan regjeringen vil følge opp anbefalingene i «Mulighetsstudie for VA-sektoren med samfunnsøkonomiske analyser» (Oslo Economics m.fl. 2022). Uten at staten tar en tydeligere rolle i hvordan vann- og avløpstjenestene skal organiseres og stiller krav til mer effektiv drift av disse tjenestene, frykter vi at gebyrveksten vil bli unødvendig høy og svært belastende for husholdningene i årene framover.  

Det samme gjelder overvannsgebyr som nylig har vært ute på høring. 

Fem utfordringer for norske boligeiere frem mot 2030  

Huseierne har identifisert fem tydelige utfordringer for boligeiere i de neste årene. Alle vil gi boligeiere økte kostnader og økte byrder. Derfor mener Huseierne det er viktig at disse utviklingstrekkene sees og løses i sammenheng.   

Den norske selveiermodellen er under press   

• Antall som bor i bolig eid av husholdningen er nå 81,6 %, det går sakte nedover.  

• Eierskap til bolig gir bedre helse, høyere utdanning og er utjevnende på formuesfordelingen.  

• Økte byrder på boligeiere vil bidra til å senke eierandelen ytterligere.   

 Bokostnadene stiger  

• Gjennomsnittlig bokostnad for en vanlig bolig på 120m2 er i 2024 på 200.000 kr i året  

• Dette er nesten en dobling siden den stabile perioden 2010-2020  

• Vann- og avløpsnettet står foran store investeringer som kan øke kostnadene kraftig  

 Usikkerhet om hvordan boligeiere skal gjennomføre energieffektivisering  

• Norge skal redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh frem til 2030  

• Vi har et mål om null-utslippssamfunn til 2050 gjennom klimaloven  

• Energieffektivisering er en smart, enkel og konfliktfri måte å spare strøm   

• Det er i dag ingen tiltak om hvordan vi skal få til energieffektivisering av norske boliger i stor skala  

• Vi behøver gode og enkle støtteordninger for å få med vanlige boligeier  

 Våtere og villere vær  

• Klimaendringene utløser behov for å tilpasse boligene til våtere og villere vær gjennom overvannstiltak, rassikring, flomsikring og tilpasninger på boligen.  

• Hvor kan vi bygge for å unngå fare for skred, flom og ras?  

• Hva gjør vi med boligene som allerede ligger i utsatte områder?  

• Forsikringsselskapene skaper usikkerhet om de vil forsikre alle boliger, og hvordan de vil prise de boligene som ligger mest utsatt til   

Innbyggerne blir eldre  

• Vi må få flere til å bo hjemme lenger, i løpet av de 10 neste årene blir det flere personer over 65 år enn barn og unge under 20 år  

• Boligene må tilpasses for at det skal være mulig  

• Det må utvikles alternative boløsninger for eldre innbyggere  

Heistilskudd 

Heistilskuddet bidro til flere eldre kunne bli boende lenger i sitt eget hjem og derved redusere kostnadene til pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Dessverre ble heistilskuddet avviklet i statsbudsjettet for 2023 og det er ikke lenger mulig å søke om tilskudd til dette formålet.    

Huseierne er skuffet over at forslaget til statsbudsjett ikke inneholder midler til heistilskudd.  Huseierne mener heistilskuddet bør gjeninnføres med en bevilgning på 60 millioner kroner i 2026 og og deretter en satsing på 250 millioner kroner over 10 år. Dette vil gi forutsigbarhet for ordningen.  

Husbanken 

Etter en økning i revidert nasjonalbudsjett, endte lånerammen til Husbanken på 32 mrd. kroner i 2024. Husbanken ga tilsagn for hele lånerammen i 2024.  

Lånerammen var 32 mrd. kroner i saldert budsjett for 2025. Den ble økt til 34 mrd. kroner som en ettårig økning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025. Regjeringen foreslår en låneramme på 32 mrd. kroner i 2026. Huseierne mener Husbankens låneramme bør økes. 

Husleietvistutvalget 

Huseierne er positive til at Husleietvistutvalget (HTU) foreslås slått sammen med Husbanken. Vi mener dette vil styrke saksbehandlingen og støtter dette.