Østlandssamarbeidets innspill ifm. budsjetthøringen i kommunal- og forvaltningskomiteen

1: Kritisk for kollektivtrafikken på Østlandet

Kollektivsektoren på Østlandet opplever nå en kraftig prisvekst. Nye kollektivanbud viser en kostnadsvekst på 30%, enkelte steder er økningen enda større. Dette medfører at kollektivtilbudene bygges ned samtidig som billettprisene må settes opp. Mange steder er situasjonen så alvorlig at kollektivtilbudene forsvinner. Spesielt utenfor byområdene ser man nå at det ikke er mulig å opprettholde gode kollektivtilbud med de konsekvenser dette har for pendlere, ungdom og befolkning for øvrig.

Det økende gapet mellom inntekter og kostnader medfører at det ikke lenger er mulig å nå nullvekstmålet, samtidig som ambisjonen om reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren ikke lenger vil være realistisk. Den krevende økonomiske krisen som kollektivtrafikken står i, burde derfor fått betydelig større oppmerksomhet i budsjettforslaget fra Kommunal- og distriktsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Østlandssamarbeidet ber derfor om at komiteen i sitt arbeid med budsjettet legger nødvendige føringer slik at rammebetingelsene for kollektivsektoren styrkes både på kort og lang sikt.

Det er positivt at man fra regjeringen har igangsatt et utredningsarbeid for å se nærmere på kostnadsutviklingen i kollektivsektoren og konsekvensene kostnadsøkningene har for fylkeskommune. Samtidig er det viktig å påpeke at nedbyggingen av kollektivsektoren på Østlandet allerede er i gang og at situasjonen er svært dramatisk.

Ved behandlingen av RNB før sommeren ble det tilført 500 mill. kroner ekstra til fylkeskommunene. Fordelingsnøkkelen som her ble benyttet gav dårlig uttelling for fylkeskommunene på Østlandet. Økte rammeoverføringer bør derfor knyttes til kollektivnøkkelen i inntektssystemet, og for å løse den akutte situasjonen bør det vurderes å sette av øremerkede midler til kollektivsektoren. 

Økte rammer er avgjørende for at fylkeskommunene kan opprettholde et forsvarlig kollektivtilbud i en tid der den økonomiske situasjonen er svært krevende for fylkeskommunene.

2: Fylkesveiene nedprioriteres
Regjeringens forslag til økonomiske rammer for fylkeskommunene i 2026 gjør det umulig å følge opp satsningen på fylkesvegnettet og å ta ned vedlikeholdsetterslepet. Det vises i denne forbindelse til Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036 der det ble varslet en økning på 1 mrd. kr i årlig gjennomsnitt i første seksårsperiode. Basert på informasjonen i budsjettproposisjonen fra Samferdselsdepartementet vil de faktiske tallene for budsjettåret 2026 være 700 mill. kroner lavere.

Østlandssamarbeidet er enig med KS i at det er god økonomi og god klimapolitikk å ta vare på eksisterende infrastruktur. Å la kritisk infrastruktur forfalle koster langt mer på sikt. Det er positivt at Regjeringen i budsjettet for 2026 prioriterer drift og vedlikehold, til bane, flomsikring og klimatilpasning. Det er imidlertid uheldig at denne satsningen kun omfatter statlig infrastruktur i og med at det fleste utfordringene knyttet til klimaendringer og beredskap gjelder både riks- og fylkesveinettet.

Østlandssamarbeidet ber derfor om at komiteen i sitt arbeid med budsjettet bidrar til at fylkesveier og riksveier ses i sammenheng og at rammebetingelsene harmoniseres. Det er i denne forbindelse verdt å fremheve fylkesveinettets betydning for å sikre fremkommelig for persontrafikk og næringsliv, i tillegg til at fylkesveiene har en viktig beredskapsfunksjon som omkjøringsveier for riksveinettet. En rekke fylkesveistrekninger med tilhørende broer er viktige for militær mobilitet og for tilgang til kritisk infrastruktur. 

Østlandssamarbeidet slutter seg til kravet fra KS om at fylkeskommunenes økonomiske rammer må forsterkes vesentlig dersom forventningene om et redusert vedlikeholdsetterslep, økt sivil og militær fremkommelighet og tilgang til kritisk infrastruktur skal styrkes.

Avslutningsvis anmodes kommunal- og forvaltningskomiteen om å se nærmere på fordelingsnøkkelen i inntektssystemet knyttet til tabell C Opprusting og fornying av fylkesvegnettet som har vært en del av rammetilskuddet siden 2014. Det vises i denne sammenheng til at ekspertutvalget i sitt forslag til inntektssystem for 2024 anbefalte å ta midlene ut av tabell C og fordele midlene etter ordinære kriterier. Dette bør nå følges opp for å sikre en riktigere og mer objektiv fordelingsnøkkel

....

Østlandssamarbeidet ble etablert i 1993 og er et politisk samarbeid mellom fykeskommunene på Østlandet.