Innspill til statsbudsjett 2026 Familie og kulturkomiteen fra Pårørendealliansen

Pårørendealliansen representerer 49 medlemsorganisasjoner som favner et bredt spekter av pårørendegrupper i Norge, og uansett hvem man er pårørende til
Om lag 800 000 voksne står i en aktiv pårørendesituasjon, i tillegg til 150 000 barn og unge.

Den samlede innsatsen tilsvarer 140 000 årsverk – nær halvparten av all hjelp som ytes til pasienter og brukere.

Pårørendestrategien “Vi- de pårørende” 2021-2025 går inn i sitt siste år og selv om strategien i hovedsak favner inn under Helse- og omsorgsdepartement mener vi det er viktig å påpeke at god pårørendepolitikk handler om mer enn helsepolitikk. Barne og Familiedepartementet var også et av departementene som i sin tid underskrev strategien

Nasjonale pårørendeundersøkelser gjennomført av Helsedirektoratet i perioden 2021-2024 som et ledd i Pårørendestrategien, gir oss et godt grunnlag for å utvikle god pårørendepolitikk som ivaretar gode oppvekstmiljø, prioriterer forutsigbarhet og trygghet for familier.

Ut fra 2021-22 undersøkelsen vet vi nå hva foreldre til alvorlig syke barn sier at de trenger av støtte for egen del og fo familien. I 2022 fikk vi frem data om de unge pårørende,  de som står i mange overganger, og som å finne sin egen vei i livet med skole, utdanning, jobb og det sosiale, samtidig som de lever i familier som trenger deres hjelp og omsorg som unge pårørende. 

Det er en betydelig mangel på støtte og ressurser for pårørende i dagens system og særlig mangefult er det i et familieperspekti, der oppfølging skal gis i kommunen. Pårørende spiller en kritisk rolle i omsorgen for sine nærmeste, samtidig som mange pårørende, spesielt barn og unge, lever med skjulte omsorgsoppgaver.

Det bekymrer oss at pårørende ikke er nevnt i budsjettdokumentet til Barne- og familiedepartementet. Vi håper komiteen vil bidra til at deres situasjon og behov blir løftet frem.

BFD – Kap. 1.2 Barnevernet

Barn som er pårørende, er en særlig sårbar gruppe barn som lever med foreldre eller søsken med alvorlig sykdom, psykiske lidelser eller rusproblemer. Mange tar på seg omfattende omsorgsoppgaver og lever med belastninger som kan gi varige konsekvenser for helse, skole og deltakelse i samfunnet. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av dette er betydelige – det anslås at om lag 30 000 barn står i risiko for varig utenforskap på grunn av deres pårørendesituasjon. Barn og søsken som pårørende er også utelatt fra regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033).

Utfordringen forsterkes av at ansvaret skyves mellom departementer og direktorater: det vises til at BFD og Bufdir har hovedansvaret, mens det i praksis er barneansvarlig personell i helse- og omsorgstjenesten som skal følge opp disse barna. Uten tydelig finansiering, samordning og ansvar faller mange barn mellom stolene.

Merknad:

Vi ber komiteen sørge for at Bufdir får et klart mandat om at de også har ansvaret for barn og unge som pårørende. Dette må reflekteres i det arbeidet de gjør slik at systemet ikke forblir fragmentert.

BFD - Kap. 842 Familievern - Familievernkontorene som ressurs i pårørendearbeid

Familievernkontorene er en underutnyttet ressurs i kommunenes pårørendearbeid. I en tid der samfunnet blir stadig mer avhengig av pårørendes innsats, bør eksisterende tjenester brukes bedre. Vi mener det er nødvendig å revurdere mandatet til familievernkontorene for å sikre en helhetlig familietilnærming.

Ved å inkludere familievernkontorene mer aktivt, kan pårørende få bedre støtte og veiledning. Kontorene bør få et tydelig mandat til å hjelpe og gi råd til familier som står i krevende omsorgssituasjoner.

Merknad:

Mandatet for familievernkontoret bør revideres med et tydelig mandat til å hjelpe og gi råd til pårørende og familier.

KUD – Kap. 1.2

Da en av regjeringens hovedprioriteringer for kultur- og likestillingspolitikken er å trappe opp arbeidet for likestilling og mot diskriminering på alle samfunnsområder, vil vi gjøre komiteen oppmerksom på at regjeringen nå opphever anmodningsvedtak nr. 147/23:

«Stortinget ber regjeringa gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra seg økonomiske problemer eller falle ut av arbeidslivet.»

Grunnlaget for beslutningen om å oppheve vedtaket hevdes å være at forskning ikke gir grunnlag for å si at pårørende pådrar seg økonomiske problemer eller faller ut av arbeidslivet.

Dette er i så tilfelle en svært snever tolkning av det aktuelle forskningsgrunnlaget. De nasjonale pårørendeundersøkelser viser at 34 prosent opplever at rollen påvirker arbeidssituasjonen, og 10 prosent har redusert stilling eller sluttet i arbeid som følge av omsorgsansvaret. Menon Economics anslår at dette utgjør et tap på om lag 15 800 årsverk årlig.

Merknad

Pårørendealliansen ber familie- og kulturkomiteen følge med på dette arbeidet i et likestillingsperspektiv, da det særlig er kvinner i lavtlønnsyrker og i turnus og skiftyrker, som også tar mye pårørendeomsorg. Det er de som trenger forbedringer mest 

Vi håper komiteen tar disse merknadene i betraktning når de vurderer forslaget til statsbudsjett for 2026. Pårørendealliansen står klar til å bidra med ytterligere informasjon og samarbeid for å sikre at pårørende i alle aldre og deres behov blir ivaretatt på best mulig måte.

For Pårørendeaalliansen, Anita Vatland , generalsekretær