Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende bygde- og kulturorganisasjon av og for ungdom, som arbeider for levende bygder over hele landet og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Organisasjonen skaper sosiale møteplasser for ungdom på bygda. NBU har over 7500 medlemmer fordelt på omtrent 100 lokallag i totalt 11 fylkeslag. 

Kap. 1541 post 60. Breibandutbygging 

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 foreslås det å redusere støtten til bredbåndsutbygging i områder uten kommersielt grunnlag fra om lag 415 millioner kroner i 2025 til 34 millioner kroner i 2026. Dette er et kutt på over 90 prosent. 

Finansministeren har begrunnet kuttet med at vi er nå på 99 % bredbåndsdekning i Norge og at den siste prosenten er ekstremt dyr. Det er imidlertid viktig å påpeke at denne dekningen gjelder 100 Mbit/s, ikke 1 Gbit/s som er statens eget mål innen 2030. 100 Mbit/s i dagens digitale samfunn er steinalderhastighet. 

Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har 96,2 % av husstandene i Norge tilbud om 1 Gbit/s. Det betyr at nær 100 000 husstander, hovedsakelig i distriktene, fortsatt står uten dette tilbudet. Nkom anslår at det vil koste rundt 12,4 milliarder kroner å nå full dekning, hvorav 9,6 milliarder kroner må være offentlig støtte. 

Vi stiller spørsmål ved hva regjeringen mener med at andre tiltak enn klassisk bredbånd skal kunne bidra til nå målene. I budsjettet finnes det ingen konkrete midler eller satsinger på alternative løsninger som 5G eller satellitt. Det betyr at det hverken satses på fiberutbygging eller andre reelle alternativer, og at mange bygder dermed blir stående uten høyhastighetsnett i overskuelig framtid. 

Å kutte i støtten nå, mens vi fortsatt har flere titusen husstander uten høyhastighetsnett, betyr i praksis å gi opp statens eget mål om 100 % dekning innen 2030. Dette er ikke bare et teknologisk spørsmål, men et distriktspolitisk ansvar. Bredbånd er nødvendig infrastruktur på linje med strøm og vei. 

Uten høyhastighetsnett mister ungdom i distriktene muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Det handler om å kunne studere digitalt, drive næring, ha hjemmekontor og delta i organisasjonsliv. Når staten trekker seg ut, blir det ungdommen og bygdene som taper. Skal vi ha bosetting og levende lokalsamfunn i hele landet, er det staten som må ta ansvaret for å sikre digital infrastruktur til alle. Ikke bare der det lønner seg kommersielt. 

Norges Bygdeungdomslag ber derfor kommunal- og forvaltningskomiteen om å: 

• Reversere kuttet i bredbåndsstøtten og opprettholde minst 2025-nivået på 415 millioner kroner. 

• Sikre framdrift mot målet om 1 Gbit/s til alle innen 2030, i tråd med regjeringens egne målsettinger. 

• Kreve at regjeringen konkretiserer hvilke andre tiltak som skal sikre høyhastighetsnett i distriktene, og at dette følges av faktiske bevilgninger. 

Kap. 1142 post 60. Tilskudd til veterinærdekning 

I AP-regjeringens forslag til landbruks- og matbudsjett for 2026 er det satt av totalt 207 millioner kroner til veterinærdekning. Norges Bygdeungdomslag mener satsingen på veterinærdekning og veterinærberedskap er altfor svak, særlig i et år som regjeringen selv har kalt totalberedskapsåret. Økningen på 2,6 prosent fremstår i realiteten som en nedgang, ettersom den ligger under forventet prisvekst. Stimuleringstilskuddet dekker under 40 prosent av kommunenes behov. Når kommuneøkonomien er presset, må staten ta et større ansvar i å bistå kommunene i å svare opp en lovpålagt oppgave, og sikre et landsdekkende veterinærtilbud. Vi mener derfor at tilskuddet bør økes til det som er omsøkt av kommunene, slik at veterinær tilstedeværelse i hvert vaktdistrikt sikres. 

Regjeringen foreslår at inntil 4 millioner kroner av stimuleringsmidlene settes av til tiltak for å bedre tilgangen på veterinærtjenester i distriktene. Dette innebærer en reduksjon på 1 million kroner sammenlignet med 2025. Blant annet Mentorprosjektet finansieres gjennom denne ordningen. Prosjektet med veterinær mentorordning har vært en suksess som har bidratt til å styrke veterinærdekningen i distriktene. Flere kommende og nyutdannede veterinærer har fått erfaring med ordningen og produksjonsdyrpraksis. Pilotprosjektet må nå videreføres som en fast ordning på statsbudsjettet. Norges Bygdeungdomslag ber om at det settes av de nødvendige 7 millioner på statsbudsjettet for å styrke og videreføre ordningen. 

Samtidig foreslås det ingen økning i antall studieplasser ved Veterinærhøgskolen (NMBU). Det mener vi er uheldig. Behovet for veterinærkompetanse, spesielt innen produksjonsdyr, er økende, og flere studieplasser er helt nødvendig for å møte framtidens behov for både rekruttering, dyrevelferd og den totale beredskapen. 

Manglende veterinærdekning kan få alvorlige konsekvenser for både bondevelferd, dyrevelferd, dyrehelse og den nasjonale veterinærberedskapen. Dersom kommunene i en presset økonomisk situasjon ikke klarer å rekruttere nok veterinærer, vil det føre til en betydelig belastning på dem som allerede inngår i vaktordningen. En robust veterinærberedskap er en viktig investering i samfunnet og utgjør en sentral del av Norges totale beredskap. 

Norges Bygdeungdomslag ber derfor kommunal- og forvaltningskomiteen om å: 

• Øke tilskuddet til det som er omsøkt av kommunene, slik at veterinær tilstedeværelse i hvert vaktdistrikt sikres. 

• Sette av de nødvendige 7 millioner på statsbudsjettet for å styrke og videreføre mentorordningen. 

• Øke antall studieplasser ved Veterinærhøgskolen.