Vi takker for muligheten til å gi innspill. 

Voksne for Barn er en ideell bruker- og medlemsorganisasjon som jobber for at alle barn og unge skal ha en god psykisk helse og en god og trygg oppvekst. Vi jobber for å bedre barns psykiske helse og oppvekstsvilkår blant annet gjennom våre skoleprogrammer for psykisk helse og livsmestring, gjennom tiltak for barn som pårørende og for barn i barnevernet, og gjennom arbeid rettet mot foreldre og andre omsorgspersoner som arbeider med og for barn. Vi bidrar til at stemmene til brukere og pårørende generelt, og barn og unge spesielt, blir hørt, blant annet gjennom våre tiltak ROM, Ungt nettverk og Ungdomspanelet.

Innspill til BFD kap. 845, post 70: Prisjustering av barnetrygden

Vi ønsker spesielt å adressere viktigheten av å prisjustere barnetrygden, som et av de viktigste virkemidlene samfunnet har til sin disposisjon i kampen mot familiefattigdom.

Vi setter pris på regjeringens tiltak for å bedre en alvorlig situasjon. Det er svært positivt at regjeringen i flere omganger har økt barnetrygden. Tall fra SSB tyder som kjent på at dette kan ha bidratt til å redusere andelen barn som vokser opp i fattigdom. Det er imidlertid behov for stadig satsning hvis vi skal komme nærmere det som må være vårt soleklare mål, nemlig at ingen barn i Norge skal vokse opp i fattigdom.

Det er desto mer uheldig hvis barnetrygden ikke økes i takt med prisutviklingen i statsbudsjettet for 2026. Det vil i praksis bety at vi neste år vil oppleve en ny svekkelse av barnetrygden, og at nedgangen i andelen barn som vokser opp i fattigdom, igjen vil risikere å øke.

Vi er derfor skuffet over at regjeringen ikke har foreslått en prisjustering. Vi er også skuffet over at dette spørsmålet stadig skal være gjenstand for årlige forhandlinger, i stedet for at det etableres en fast, forutsigbar og fornuftig ordning for årlig justering.

Beregning av sosialhjelp

Vi reagerer sterkt på at regjeringen går inn for at barnetrygden skal regnes som foreldres inntekt ved beregningen av sosialhjelp. Som mange andre har vi lagt til grunn at det endelig var knesatt et prinsipp om at barnetrygden skulle være unntatt. Grunnleggende prinsipper som dette, av direkte betydning for utsatte familiers økonomi, bør ikke være gjenstand for stadige endringer.

Både kortsiktige og langsiktige skadevirkninger av familiefattigdom

For mange norske barn har fattigdom blitt en varig del av oppveksten, med både kortvarige og langvarige skadevirkninger for deres livskvalitet og psykiske helse. En viktig del av grunnlaget for vårt engasjement i dette spørsmålet, er innspillene fra Ungdomspanelet vårt, som består av ungdommer som gjerne har opplevd en del utfordringer i livet. Det omfatter egenerfaringer med familiefattigdom.

Familiefattigdom handler om en oppvekst hvor barn mangler det mange andre barn tar for gitt, som mat, klær og tilgang på fritidsaktiviteter. Det handler om opplevelser av både utenforskap og skam som barn og unge burde være spart for. Og det handler om å se sine foreldre i en hjelpeløs situasjon, eventuelt oppleve at foreldrenes kapasitet til å utøve foreldrerollen reduseres av løpende bekymringer for de daglige behov. Som ungdommene i Ungdomspanelet vårt har uttalt:

«Når man vokser opp med lite penger, og blir plukka på på grunn av det, gjør det noe med hvordan man tenker om seg selv.»

«Ikke ha de samme fritidstilbudene, klærne, maten i kjøleskapet eller elektronikken. Alt i dagens samfunn koster penger, og mangel på midlene som mange andre har, gjør at man havner utenfor som fattig. Man går glipp av så mye som lavinntektsfamilie, man går glipp av viktige deler av barndommen – og voksenlivet.»

«Det å vokse opp i en lavinntektsfamilie preger barn på kort og lang sikt. De kan slite på skolen, som da påvirker muligheten til å få utdanning og jobb. Helsa kan bli dårligere, astma og allergier kan utvikles av dårlige boforhold.»

«Du har ikke mulighet til å delta på alt andre gjør. Og man har ikke økonomiske midler nok til å takle hverdagen.»

«Man havner utenfor, både på skolen og sosialt. Man kan ikke være med på de samme tingene som andre, og får ikke de samme klærne.»

«Må nedprioritere sunn mat fordi det er dyrt. Det går ut over skoleprestasjoner og alt.»

Spesielt dyrtiden innebærer en langvarig krise for mange familier som på ingen måte er over. Den norske velferdsstaten er utviklet for å sikre at alle mennesker i dette samfunnet skal ha både økonomisk trygghet og verdighet. Når mange barn i dag ikke opplever den tryggheten og verdigheten, har vi mislykkes.

Vi bemerker samtidig at det er bred støtte i befolkningen til sterkere tiltak mot familiefattigdom. En undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Voksne for Barn (2022) viser at hele 90 prosent av befolkningen er enige i at «politikere må prioritere tiltak for å bekjempe barnefattigdom i Norge».

Konklusjon

Vi støtter dermed Redd Barnas forslag til budsjettendring og merknader:

• Budsjettendring: Prisjuster barnetrygden for alle barn i tråd med konsumprisindeksen. Øk budsjettposten med 570 millioner kroner i 2026 (BFD kap. 845, post 70).
• Merknad: Sikre at barnetrygden forblir en universell ytelse som ikke avkortes mot sosialhjelp.
• Merknad: Lovfest automatisk årlig prisjustering i takt med KPI for å hindre verdifall over tid og sikre familiene forutsigbarhet.

Omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere

I likhet med Redd Barna ber vi om umiddelbar start av overføring av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet, som et vesentlig og nødvendig tiltak for å bedre omsorgen for barn i en svært sårbar situasjon. Vi støtter Redd Barnas forslag til budsjettendring og merknad: 

• Budsjettendring: Igangsette en gradvis overføring av omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige til barnevernet. I 2026, overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere opp til 16 år til barnevernet. (overføre milder fra Kap, 490 post 21 til BFD Kap 856, post 01)
• Merknad: Utvikle en opptrappingsplan for å sikre at omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere overføres til barnevernet innen tre år. (BFD Kap 856, post 01)

Vi takker igjen for anledningen til å gi våre synspunkter.