Leieboerforeningens innspill til statsbudsjettet - kommunalkomiteen

Et statsbudsjett uten boligsosiale ambisjoner

Leieboerforeningen er landets eneste interesse- og medlemsorganisjon for leieboere. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 6500 medlemmer over hele landet. I fjor behandlet Leieboerforeningen 2400 saker på vegne av våre medlemmer, i tillegg til å gi gratis bistand til en rekke organisasjoner som bistår vanskeligstilte leieboere. Leieboerforeningen jobber for en rettferdig boligpolitikk for leieboere, og er blant annet opptatt av å løfte den boligsosiale politikken, å styrke leieboeres rettsvern, å fjerne skattediskrimineringen av leieboere og å styrke leieboeres posisjon i den boligpolitiske debatten. Leieboerforeningen er kritisk til dagens sammensetning av utleiere og mener at vi trenger flere ideelle utleiere, flere studentboliger og flere kommunale boliger. Vi mener at boligforsyning er et av våre viktigste samfunnsoppdrag og at vi derfor trenger en større andel langsiktige og stabile utleiere enn det vi har i dag.

Å være leieboer er en stressende tilværelse der botryggheten er lav.  Mange må flytte ufrivillig eller betale mer enn de har råd til, for boliger med lav standard. Leieboerforeningen har de siste årene opplevd stor vekst i medlemstallet, og hadde i 2024 så lang ventetid for å få juridisk bistand fra foreningen at vi var tvunget til å stenge for nye medlemmer. Samtidig opplever foreningen et stadig større boligpolitisk engasjement blant våre medlemmer og andre. Leieboere – og boligeiere – engasjerer seg for en rettferdig boligpolitikk som også hensyntar leieboeres behov for en trygg bolig til en overkommelig pris.

Regjeringen har tatt det økte konfliktnivået i leiesektoren på alvor i dette budsjettet, og Leieboerforeningen er glade for at drifttilskudd til leieboerorganisasjoner er foreslått styrket, og at Husleietvistutvalget også er styrket. Samtidig vil vi gjøre komiteen oppmerksom på at rettshjelpstiltakene som Jussbuss, JURK og flere andre, er foreslått kuttet i justisbudsjettet. Dersom dette kuttet blir stående, vil økningen i tilskudd til leieboerorganisasjoner og til Husleietvistutvalget ha liten effekt, fordi saksmengden da vil øke betraktelig.

Sju av ti leieboere svarer i vår medlemsundersøkelse at de har funnet feil og mangler i boligen etter innflytning. Mange velger å ikke si i fra til utleier, av frykt for å bli sagt opp. Leieboerforeningen har også hatt en økning i utkastelsessaker på 50 prosent, og på oppsigelser på 40 prosent det siste året. Mange av oppsigelsene kommer etter at leieboer har protestert på husleieøkning, og vi ser en klar tendens til at utleier sier opp leieboer på urettmessig grunnlag – for eksempel at utleier skal benytte boligen selv – for deretter å leie ut boligen på nytt til en høyere pris, uten selv å benytte boligen.
Leieboere opplever lav botrygghet og har høyere boutgiftsbelastning enn boligeiere. Antall langtidsleieboere har økt til 50 prosent – altså en halv million.

Leieboerforeningen har i lang tid påpekt utfordringene ved et lite regulert og underdimensjonert leiemarked. De siste årene har flere faktorer ført til en eskalering i utfordringsbildet på leiemarkedet. Noen av disse faktorene har vært vanskelige å forutse. Russlands angrepskrig på Ukraina og den påfølgende bosettingen av nærmere 100.000 ukrainske flyktninger i Norge, er et eksempel på dette. Rentekostnader og påfølgende byggestans er et annet eksempel. Flere store og mellomstore utleiere selger nå hele eller deler av sin boligportefølje i de største byene. Alle disse faktorene, og flere andre, har ført til et stort press på leiemarkedet. Prisene er høye, og det for få utleieboliger på markedet. Leieboere blir presset ut av hjemmene sine, eller de klarer såvidt å bli boende, men til en høyere pris enn tidligere. Vi har også sett en økning i bruk av midlertidige botilbud. Dette er svært urovekkende, og det tyder på at bostedsløsheten er i ferd med å øke.

Andre faktorer, slik som økt omfang av korttidsutleie og betydningen dette har for leiemarkedet, burde ikke komme som en overraskelse på noen. Selv om både de siste års rentehevinger og krigen i Ukraina er vanskelige å planlegge for, har det slått Leieboerforeningen hvor lite reaktive regjeringen har vært i møtet med denne sammensatte krisen på leiemarkedet.

• Den nye boligleieloven, hvis mandat er å øke leieboeres botrygghet, har gang på gang blitt utsatt.
• Regjeringen har nærmest ikke gjort noe for å istandsette kommunene til å bosette flyktninger Flyktningene har i stor grad blitt bosatt på det private leiemarkedet og i kommunale boliger, men med det resultat at presset på leiemarkedet har økt betraktelig og at andre vanskeligstilte presses ut
• Korttidsutleie har ennå ikke blitt regulert, og diverse forslag fra opposisjonen på Stortinget har blitt avvist
• Regjeringen har ikke økt bostøtten i takt med husleieøkningene
• Den boligsosiale strategien Alle trenger et trygt hjem ble avviklet i 2024, uten å bli erstattet med en ny strategi
• Den boligsosiale loven som ble innført i 2023 har ikke gitt tilstrekkelig med rettigheter til vanskeligstilte, og kommunene bruker ikke loven riktig

I regjeringens forslag til statsbudsjett ser vi at en gjeninnføring av tilskuddet til kommunale utleieboliger fremdeles er utelatt, til tross for at 90 prosent av landets kommuner melder om et behov for flere kommunale utleieboliger, og til tross for at Stortinget, KS, Kommunale boligadministrasjoners landsråd KBL, norske kommuner og ideelle organisasjoner på det boligsosiale feltet gjentatte ganger har pekt på behovet for denne ordningen. Vi er også skuffet over at bostøtten ikke økes i takt med de økende leieprisene. 

Den boligsosiale politikken i Norge er fullstendig feilet. Det er en tragedie for enkeltmennesker, for familier, for lokalsamfunn og for Norge som en velferdsstat. Trygge boliger for de som trenger det er essensielt politikk som vi må få ordnet opp i. Manglende prioritering av boligsosial politikk kommer til å koste samfunnet mye mer enn noen ekstra tilskuddsordninger hadde gjort.

Leieboerforeningen ber derfor Stortinget om å

• Gjeninnføre tilskudd til kommunale utleieboliger
• Nedsette et utvalg som gjennomgår den boligsosiale politikken
• Sette i gang arbeidet med en ny boligsosial strategi i tråd med OECDs toolkit
• Øke bostøtten i tråd med Bostøttealliansens anbefaling

Med vennlig hilsen Leieboerforeningen
 v/ Anne-Rita Andal